April: Dere synes sikkert jeg er kjempe rar, men

[♥Toni & baby girl♥]

jeg må ærlig si at jeg gruer meg for bhg start i morgen.. Herremin jeg har vært sammen lillegutt hver dag i 15mnd, og plutselig skal han være hos noen andre??

Jeg tenker hele tiden at stakkars lille, han tror sikkert jeg ikke vil være sammen han mer, og at jeg drar fra han!!

Og dessuten så sovner han jo ikke av seg selv enda! og han har ikke sovet noe særlig i vogna på leeenge. Hvordan skal det da gå når han nå må sove i vogna og sove alene helt uten meg??

Nå må noen roe meg, ellers kommer jeg til å sitte å holde på han til han er gift.. )

Er det bare jeg som tenker sånn? Huff.. *gruermegnoesinnsykt*

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hehe, det går nok fint skal du se! Mange klarer seg plutselig veldig godt når ikke mamma er til stede også, noen ganger bedre (tenker på det med soving og sånn). Og de ansatte i barnehagen er vant til barn med alle mulige vaner, så de tar nok hensyn til at han er ny, liten og ikke vant til å sovne selv. *trøsteklapp på skuldra*

[♥Toni & baby girl♥]

Hehe takk:o) Han begynner i familie barnehage og det er egentlig 4 barn der. Men han blir alene i barnehagen i 3 uker før det kommer 2 til..

Jeg vet at det går nok bra, men jeg kommer til å ha litt dårlig følelse helt til tilvenning er over..

[solstjernen - seksbarns mor]

Forstår de kjempe godt eg. Gruer meg til å søke på plass eg... hehe... neida, men det er litt vemodigt og søke for da vet eg at hu får plass til skutt og da må begynne og blir da borte mer enn noen timer. Eg har vore borte fra henne et døgn en gang og noen timer et par ganger. Så det blir en kjempe overgang for meg. iiikkkk...