gravid etter 4 ufrivillige aborter

[kn71]

Hei!

Jeg vil svært gjerne høre fra dere som har opplevd multiple aborter, spesielt blighted ovum og høre om noen har lykkes i å bli vellykket gravide etter dette.

Jeg hadde 4 aborter i løpet av halvannet år (2002-2003), hvorav to SA og to diagnostiserte blighted ovum med påføgende utskrapning. Ble utredet for habituell abort i 2003 uten noen særilge funn bortsett fra en liten sammenvoksning i øvre høyre hjørne av livmoren som ikke har noen betydning. Alle hormonprøver, blodprøver, kromosomprøver etc. er normale. Forholdet til min daværende samboer gikk i oppløsning omtrent på samme tid som utredningen fant sted.

 

Nå er jeg imidlertid nygift, klar for å prøve igjen og jeg testet positivt i dag 3-4 dager før ventet mens! Vi har vært uten prevensjon ganske mange mnd, men et eller annet sa meg at nå at jeg var gravid, og derfor tok jeg testen selv før ventet mens. Glad og livredd. Alle mine aborter startet med brunlig utflod og fant sted mellom uke 7 og 10, så det blir vanskelige uker fremover nå....

 

Vil gjerne komme i snakk med andre som har opplevd lignende ting, både på godt og vondt. Trenger noen å snakke med, da ingen i min bekjentskapskrets har opplevd flere aborter. Alle mine venninner har nå barn i fleng, og jeg må si jeg føler meg litt utenfor og ikke minst begynner å bli redd at jeg er for gammel. Heldigvis har jeg en forståelsesfull mann som vet alt om min situasjon og er inneforstått med at vi kanskje ender opp med å måtte adoptere barn. Jeg syntes det var så utrolig tungt med de 4 abortene, at hvis det nå begynner på igjen med aborter tror jeg ikke jeg orker 4 til...

 

Håper å høre fra noen av dere!

 

 

[motherO]

Hei og gratulerer så mye med graviditeten! Kanskje det er denne gangen det faktisk går bra!! Jeg har opplevd hele 5 ufrivillige aborter etter at jeg fikk førstemann uten problemer. Alle mine aborter skjedde mellom uke 8-11. De to første har jeg ikke så mye kontroll på, da de bare skjedde uten særlig oppfølging. Men de 3 siste skjedde selv om jeg var utredet for habituelle aborter og fikk medisiner i de 2 siste. Det ble funnet på utredning at jeg måtte gå på blodfortynnende medisin i svangerskap da jeg er i risikosonen for å utvikle blodpropp i morkaken, med påfølgende næringsstopp og fosterdød som følge. Men, selv om jeg hadde vært på tidlig ultralyder både i uke 6, 7, 8 etc og alt så bra ut - hendte det altså at jeg likevel mistet. Dvs hjertet sluttet å slå rundt uke 8 og jeg måtte til utskrapning. Jeg gikk vekselsvis på både progesterontilskudd (Crinone) og Pregnylsprøyter (halmstrå) både alene og samtidig som jeg gikk på blodfortynnende midler. Jeg hadde tett kontakt med Ullevål og en annen spesialist på Omnia. Alt burde ligge til rette for at ting skulle gå bra og så skjedde det likevel gang på gang. Noen av abortene var kanskje pga blodpropp i morkaken (før blodfortynnende medisin) og andre var kanskje genfeil selv om jeg gikk på "alt". Kjempefrustrerende og veldig, veldig trist og tung tid. Vi holdt på i over 2 år med dette. Etter den 5 aborten sa jeg stopp. Men, så når kroppen igjen kom seg fysisk begynte vi likevel å snakke om å prøve bare en aller siste gang. Hadde jeg mistet så mange ganger, greide jeg vel en gang til....høres fryktelig ut, men man kapsler vel inn følelsene for å kunne fungere i en slik ekstrem situasjon som dette har vært. Enden på dette lange svaret blir altså dette...vi prøvde igjen en aller siste gang, jeg gjorde alt etter "boka" denne gangen også - medisiner fra positiv test etc. Oppfølging med tidlig ultralyd for å se (og få den ventede beskjeden i uke 8)....MEN under over alle under, alt gikk bra hele veien, bare positive meldinger på ultralyd etc. Nå sitter jeg i uke 27 med en sparkende jente i magen og det ser faktisk ut til at det går bra denne gangen!!! Så, det går an - selv om både troen og håpet om at det skulle lykkes var blitt borte hos meg underveis. Nå tør jeg (snart) tro på at sønnen vår skal bli storebror i oktober :-D

Nå er jo du gravid igjen så du trenger ikke ta stilling til om du vil prøve en gang til eller ikke, men det kan faktisk hende at det gjør det!! Ønsker deg all mulig lykke til og krysser fingre for at det skal gå bra for deg. Ville bare fortelle deg at det finnes håp, selv når alt ser beksvart ut. Du er jo allerede godt på vei denne gangen i og med at du allerede er gravid :-D

[Gjest]

Hei.

 

Først må jeg få gratulere deg med graviditeten!

 

Jeg har vært gjennom tre ufrivillige aborter det siste året. Hadde først en SA i uke 7. Deretter en MA i uke 16 (fosteret døde i uke 11). Dette var egentlig et tvillingsvangerskap, men det ene egget utviklet seg ikke, mens det andre da endte i MA. Hadde en ny SA nå i vår. Vi har nå hatt en lang pause fra alt babaystyr. Tror jeg trengte det både fysisk og psykisk.

 

Nå er jeg imidlertid gravid igjen! Skjønner godt at du er redd for å abortere igjen. Selv er jeg livredd. Jeg er nå i uke 6 og går bare og venter på å begynne å blø... Tror at det tar lang tid før jeg klarer å glede meg i det hele tatt. (hvis det skulle gå bra da...) Jeg har en veldig grei gynekolog som tar meg på alvor og skjønner min redsel. Skal ringe ham om noen dager å bestille time til UL. Du får sikkert også tilbud om tidlig UL samt ekstra oppfølging?

 

Håper inderlig at det går bra med oss denne gangen, vi må vel bare prøve å håpe på det beste og være forberdt på det verste.

[kn71]

Har du også blitt utredet uten at de finner noe "feil"?

Jeg har heldigvis "åpen dør" til sykehuset etter utredningen av habituell abort og skal på UL om 14 dager. Det hjelper iallfall litt, for den verste frykten er dette med MA, å gå rundt med noe det ikke er liv i. Alle mine aborter har forøvrig begynt med brunlig utflod, så jeg greier ikke å la være å kikke bekymringsfullt ned i trusa hver eneste gang jeg er på do . Jeg føler meg imidlertid "mer gravid" og føler at jeg har flere symptomer nå enn noen av de andre gangene, men det kan jo bare være ønsketenkning.

 

Vi får krysse fingerene for oss!

 

[kn71]

Så utrolig deilig å høre at det kan gå bra bra tilslutt også! Jeg vet det gjelder å ikke gi opp håpet!

Kan jeg spørre deg hvilke verdier du hadde på de koagulasjonsprøvene? (risiko for blodpropp i morkaken) Jeg ligger nemlig helt i øvre skikt av det som regnes som "normalområde" men de ville ikke gi meg Albyl E av den grunn.

K