Er dette normalt?

[Iselin79 og 2 nydelige]

Har kjent liv de to siste ukene hver dag. Men de siste dagene har jeg ikke kjent mye. Har funnet lyd med babywatcher og hjertet har vært jevnt, stabilt og fin hele tiden. Er 17+5 i dag. Er dette vanlig? Men baby har jo flyttet seg, for finner lyden på forskjellige steder. En ting til også, litt flatt men ......dét har begynt å komme klar væske fra brystvortene mine nå. Skal det være sånn?

[Maya06 & Leah 07.08.09]

Hei iselin

 

Dette er HELT normalt, saa no worries!

 

Selv om du ikke har kjent liv de siste dagene, er det faktisk ikke normalt aa kjenne det hver dag f0r etter uke 28!!

 

Væsken fra brystvortene dine er raamelk, heller ikke noe farlig

 

Saa bare slapp av du!

 

Naar du kjenner hjertelyden forskjellinge steder, er det fordi bebisen din har saa god plass inni der at den hopper rundt og koser seg

 

God helg!

[Iselin79 og 2 nydelige]

Godt å høre det med bevegelse iallefall. Syntes alle her som er like langt som meg snakker om hvor mye de kjenner babyen hver dag...har bare kjent baby en gang om dagen og veldig svakt de siste dagene og ble plutselig litt rådløs... Her så hytta er det ingen data eller noe så er glad for en mobil med wap. Kos deg resten av helgen. Leste om bil ulykken, kjempe skummelt. Bra alt gikk bra med dere alle.

[Anonym bruker]

hmm...du er jo ikke langt på vei så jeg fatter ikke problemmet ditt!

er selv 28uker på vei og kjenner liv hver dag men ikke voldsomme spark..da jeg var like langt som deg kjente jeg ingenting!

hva med og roe ned nervene dine.??..synes stadig du maser om et eller annet jeg!!

[Anonym bruker]

Forrige svangeskap kjente jeg nesten ikke spark i det hele tatt. Kunne gå flere dager mellom hver gang på slutten. Du verden som det stresset meg, men jeg fødte til slutt en velskapt rolig gutt med myke fraspark. Ikke at man ikke skal reagere om man ikke følger normalen, men det betyr ikke at det nødvendigvis er noe galt.

[Meg og mini med ny spire :)]

du verden så frekt anonym nr 1, viss du visste litt om den tøffe forhistorien hennes hadde du skjønt hvorfor hun spør om "mye" som du kaller det. dessuten har jeg som er førstegangs og ALDRI har hatt en eneste komplikasjon like mange spm inni hodet mitt... er selv 28 uker på vei og blir fortsatt bekymret på dager hvor det er mindr eliv, selv om jeg alltid kjenner flere ganger daglig. menmen, sånn vil det vel alltid være. er det ikke en ting man er bekymret for, så er det neste ting. det er ganske stress å være gravid syns nå jeg:)

[hønepøne;-)]

Synes ikke det er så realt å svare så spydig som du "anonym" gjør. Her inne skal vi få lov til å komme med bekymringer, vel og merke uten at noen skal kommentere på den måten. Du er nok selv klar over at du er urimelig her, ettersom du velger å være anomym.

 

Til hovedinnlegger: Det er nok helt normalt, man skal visst ikke regne med å kjenne spark hver dag før rundt uke 28.

 

Ha en god helg:)

 

Klem

[Iselin79 og 2 nydelige]

Jeg blir ganske lei meg jeg, når jeg kommer inn her og leser du svar som dette, fordi dette er et sted hvor man kan spørre om ting man lurer på eller om man er bekymret og kan få råd fra andre i samme situasjon. Ja, jeg er kanskje bekymret unødvendig, beklager. Jeg har kanskje ikke en så bekymringsfri hverdag som deg anonym 1. Og om det jeg skriver irriterer deg så mye, så får du heller la vær å lese ting jeg skriver. Flott for deg da, at du har et problemfritt svangerskap....og når du i tilegg signerer med anonym, så syntes jeg bare du bare viser hvor feig og useriøs du er. Takk til dere andre for svar. Det er så mange hyggelige folk her, så kommer en som anonym 1 her og skal ødelegge. Jeg ble faktisk veldig lei meg nå. Hormoner hjelper sikkert til. Men alikevel....

[Hanne og jentungen]

Du er tøff som sier i fra:) Må man være anonym for å tørre å svare kan man like så godt la vær mener nå jeg:)

 

Du kommer sikkert til å kjenne spark mer jevnt etterhvert. Jeg er nå i uke 22 og har kun kjent det jevnlig de siste to ukene:)

 

*nattaklem*

[Nr-3-i-Magen]

Jeg begynte å kjenne spark i uke 17, og da var det masse liv inni der etter det, MEN... noen ganger kom det en lang periode uten spark, og gjett om jeg blei nervøs da! Men det gikk alltid bra, og snart begynte det å sparke igjen. Så jeg tror du kan ta det helt med ro :-)

[januarbarna?]

Hei Iselin79

 

Har sett nicket ditt mange ganger her inne, men fant ikke ut før idag hvorfor du kalte deg "gravid med mirakel".Så trist, og så fantastisk!

 

Jeg mistet mitt første barn 15 dager på overtid etter å ha blitt satt igang. "Tilhører" dessverre et av sykehusene i landet som tvinger folk til å gå lengst, til tross for at risikoen stiger relativt drastisk en uke etter termin. Neste graviditet var selvsagt mye mer utrygg, spesielt etter at jeg begynnte å kjenne liv, slik at jeg kunne "følge med" litt selv. Hjalp ikke så mye at det første barnet var friskt og velskapt, og ble "drept" av sykehuset, man uroer seg for alt man ikke vet. Jeg er nå gravid med mitt tredje barn, og nå lurer jeg på hvor du har kjøpt denne "babywatcheren", og hva er det/ hvordan fungerer den? Hadde et par turer på det forferdelige sykehuset på slutten av forrige svangerskap for å sjekke fosterlyden, og det skulle jeg SVÆRT gjerne vært foruten!

 

Angående hun som svarte deg anonymt på en så ufin måte kan jeg ikke si annet enn at man bare må misunne de som "har råd" til å ha slike snusfornuftige meninger om andres svangerskap og fødsler.

[Iselin79 og 2 nydelige]

Hei januarbarna?

 

Forferdelig trist å høre om den du mistet. Hvilket sykehus er det der? Det er jo helt sykt jo.... Blir sint når jeg hører sånn, at det går ann å leke med andres liv sånn, og ille nok det, noen andres barn. Jeg håper dere iallefall på en måte "kommer over det" selv om det alltid vil føles ut som dere har ett barn for lite..

 

Ja, det som har skjedd meg også er jo ganske vannvittig. Går opp og ned her i verden ja... Men det får en til å tenke på hvor skjørt livet er. I bli gravid, være gravid er noe av det vannskeligste jeg noen gang har gjort. Men det ser ut til å gå bra nå, men som du har opplevd og mange andre også så kan man ikke være helt sikker.

Det er jo derfor jeg blir litt lei meg av sånne innlegg som anonym 1 legger ut her. Jeg vil ikke være til noen byrde for noen, eller plage andre gravide med noen bekymringer. Jeg er så glad for denne siden her, for jeg har lært kjempe mye her inne, selv om jeg har hatt og har mange bekymringer. Og når anonym svarer som hun gjør føler jeg at jeg ikke har noe sted å gå for å spørre om ting.. Iallefall der jeg kan få svar nesten med en gang. Så som sagt det såret meg litt å få et sånnt svar. Jeg blir også veldig sint og provosert, selvgode jævla dritt...argh...

 

Jo, babywatcheren har jeg kjøpt på www.babywatcher.no. Har hatt kjempe mye nytte av den, selv om den har gitt meg en støkk noen ganger også, så har jeg klart flere positive enn negative opplevelser med den.

Hvor langt er du på vei med tredje mann nå.?

[januarbarna?]

Startet på uke 17 i går, skal på UL på torsdag. Da blir det alvor!

Har egentlig hatt det sånn alle svangerskapene mine, at de tre første mnd har jeg bare "holt ut", og ikke tenkt så veldig mye på at jeg var gravid, bortsett fra selvfølgelig å holde meg unna ting som jeg vet kan skade barnet. Jeg tenker at mer kan jeg ikke gjøre i denne perioden.

 

Når sparkingen kommer blir det mer spennende. Jeg kan følge med litt mer selv, og de aller fleste genetiske eller andre defekter som er uforenlig med liv har resultert i abort. Når man da kommer til UL er det liksom siste sjanse for at det kan være noe galt med barnet, som kan oppdages før fødselen. Og hvis alt er bra der,kan jeg virkelig slippe gleden løs. I noen uker. For så kommer plutselig uke 24, og da blir alt værre igjen, for da vet jeg at barnet faktisk kan reddes, og at min egen observasjonsevne kan være forskjellen mellom liv og død for den lille hvis noe skulle gå galt og han eller hun får problemer.

 

Og etter uke 28 skal de sparke hver dag, og når man da plutselig kommer på at man har vært så opptatt med et eller annet at man ikke kan huske om man har kjent spark idag, kan det bli riktig så utrivelig. Ut på kjøkkenet for å drikke kald, sterk saft, og så er det å nikjenne etter om man kan kjenne noe. Men da ligger selvfølgelig "krapylet" musestille og vil ikke røre seg en millimeter! Kanskje kjenner han at mamma er kjempestresset, og skal "hjelpe til" med å spare på kreftene. Å som jeg ønsker jeg hadde en babywatcher sist gang. Den skal ihvertfall ihus innen uke 24!

 

Det var kanskje ikke særlig mye til trøst akkurat, men jeg ville bare du skulle se at selv jeg, som aldri har hatt en eneste komplikasjon under svangerskapene mine, og som atpåtil er i mitt tredje, ikke er i nærheten av å slappe av! Alle som har opplevd å miste et barn, enten det er sent eller tidlig, burde få være i fred for spydigheter på disse sidene, ja alle som skriver her i det hele tatt!

 

Jeg oppfordrer virkelig anonym1 til å være voksen nok til å be Iselin79 om unnskyldning!

 

Vil du fortelle litt om hva som skjedde? Visste du at det var tvillinger før du mistet? Bare hvis du vil selv, skjønner godt hvis du ikke vil fortelle om det!

[Iselin79 og 2 nydelige]

Hei hei..

 

Ja, det var nettop en som spurte hva som skjedde, så det ligger et langt innlegg fra meg om hva som skjedde under et innlegg på nicket mitt her på 2.tri.

 

Har skjønt det at når man får barn så er det alltid noe man bekymrer seg for... Er det ikke det ene så er det det andre...

 

Så spennende med UL på torsdag... Det blir godt for deg da. Jeg skal på fredag jeg da, da har jeg ikke vært på UL siden 12+2, så det begynner å bli lenge siden. Skal bli spennende å se alle forandringene.

Legen sa jo at alt var bra med den lille da, at de indre organene så normale ut og nakkefold og alt sånn men....Blir godt å få sett alt igjen på fredag.. Vet du hva du får denne gang?

[januarbarna?]

Forrige gang var jeg så sikker på at det var jente at jeg sa til alle at hvis ultralyden viser gutt, så er det noe galt med ultralyden! Ha,ha, legen ble litt lang i maska da han måtte gi meg rett.

 

Er like sikker denne gangen på at det blir gutt.

 

Vet du hva du får? Når har du termin, forresten?

[mira05¤mammaen til Ingeborg¤]

Hei!

..måtte bare blande meg inn litt, jeg..;o) Ble bare så nysgjerrig på hvilket sykehus du fødte på sist, "januarbarna?"? Ellers må jeg si jeg kjenner meg veldig igjen i både den ene og den andre bekymringen, enda det hele har forløpt relativt smertefritt så langt, og jeg ikke har vært borti opplevelser som deres i det hele tatt.. Tror egentlig det er ganske naturlig, jeg - selvfølgelig bekymrer vi oss stadig for om alt er i orden med det lille vidunderet i magen! Jeg begynner uke 20 i morra, og da er det endelig tid for UL - utrolig spennende!! Gleder og gruer meg masse. Håper bare veldig at alt er i orden, da kan jeg liksom slappe litt mer av (tror jeg, da..)!

[januarbarna?]

Bor like ved UNN, så det er ikke noen særlig valgfrihet å snakke om for meg. Datteren min ble født i Bodø, som er nærmeste sykehus med nyfødtintensiv (fikk ikke føde på sykehus uten), men når man ikke kan fly tar det 24 timer med hurtigruta, og den kommer fram midt på svarte natta (er ellers en veldig behagelig reisemåte når man er høygravid, 10-12 timer i bil eller buss er bare ikke noe alternativ). Det gikk fint sist, men neste gang må også storesøster være med på et eller annet vis, så jeg gruer meg virkelig til jeg må begynne å ta stilling til hvor og hvordan jeg skal føde. Har arkivert dette i oktobermappa i hjernen min, og jeg er faktisk veldig flink til å la være å tenke på alt som er lenge til, ha,ha.