Mai: urettferdig...

[najs]

Jeg har fått lille Alfred som er verdens nydligest og snillest og roligeste( skryt, skryt.hehe) men jag har to veninner som fikk samme uke som meg. Det som er så trist er at den ene jente er et skikkelig kolikkbarn mamman er kjempesliten. Den andre veninnen har fått fødselsdepresjon og sliter. Når jeg snakker med de føler jeg at jeg nesten ikke tør å si hvor bra jeg har det. Min fireåring er kjempeherlig, jeg og mannen min har blitt helt nyforelsket igjen.

 

Sist gang jeg fødte hade jeg to andre veninner som fikk nesten samtidlig og den ene er autistisk og den andre har ADHD.

 

Der sitter vi nå i veninnegjengen og snakker om barna og jeg er den ene som ikke har noe å klage på. Føler meg heldig men samtidlig føles det urettferdig mot dem og jeg er så redd for å skryte om barna mine( får bruke Dinbaby). Noen som har erfaring om hvordan man burde være?