Er jeg den eneste her som bare skal ha ett barn?

[Anonym bruker]

Bare lurer, ser ut som om at alle er gravide eller ønsker å bli det ;-)

[pøber´n & je]

Neida, du er ikke den eneste.

Je ska heller ikke ha flere (sånn som det er nå iallefall).

 

[Anonym bruker]

Du er sikkert ikke den eneste. Jeg har selv to, og har venner med 1, 2, 3 og 4 barn. Men jeg er selv enebarn (har stesøsken som jeg ikke er oppvokst sammen med), og vet hvor ensomt det er. Det å ikke ha søsken har vært et stort savn hele barndommen.

[Anonym bruker]

Vi skal også bare ha ett barn.

Alt dette pratet om at barnet må jo ikke vokse opp som enebarn/må jo få søsken osv. er noe stort tull.

Dette er opp til hvert enkelt foreldrepar å velge, ingen andre skal blande seg inn i det.

Vi koser oss sammen med tulla vår!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig at man ikke skal legge seg borti hva andre velger, men når noen faktisk legger ut et spørsmål på en nettside, må man da få lov til å komme med synspunkter?????

 

Jeg er oppvokst uten søsken - har savnet søsken hele livet. Det må da være lov å si?

 

 

[Anonym bruker]

Selvfølgelig koser DERE dere sammen med tulla deres, men når hun blir eldre kommer hun til å se vennene sine ha søsken å leke med og være sammen med på ferie og hun kommer til å synes det er trist at hun ikke har egne søsken... Vet det av egen erfaring og andres... Det er jo egoistisk å bare si at "vi er så glad i jenta vår og har det så fint og hun lider ingen nød" - alle barn trenger søsken, trenger å bryne seg på noen... Men det er MIN mening )

[Anonym bruker]

Hmm. nå er det jo ikke alle som har mulighet til å få mer enn ett barn da ;-)

 

Hvorfor trenger barn egentlig søsken å bryne seg på? Hvis de er i barnehage og kanskje reiser på ferie sammen med venner av familien som også har barn. Da vil de jo omgås andre barn som de kan bryne seg på?

 

[Anonym bruker]

Ja, for det er jo det samme som å dele hus og liv med en søster/bror?

Det er jo ikke bare snakk om å bryne seg på, men å være en del av en familie.

 

Jo eldre man blir jo mer setter man pris på søsken. Tror kanskje den egentlige grunnen er at mange synes det er for mye slit og arbeid å ha to. I tillegg til at det koster jo en del å ha barn.

[Anonym bruker]

Har foreløpig ikke planer om noen flere, men ville synes det var trist om lillegutt ikke fikk noen søsken noen gang. Det er veldig fin støtte i det å ha søsken. Jeg vet at mange enebarn kan føle seg ensomme. (Ja, så vel i barnealder som i voksen alder). Søsken er jo noe helt spesielt. Venner kommer og går, men søsken er alltid der.... Når foreldrene dør, står et enebarn helt alene igjen....

 

Jeg synes dette er noe man bør tanke på.

 

Fælt å være så brutal, men uansett hvordan man vrir og vender på det, er det et egoistisk valg av foreldre å ikke la barnet få søsken. Det er foreldrene det passer best for å ha ett barn..., ikke barnet... (I motsatt fall snakker vi i så fall i helt spesielle tilfeller.)

 

 

[pøber´n & je]

Grunnen te at je bare ska ha en (trur je), er at je er aleine medn.

Je orker ikke å bli aleine med to eller flere.

Hvis je ska ha flere, må je jo ha meg en kjæreste da, og sånn som det ser ut nå, kan det ta veldig langt tid før det skjer.

Og je ska også væra veldig sikker på den je evnt bler sammen med, sånn at je ikke bler aleinemor at.

Og innen je finner meg non som klarer å leve med meg, og je leve med han, kan je væra for gammal te å få flere.

 

Han har foresten to halvbrødre, og kjenner je denna faren rett, kan det hende at det dukker opp non te.

Så han er jo ikke helt aleine da.

[Gjest]

Jeg er enebarn,og må si jeg har savnet søsken i barndommen,og vil derfor ikke at min gutt derfor skal bli enebarn.

Jeg ser heller ikke frem til den dagen foreldrene mine blir gamle,og etter hvert dør,og jeg står igjen helt alene,og med alt ansvaret.

 

Men,jeg har alikevel full forståelse for de som ikke kan få,eller velger å få et barn.Det kan være mange forskjellige grunner til det.

 

Og jeg har nå hatt en fin og god oppvekst alikevel,selv om jeg har vært alene:o)

[Anonym bruker]

Jeg er også vokst opp som enebarn og ville at mine unger skulle ha søsken, iallefall skulle vi forsøke. Savnet ikke egentlig søsken i barndommen, like mye som jeg savner det i voksen alder. Nå har jeg to halvsøstre, som begynner å bli store, og jeg er så takknemlilg for at jeg har dem. Det er fint med venner, men spesielt med søsken. Jeg kunne godt tenke meg en stor familie med 3-4 barn, men etter 2 stk så ser jeg at vi ønsker å stoppe og bare nyte tiden med de vi har. Selv om det til tider er hardt, er jeg glad vi har to og at de har hverandre.

[gerdliv]

Vi har en fantastisk liten jente, og hun kommer til å forbli enebarn.

 

Hvorfor? Både jeg og barnet holdt på å stryke med under fødselen, og hverken jeg eller pappaen tør eller vil gå gjennom det der en gang til.

 

Egoistisk? Nei, jeg tror faktisk det er bedre for jenta mi å beholde mamman sin noen år til. Vi får bare sørge for at hun har nær og god kontakt med andre barn som hun vokser opp sammen med.

[Leetha]

Det er jo litt forskjell på å bare si at nei, vi skal bare ha ett barn uten grunn enn du som nesten døde. det er da mer forståelig da. Det folk kansje mener er egoistisk er at de som velger å bare få et barn uten noen grunn for det.

jeg er veldig lykkelig at jeg i det hele tatt kunne få en herlig gutt, men så klart jeg ønsker et søsken for han.

 

nå veit jeg ikke grunnen for alle hvorfor de ikke vil ha mer en en, men jeg selv synes søsken er topp!!

[mammmamia **]

Ooops, så nå at jeg hadde kommet borti anonymknappen... Mener selvsagt ikke at de som bare kan få et barn av ulike grunner ikke vil barnet sitt det beste! Men mange kan få flere barn, men rett og slett velger det bort, og det synes jeg er galt og egoistisk...

[*trinity*]

Måtta bare si at jeg digger når folk skriver slik dialekt :-) Fortsett med det!!!

 

Selv har jeg akkurat kommet hit til 2-3 år og vi har vel falt ned på å prøve å få en til. Men det er ingen selvfølge. Det er bedre at mamma og pappa har det bra enn at foreldrene er utslitte og kanskje ender opp med å gå fra hverandre, enn å måtte sørge for søsken...

[Anonym bruker]

jeg respekterer folk som bare ønsker 1 barn, men jeg ønsker meg flere. Håper faktisk å få positiv test neste uke....

 

jeg har alltid sagt at så lenge det er opp til meg å bestemme så vil jeg ha 2 eller 3 barn. Om du sliter deg ut med 3 barn så er det mye din egen feil... Jeg er av den oppfatningen at det som sliter mest er når ungene blir så store at de skal på både den ene og andre fritidsaktiviteten. Både jeg og min mann har (etter å ha prøvd ut mange aktiviteter) funnet ut rett før ungdomsalderen hva vil vil gjøre. Med litt press fra foreldrene våre. Heller en aktivitet som du vier deg helt til enn 15 som du bare gjør halvveis. (Det er nok grunnen til at vi også har uten videre press fra foreldre -oppnådd flere premier i mesterskap begge to. Vi har aldri blitt presset til noe annet enn å fullføre ut sesongen!) Det er det jeg mener sliter ut foreldrene. 3 unger som skal på aktiviteter hver ettermiddag, og på død og liv MÅ kjøres på aktivitetene, OG de som begynner med aktiviteter når ungene er 2-3 år gamle. Det mener jeg de ikke har behov for om de går i barnehage. Jeg mener 2-3 åringer har behov for å være med andre unger, ikke nødvendigvis gå på turn eller sangkor.......

 

I tillegg så er min samboer enebarn, og om det en eller annen gang blir slutt mellom oss (håper ikke det) skal jeg IKKE forelske meg i et enebarn igjen. Det følger for mye bakdeler med det. Jeg vil være en kjæreste og ikke ei mor som skjemmer ut ungen sin....

 

I tillegg så er min samboer blitt veldig glad i min familie, han sier det er den eneste familien han har. Han har ikke savnet søsken i oppveksen, men jeg tror han gjør det nå i voksen alder.

 

en annen ting som er fordel med søsken er at man har noen å leke med i ferier, helger og på hytta /campingvogna/båten....

 

Jeg personlig ser mange fordeler med søsken, og mindre fordeler med å være enebarn...

 

 

**ønsker flere barn**

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst som enebarn, men har stesøsken jeg har blitt kjent med som voksen. Jeg har ikke savnet søsken og mine stesøsken er som venner, ikke søsken. Jeg skal kun ha ett barn. Mannen min har søsken, men han synes også det er greit med ett barn. Det passer oss best. Vi har veldig mange rundt oss, mange andre som har enebarn. Vi har barn på overnatting hos oss og tror ikke det vil bli et savn med søsken. Vårt barn vil alltid ha et godt nettverk rundt seg.

[Frk. Fjas]

Neida, du er nok ikke den eneste! Vi har en fantastisk morsom, gløgg og søt jente på alle måter, men hun er ganske intens, og har i grunn vært det siden hun ble født, så inntil videre (og kanskje for alltid) har vi mer enn nok med den ene vi har. Kan jo legge til at spedbarnstiden, og tiden frem til 1,5-års alder var ille, så akkurat nå frister det ikke i det hele tatt med flere barn, og mannen min er i alle fall ikke klar for flere små.

 

Vi har heller ikke økonomi til flere med det første, siden jeg jobber frilans og nettopp har stertet opp for meg selv, så inntil videre forblir vi tre :-)

[Frk. Fjas]

Må bare føye til at jeg synes det er direkte frekt å påstå at det er egoistisk å bare få ett barn- hvorfor det?! For meg blir det helt feil å få flere barn bare fordi det eksisterende barnet skal få søsken! Alle har ulike grenser for hva de takler, og om noen føler at de har mer enn nok med det ene barnet de har, ja da synes jeg at de skal få lov til å stoppe der, uten at omgivelsene skal presse dem til å skaffe søsken til eldstemann. Vi har som sagt en datter som til tider sliter oss helt ut, så akkurat nå har vi ikke kapasitet til flere barn, verken psykologisk, fysisk og økonomisk. For oss er det viktigere at mor og far har overskudd slik at de kan ta seg av barnet på en god måte, enn at barnet skal få søsken. Datteren vår går i barnehage, hun er ofte på besøk hos venner og hos besteforeldre, der hun møtter søskenbarna sine, og i tillegg er hun mye ute og leker på diverse lekeplasser rundt om i byen, så sosial stimuli får hun i alle fall nok av. Vi har tatt vårt valg, og det forventer jeg å bli respektert for, og så kan andre få så mange barn de vil for min del.

[Anonym bruker]

Du var den første som sa det jeg hele tiden har tenkt. Jeg skal nemlig bare ha ett barn, og det har jeg fått. Hvorfor syns jeg egentlig er min sak. Det er jo faktisk ganske så frekt å spørre om hvorfor. Akkurat som at det er ganske så frekt å spørre om "du ikke snart skal ha barn". Det med å få barn er faktisk veldig privat.

 

Dere som sier at vi er egoistiske vi som bare vil ha ett barn, men at det er greit hvis det ligger en alvorlig "greie" bak, vil dere da at vi skal "forklare oss" for å slippe å bli dømt som egoistiske?

Det føler jeg ingen plikt til, men jeg håper kanskje at jeg kan få lov til å ha tatt mitt valg uansett hva som ligger bak og bli respektert for det....

 

Bare litt synspunkter fra meg etter å ha lest litt her.

 

Og ja, jeg har fått veldig mange kommentarer som faktisk har vært sårende og dømmende fra folk som ikke har noe med hvor mange barn jeg og min mann velger, eller ikke velger å få.

 

Kanskje det er lurt å tenke over hva man sier til andre om det med å få barn?

 

[Anonym bruker]

Sier du da at man ikke er del av en familie hvis man ikke har søsken?

[Anonym bruker]

Det er ikke alle som legger inn et husmorliv, det er tidkrevende med barn og man kan ikke produsere dersom man ikke har tid til å følge opp alle barna. Det er nok av A4-damer her inne, noen velger å fortsette karrieren sin, livet sitt og har det supert med ett barn. Noen kan av medisinske årsaker ikke få flere eller vil gjennomgå farer for å få ett barn til.

 

Er det bare ressurssvake som spør eller er det mødre med heimen full? Ungene trenger så absolutt ikke å bli ensomme, det kommer helt an på foreldrenes nettverk det. Like dumt å si at de vil bli ensomme som å påstå at barn med flere søsken ikke får venner i voksen alder, for de har ikke måttet sosialisere seg med omverdenen når de bruker tid på alle søsknene.

[Anonym bruker]

Man er egoistisk hvis man velger å ikke få barn, man er egoistisk hvis man får bare ett barn og hvis man skulle få for mange så er man medlem av en sekt eller noe sånn. Hvis man ikke har villa volvo og vovv vovv så blir man sett rart på.

[Leola]

Jeg vil har flere barn av 2 grunner:

 

1: De 2 søskene min er 8 og 10 år eldre, og når jeg var liten ble jeg litt som enebarn og de unner jeg ingen.

 

2: Nå når jeg er eldre og har barn som er like gamle som dem har vi fått et kjempebra forhold, finner på kjempemye sammen, og synes det er trist å tenke på om vi ikke skulle ha hverandre.