April: Idiotisk amming og press om amming!!!

[Padme]

Nå vil jeg som nybakt mor til en 3 mnd gammel nydelig jentebaby bare si at selv jeg PRØVDE å amme før noen hisser seg opp. Jeg synes at det er ALT for mye vekt og press på vordende mødre om å amme. Husker på ultralyden i uke 18, allerede da spurte jordmoren om"ja du skal vel amme"?? Jeg må innrømme at jeg da ikke hadde tenkt på saken, men siden jeg ble spurt så sa jeg jo ja, fordi det er jo faktisk det beste for babyen. Hele tiden under svangerskapskurs ble det lagt veldig vekt på hvor viktig amming er for babyen(men det vet jeg jo) og at ALLE får jo til å amme. Jeg synes det var et evig mas, men selvfølgelig skal jeg jo amme... Min vake datter var født og lykken var perfekt.. Så begynnte det som skulle bli det verste av det hele som nesten førte meg direkte inn i en depresjon og nedstemthet som jeg end aidag sliter litt med synes jeg.... Vi skule amme!!!! Min datter fikk ikke ordentlig tak, ga opp når det ikke kom melk umiddelbart, jordmødre og barnepleiere i fleng tok på puppene mine, drog i puppenene mine. prøvde å legge ungen til (men hun bare slapp), jeg svetta, syntes det hele var ubehagelig med fullt av folk som skal ta på puppenen mine, prøv ditt prøv datt, pump deg , pump deg ikke, få opp melkeproduksjon,nei ikke pump.. osv osv.... Melkeproduksjonen min kom sent igang og jeg ble bare sår av det hele, dattera mi ble ikke fornøyd, gikk bare ned i vekt og sykehuset som er såkallt mor barn VENNLIG var tunge å be om å gi dattera mi erstatning. Til slutt satt jeg å grein i senga på sykehuset å visste ikke opp ned på meg selv fordi det hele var så fælt... Min mann måtte bare bryte inn å si til dem at nå måtte jeg få prøve å gjøre som jeg ville... Etter det pumpet jeg meg bare og ga henne på flaske, og hun fikk litt erstatning i tillegg. Da ble hun fornøyd ,jeg fornøyd.. og ungen gikk opp i vekt.Når jeg tenker tilbake ble dette en veldig fæl opplevelse for meg og har tatt fra meg all lyst til å amme fordi det ble som det ble.Det virker som å gi morsmelk erstatning blir sett på som FYYYYYYYYY, og da utvikler barnet ditt seg ikke bra nok mentalt, ikke blir det beskyttet av mine antistoff og få sikkert mindre IQ.. Men barnet mitt ble ihvertfal lykkeligt og fornøyd så raskt jeg sluttet å amme... og siden da har alt blitt topp. Men er luta lei av at helsepersonal skal fokusere så fryktelig på denne ammingen. Det virker som at "ammer du ikke så er du mindreverdig "og barnet ditt får ikke det beste(selvfølgelig er det bra med morsmelk),men dte r kanskje ikke bra i alle situasjoner, ihvertfal ikke i min. Jeg har aldri hatt det så tøft i mitt liv som da jeg skulle prøve å amme og ikke fikk jeg det til.Har noen opplevd det samme........

 

hILSEN EN SOM ikke AMMER

[Annike]

Hei

Jeg føler virkelig med deg... Jeg har ammet min sønn i 3 mnd, men fra 6 ukers kontrollen til 3 mnd kontroll, ca 5 uker, la han bare på seg 250 gr. Jeg hadde merket at han ikke var særlig interessert i puppen, selv om jeg har masse melk som kommer fort... Tok opp dette med helsesøster, men jeg skulle bare fortsette og amme, gjerne 2 timer i døgnet i 14 dager... Jeg prøvde det og alle andre gode råd, men sønnen min var like lite interessert i pupp. Dro på helsestasjonen etter ei uke, og han hadde gått ned i vekt... Da fikk jeg klarsignal på og gi mme, i tillegg til pupp. Og det har endt med at han ikke vil ha pupp i det hele tatt, bare flaske, og her sitter jeg med melkespreng og dårlig samvittighet for at det ikke funker med pupp.

 

Jeg tror alt presset og maset rundt amming fører til for mye stress, og at det hele stopper opp. Men som jeg leste i ei bok, det blir helt vanlige barn av de som drikker mme og. Kan jo ikke tvinge i de pupp heller....

[girlieMammy]

Hei, jeg må innrømme at for meg har det vært veldig lett å amme, MEN en venninne av meg som faktisk fødte samme dag som meg, og som jeg dermed ble liggende på barsel med hadde akkurat samme problem som du. Og det var virkelig fryktelig. Ingen på sykehuset hadde tid til å hjelpe. Og ungen skrek jo som en gal, så sulten ble han. Hun ba på sine knær om han ikke kunne få litt erstatning, for det kom jo ingen melk uansett hvor mye han sugde. Først dagen før hun skulle hjem da de veide ham igjen fant de ut at han hadde gått ned ALTFOR mye i vekt, og da ble det fart på sakene. Så nå ammer hun litt, men han får mest erstatning. Så ja, jeg er helt enig, selv om jeg selv fullammer og kommer til å ortsette med det synes jeg det blir litt mye ammehysteri til tider! Unger er forskjellige, mødre er forskjellige. Det viktigste er jo at man finner en løsning som passer for seg og ungen sin.

[KineMarie]

der er jeg helt enig med deg!

Det er kjempefint å amme. Jeg kom raskt igang med ammingen med en gang.Fikk en nydelig sønn i april og hadde hatt melk i puppene fra juletider.

Men jeg syns veldig synd på de damene på sykehuset som ikke fikk det til! Det har jeg ALL forståelse for!

Det er ett enormt press !

 

Jeg ammer fremdeles, men begynner å synes det er veldig slitsomt. Så jeg har begynt med litt erstatning i tillegg.

Da er lillegutt mye mer førnøyd!

[Karine *på tjukka!! ;)]

Det er fryktelig mye fokus på dette med amming, men det er ingen hemmelighet at det slett ikke fungerer på alle!! Jeg syns det er så synd at mange helsepersonell stresser opp nybakte mødre og gir de dårlig samvittighet osv...

Jeg mener at hvis mor er fornøyd er barnet fornøyd. Om barnet får erstatning eller ikke er ikke det som avgjør om barnet er lykkelig eller ikke.

Broren min fikk erstatning fordi mamma ikke hadde nok næring i melka. Han har blitt stor og sterk, glup og aktiv.

 

Hva skal en baby med en utslitt stressa mor? Nei jenter, det beste rådet jeg noen gang har fått er: stol på deg selv! Gjør det som er rett for deg!

[mamma_til_Thea]

off føler skikkelig med deg, men samtidig litt godt å høre at det ikke bare er meg som hadde det sånn.Ammet datteren min i 2 mnd men da måtte jeg gi opp. var skikkelig sår og det gikk utover helsa. Hver gang hun gråt og var sulten begynte jeg å gråte også for da visste jeg at NÅ KOMMER DET TIL Å GJØRE VONDT!

Ble skikkelig deprimert og har aldri vert så tynn og sliten i hele mitt liv. Jenta mi som nå er 6 mnd vokser og legger på seg som hun skal og har ikke tatt "skade" av morsmelkerstatningen og skal garantere deg at hun ikke har lavere IQ av den grunn heller..hun er supersmart og lærer seg ting i en forrykende fart og mamma er bare sååå stolt over henne! Må si at jeg er blitt en erfaring rikere og den gang vi venter nr 2 tar jeg alt de sier med en klype salt og stresser ikke med ammingen i det hele tatt.. går det så går det og om ikke så blir det bare å hente frem NAN-pulveret igjen.

 

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Hadde nøyaktig samme opplevelse som deg HI, og ble presset og mast på fra alle kanter om skjold, pumping og å fortsette å prøve prøve prøve. Snuppa mi la seg med tunga i ganen, og slik lå hun. På sykehuset sov hun hele tiden, og gikk ned så mye i vekt at vi måtte bli en ekstra dag. Først 4 dag fikk jeg pumpe og gi henne. Hos meg var det ikke noe problem med melk, men hun ville slett ikke suge.

Det var 2mnd med grining og stress, og hver gang hun våknet var mer et mareritt enn kos for oss. Gikk konstant med spente skuldre over ørene, og det gikk ut over utdrivningen. Jeg ammet, brukte skjold, pumpet og ga flaske - alt dette til hvert måltid i den rekkefølgen.. Det hele tok jo 2 timer for ikke å snakke om alt som måtte kokes etter hver gang.

Pumpinga gikk ikke så bra heller, for jeg var så anspent at utdrivningen sviktet. Når jeg pumpet om natta kunne jeg duppe av litt, og da STO plutselig spruten som bare det, når jeg var helt våken kom det nesten ingenting.

 

Nei dette ammepresset ødela de 2 første mnd i spedbarnstiden min. Jeg skal selvfølgelig prøve igjen, for jeg har jo lært litt, men jeg nekter dem å torturere meg på samme måte om vi skulle oppleve det samme igjen.