Sovne av seg selv? Hjelp?

[Anonym bruker]

Sovner barna deres av seg selv?

Hva gjør/gjorde dere for å få det etablert? Er veldig interessert i andre metoder enn skrikemetode.

[Anonym bruker]

Jeg er nok IKKE den rette til å svare, men gjør det likevel siden vi etter 9 måneder (puh!) sliter med akkurat det...

Hvem og hvor metoden er beskrevet er jeg usikker på, men jeg tror det som nå ser ut til å fungere for oss er å hjelpe babyen til NESTEN å sovne og så stoppe opp alle stimuli rett før h*n sovner. F.eks. trille vogna til h*n nesten sovner og så stoppe. På den måten vil ikke babyen trilles i søvn og så etter en søvnperiode (f.eks 30 min) våkne og lure på hvorfor det ikke er bevegelse i vogna. Om kvelden må babyen legges VÅKEN i senga og du kan synge, stryke osv. inntil h*n NESTEN har sovnet.

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd det, men straks trillingen stopper (har seng med hjul), kvikner hun til igjen... Da begynner jeg å trille igjen til neste gang hun er på nippet til å svinne hen, men straks jeg stopper er hun våken igjen... Når jeg har holdt på i 15-20 min begynner jeg å synes at det er nok, så da gir jeg meg (det dummeste man kan gjøre!) og triller henne helt i søvn for å få fred. Føler meg svak og feig nå når jeg skriver om det, men når det står på er jeg på nippet til å begynne å gråte fordi jeg er utslitt...

Men det er forbausende oppløftende å høre at andre bruker samme metode :-) Da skal jeg jammen prøve hardere. Kanskje "meditere" litt på forhånd og bare være supertålmodig! Skrikemetoden virker liksom ikke så fristende...

Før sovnet hun alltid på puppen om kvelden, og det var jo ikke mulig å få liv i henne igjen før legging, men nå gir jeg henne mat før hun får kveldsstell for at hun skal være våken når jeg legger henne. Viktig at hun får med seg leggingen, hun må jo lære det...

 

Takk for svar :-)

[Anonym bruker]

Hei igjen!

Det er slitsomt og du kan tro jeg har grått noen tårer av total utmattelse når "alle" andre får det til og har "gode råd" som ikke fungerer for oss. Sånn jeg har oppfatter/har forstått det, protesterer babyer mot alle nye rutiner inntil de ser at det faktisk fungerer. Derfor tror jeg det nytter å smøre seg inn med et saftig lag tålmodighet og holde ut. Få noen (hvem som helst egentlig) til å ta over noen minutter når du kommer til det punktet at du har lyst til å hive ungen i veggen for å få det stille...(dvs når du ikke gidder fullføre planen din). Akkurat så ille som å kaste i veggen har det kanskje ikke vært hos oss, men man kan bli ganske frustrert ;-)

Lykke til!

[Katta & Lille Plom]

Hei dere!

Kjenner meg igjen i å ha lyst til å kaste fra meg ungen, eller riste eller klemme til eller bare skrike høyt. Tror ikke det finnes en eneste mor i hele verden som ikke har grått sine tårer i ren frustrasjon. Viktig at man overlater barnet til pappa eller annen pålitelig person før man kommer til dette punktet, ellers får man dårlig samvittighet overfor barnet bare fordi man har "tenkt" tanken. En stresset og sint mor overfører stemningen til barnet, det er jeg ganske sikker på.

Kanskje dere burde prøve "the no-cry sleep solution" av Elisabeth Pantley? Den bestilles kjapt, enkelt og billig fra amazon. (Tror jeg betalte i underkant av 70,- inkl frakt...)

Den hjelper foreldre til å finne sin egen rutine, og den oppmuntrer til å holde oversikt ved hjelp av et skjema som du lager delvis selv. Du fører logg hver tiende dag i så lang tid som er nødvendig for å lære barnet å sovne selv. Skal si det skjer mye på ti dager! Små, små justeringer hele tide, og vips, så har hun lært å sove hele natten igjennom, og så neste skritt: å sovne av seg selv. Det er ikke en hokuspokus tredagers-kur, det er meningen man skal bruke lang tid, slik at baby ikke merker at noe er nytt.

Og hver tiende dag får man en hyggelig aha-opplevelse når man leser loggen fra ti dager tilbake :-)

Anbefales!