Hadet!!=o(

[♥Tullerusk♥]

Uff! Er så lei meg... Vil så gjerne ha et lite nurk jeg også (som så alle andre her inne=o)), men det blir nok ikke på en stund....

 

Åååhh... Jeg er jo kjempe glad for de som har blitt gravide nå, selvsagt, men det er bare det at det sååå mange har blitt det denne mnd og jeg får vondt i magen min når jeg tenker på at det er en stund til det er min tur igjen...

 

Sambo har bestemt at vi ikke skal ha noe barn nå,(dritt gubbe). Han vil at jeg skal bli ferdig med skole og få meg jobb først,( noe dette kommer til å ta år, regner med 6-7, får håpe det blir et i mellom).

 

Hver gang jeg skal prøve å fortelle han at det kan ta år for jeg kan bli gravid så lukker han seg. Han vil rett og slett ikke høre på meg... Han sitter der å ser på meg, himler med øynene og later som han hører, men egentlig går igjennom det ene øret og ut gjennom det andre....Det sårer meg veldig=o(

 

Han er så sta og jeg er/ blir lei meg=o(, pga dette...

 

Og ikke nok med det så fikk jeg høre i går at kompisen hans skal gifte seg neste år....(da jeg har også tatt dette opp med han, men han vil vist ikke gifte seg med meg=o(, han har ikke sagt dette direkte, men han har vist dette på en rar måte)

 

Så da får jeg takke for meg her nå, og regner med at dere er her når dere starter på deres nr 2,3 eller 4=o), Så jeg ikke blir helt alene=o), igjen=o).

 

Men jeg kommer å titter innimellom å ser hvordan det går med dere=o) (hvis dere ikke har noe i mot det da=o))

 

Vet dette ble et sutre innlegg så jeg får bare beklage dette og håpe at dere tilgir meg..

 

 

[Anonym bruker]

Uff, så utrolig trist å høre. Men det kan jo hende han forandrer mening igjen?

Dessuten, det er jo veldig greit å være gravid når man er student. man får fødselstipend fra lånekassa, og man har rett på permisjon.

 

Hvordan skole går du? Hvor gammel er du?

Jeg fikk første barnet mitt som 18 åring, da var jeg student. ikke nor problem i det hele tatt.

[♥Tullerusk♥]

Jeg er 24 og fikk min første da jeg var 21... Skal begynne på voksenopplæring for å kunne komme inn på sykepleier, og senere ta Jordmor utdanning...

 

Jeg prøver å fortelle men han er veldig bestemt, men jeg får vente noen mnd med å spørre igjen...

 

 

[Anonym bruker]

Du kan jo også be han stå for prevensjonen?

 

Men er jo kanskje greit å gi han litt tid..du skal se det ordner seg til slutt;)

[melkekua™]

Så trist da Babycakes ( Vil ikke at du forsvinner herfra! Kanskje du får prøve å ha en skikkelig alvorsprat med gubben? Håper han forandrer mening! Sender deg i alle fall verdens største trøsteklem¤¤¤¤¤¤

[Andrebolleiovnen]

neiiiiii....snufs...tårene triller...og jeg som er blitt så glad i deg;)

 

Jeg vet hvordan det føles...kjempet i 6 år for å få mannen min til å skjønne at det ikke var verdens undergang å forlove seg.

Da han skjønte at det ikke var så farlig fikk jeg han til å forstå at vi hadde flere rettigheter som gift enn som samboere. ( Faktisk riktig!! Kan spare masse penger ved å være gift, og man står bedre rustet ved ett brudd.)

Han har alltid sagt at han er for ung til å få barn, og vil vente til han er minst 30 år....

Men han var enig da jeg jeg sluttet på pillen og ville prøve å se hvordan det gikk.

Da jeg ble gravid i mai ble han super romantisk og støttende fra første sekund.

Også lei seg da det ble spontanabbort.

 

Du kan tro vi har hadt våre krangler og uenigheter om alle disse tingene.

Og det er VIKTIG at begge er med på alt som skjer.

 

Men som mannen min sa i vinter.

"Jeg tror jeg var engstelig for giftemål, barn pga usikkerheten vi mannfolk har med slikt, men når det skjer vil jeg nok synes det er helt fantastisk likevell."

 

Nå er vi igang med nye forsøk på å bli gravid, og ikke det heller ble helt knirkefritt...han begynte å tvile igjen. Kan vi ikke vente 1 års tid...bla bla bla...haggler liksom med unskyldninger om at han er lei mas om graviditet etc.

Jeg blir rimelig fortvilet jeg også. Og lei meg..

Vil jo ikke tvinge han til noe han ikke vil.

 

Vi er utrolig flinke til å snakke om ting som plager oss, vi kjenner hverandre godt og leser hverandre om det er noe som gnager.

Derfor er han igjen klar for å bli far, men selvsagt mye i tvil om dette er rett tidspunkt etc...

Men hvem er vell ikke i tvil?

Det er et stort skritt å få et barn inn i verden som skal passes på og sørges for resten av ditt eget liv.

 

Jeg gleder og gruer meg til den dagen . Men mest glede!!

Jeg vet nemlig at vi kommer til å bli verdens beste foreldre for vårt barn, et kjærlighetsbarn.

 

Med dette håper jeg for deg babycakes at ting vil ordne seg for deg og din kjære også!!

Og at vi kan høres igjen om ikke altfor lenge!!!

 

 

[♥Tullerusk♥]

Tusen takk for de fine svarene dere har skrevet....

 

Nyeforsøk:

 

Jeg får vel bli borte noen mnd å se hvordan dette blir... Sitter jo her hele tiden og sambo synes det blir litt mye...

 

Jeg skal ta en alvors prat med han om par mnd sånn at dette har roet seg ned litt...

 

Men jeg kommer tilbake=o) titter innimellom får å ser om det er noen av dere go´jentene som har fått en spire (eller to, tvillinger)=o)

 

emblamamma:

 

Trøsteklemmen ble godt tatt i mot=o)

 

 

[kirsty*2barnsmamma]

Kjempetrist å høre babycakes! Brukte selv 4 år på å overtale min mann om å få barn... og han heller skulle aldri gifte seg. Nå er vi gift og langtidsprøvere...han hadde ikke engang problemer med å levere inn sædprøve, så klar var han! Tror du skal gi ham litt tid, og ikke nevne prøving og baby på en stund. Og kommer du innom herm, så ikke la ham vite det. Bare lat som du surfer, leser nyheter, ser etter skoler osv... Og så tar du det opp med ham når du føler tiden er riktig. Men da sett deg ned og ta en alvorsprat med ham og fortell ham direkte hvordan du føler. Ikke hint om barn, menn liker ikke hint, de blir forvirra. Men de fleste menn liker å høre direkte hva kvinnen ønsker og føler, og da, når han har fått tenkt seg om, snur han sikkert.

 

Sender deg en kjempestooooooor klem!!!!!!!!!!!!!