Andres barn...

[Anonym bruker]

Jeg må motvillig innrømme at jeg sliter litt når min datter på tre måneder og jeg er på besøk hos folk med barn mellom 4 og 10 år. Spesielt hvis de har baby-dilla.. Jeg vil at datteren min skal treffe andre barn, det har hun jo selvfølgelig godt av, men jeg klarer altså ikke slappe av når andre barn skal holde (med hjelp), stryke, klemme, kose, kysse etc. De er så veldig OPPI henne... Hva slags erfaringer/meninger har dere?

 

Har også opplevd at fremmede barn (sammen med moren) spør om å "få KLAPPE babyen". Reagerer litt da jeg, men jeg er kanskje sær...

 

Denne gang

 

[Anonym bruker]

Jeg også tenkte sånn da babyen var såpass liten, gikk over da babyen ble litt større. Om et par mnd så er det annerledes tenker jeg. SIkkert vanlig dette, beskyttelsesinstinkt.

[Glad_mor]

tror at det er helt vanlig...

 

[Anonym bruker]

Er akkurat slik jeg også! Vil ikke hå snørrete sjokade-unger med gudenevethvapå fingrene oppi min lille bebis!!!!!!!!!

[Luca]

Hvis vi får besøk av småbarn, og ikke foreldrene gjør det, sier jeg at de blir med på badet for å vaske hendene. Det gjør vi her i huset sier jeg, fordi vi har baby her og fordi vi alltid skal vaske hendene når vi har vært ute(tror nesten folk ikke gjør det jeg, vasker hendene når de har vært ute?!) Så når de rene på hendene er det greit for meg at barn holder lillesnupp, selvfølgelig med en av oss eller deres foreldre som passer på da.

 

Men pappaen her skikkelig irritert hver gang vi har vært sammen men niesen hans på 6 år. Hun har hele veien båret og holdt på mye med snuppa vår på snart 2 år, og nå med lillesnupp. Meg plager det ikke, men han orker nesten ikke å se på at hun løfter på snuppa hans....så han har beskytterinstinktene i orden ja:-)

[Anonym bruker]

Herregud, husker dere ikke når dere selv var barn da?? Jeg syntes det var stor stas med babyer. Og enda er det stas med disse småtassene. Om unger spør om å klappe babyen, så er det en uttrykksmåte som unger har. Bare vent til dere selv får litt større unger.

[Anonym bruker]

Uff, ikke bli så sint da! Det kommer vel fram av innlegget mitt at jeg ikke er så stolt av å føle det som jeg gjør... Skulle ønske jeg hadde klart å slappe mer av, jeg. Men synes det er vanskelig når to, tre og av og til fire unger skal ta på jenta mi samtidig. Jeg lar dem være med på å kle av og på henne, bade henne og å skifte bleie. Det er KLÅINGA jeg ikke liker.

 

Til dere andre, godt at jeg ikke er helt alene!! :-)

 

 

[Livmor]

Skjønner godt hvordan du tenker. Gutten min har vært svært skeptisk fra han var født, og har alltid blitt skremt hvis ukjente kommer nærme og skal ta på han. Han har aldri smilt til fremmede, selv ikke i smilealderen rundt 3-4 mnd, og ofte ble dette ikke respektert av fremmede. Jeg prøvde alltid å si litt forsiktig at han var en sjenert type som måtte bli litt kjent først, men da reagerte nesten alle med å jobbe enda hardere for et smil. "Han skal ihvertfall smile til meg!". *klypeklype i kjakene*. Irriterte vettet av meg! Dette gjaldt så klart voksne, men han reagerte likedan på barn hvis de ble nærgående. Men de hører ihvertfall hvis jeg sier at de må gå litt forsiktig fram.

 

Nå er han 9,5 mnd, og får "være i fred" mye mer enn før. Dette fordi han nå er i rette alderen for skepsis mot fremmede (etter den berømte boka). Paradoksalt nok er han mer åpen enn noen gang, og kan spandere et smil på de som titter til han.

 

Hehe, det jeg ville fram til med avhandlinga mi var at selv om barn syns babyer er spennende er det faktisk noen babyer som blir skremt. Jeg sier i fra på en pen og forsiktig måte, uten å fornærme noen. Det må være lov!

 

 

[Moi og bebis ;)]

Hehe, jeg skjønner så godt hva du mener. Barn blir veldig intense når de koser med babyen, litt hardhendt t.o.m.

 

Her hjemme sier vi at barna får ikke lov til å løfte på babyen, men de kan få ha den på fanget om de sitter rolig og ved siden av en voksen.

Jeg sier også at de må være forsiktig med babyen, for da blir den så glad osv..

 

Får litt sånne skrå blikk fra andre foreldre av og til. De mener nok at jeg er litt overbeskyttende, men det får de bare finne seg i.

 

Men jenta mi er fullstendig oppslukt av andre barn da, så vi har ikke hatt noen problemer egentlig.