tanker om tapet.

[Anonym bruker]

hei tror dere på sjelen, jeg stusser litt på dette. rak min lille å få en sjel. får den sjelen en ny sjanse eller er den fortapt.

 

jeg vet den aldri kunne bli noe barn, men jeg klarer ikke legge fra meg tanken, hva hvis .....

 

ville det blitt en liten gutt eller en jente.

hvorfor lot ikke kroppen min den feste seg i livmoren men i egg lederen. jeg har arr. hvorfor må jeg ha arr som jeg kan se, skal jeg ikke få lov til å komme videre. de ble nødt ti å opperere den bort.

 

jeg ønsket det barnet. ja for meg var det et barn.

 

tenk om ....

 

vet at jeg ikke kan tenke slik, men det dukker opp... jeg må tenke de ellers blir jeg aldri ferdig eller klar.

 

jeg skal være taknemlig for det jeg har, jeg lever og er gravid men likevel... jeg må få bearbeide...

 

 

 

 

 

[dronte]

Hei,

 

Min satte seg også i egglederen. Jeg ble operert for en uke siden, og tankene svirrer. Rakk bare å bli 6 uker på vei, men det skulle jo bli ungen vår. Vi hadde allerede begynt å snakke om å overta barnevognen som broren min hadde brukt til sin unge, tenke på navn, tenke på permisjon og hvordan vi skulle kose oss. Det var kanskje ikke en unge ferdig formet av celleklumper inni magen min, men i hodet mitt så var det det.

 

Nå skal vi prøve på nytt. Jeg håper det går fort og at vi får det til, selv med bare en eggleder. Gratulerer med din spire, håper alt går greit for deg.

[Anonym bruker]

takk det var godt å høre fra en annen min ble 9 uker og de tok også den ene egglederen min. jeg hadde store smerter og buken min var full av blod en del størknet blod å.

 

det skulle blitt ungen vår men...

dette hadde vi snakket om planlakt og lenktet etter i flere år. og når vi endelig hadde alt klart og kunne prøve så gikk det slik. ser alle rundt meg. de er så glade.

 

jeg syntes det er vanskelig, jeg er taknemlig for livet men samtidig.. det er noe av det tyngste jeg har opplevd. jeg fløler at jeg er uretferdig mot mann og barn, men jeg klarer ikke å unngå å føle sorgen over tapet.

 

håper den sitter for deg snart. lykke til.

[Mamma til to tette]

hei,

 

vil bare si at det du føler av sorg og tap er helt naturlig. Man må faktisk få lov til å få sørge ferdig over det som skulle bli. Jeg har hatt to SA, første gangen kun 24 etter jeg fant ut at jeg var gravid, man kan faktisk glede seg og legge mange framtidsplaner i sitt eget hode på 24 timer...Jeg så for meg hvor stolte og glade mine foreldre ville være på julaften...og vil aldri glemme at både min mor og min søster gren av glede da jeg fortalte dem at jeg var gravid. Etter Sa nr 2 trodde jeg seriøst at jeg aldri mer ville bli oppriktig glad igjen. Men litt etter litt kunne jeg glede meg over det jeg faktisk har, en fantastisk mann, god familie og gode venner. Nå er jeg gravid for 3 gang, 6 uker på vei og livredd. Men prøver å ta det med ro og tenke minst mulig på hva som kan gå galt. Ønsker deg lykke til!