dere som har har barn med bare mnds mellomrom..

[Maddemor]

hvordan er det egentlig? å ha 2 så små på en gang? jeg og kjærstn har bestemt oss for å ha 5 år mellom. er det ikke veldig slitsomt med 2 små som krever så utrolig mye?

 

jeg spør ikke for at dere må stå til rette for valgene deres, jeg barer lurer. synes det er utrolig sterkt av dere at dere klarer det.

[Circe]

Hei.

Jeg har også tenkt mye på det med aldersforskjell. Jeg har en sønn som fyller 5 rett før den nye kommer. Tenker litt på at det blir litt stor forskjell på alder. Vil jo at de skal ha ett godt søskenforhold. Men på en måte så passer det meg også veldig bra. Da slipper man to bleiebarn og den største skjønner jo mer. Kan få delta litt mer osv...

Men skjebnen ville ikke at jeg skulle få noen tidlilgere så da har man jo ikke noe valg.

Men til alle de som får med kort mellomrom, ja det står det virkelig respekt av!!!

[Gjest]

ja dette vil jeg og høre .. for det blir bare 15 mnd mellom mine:)

[Loise 2barnsmor ღ]

Jeg vet ikke nøyaktig hva jeg går til, men jeg har planlagt 2år mellom mine.. og det blir det også, 2år og 1mnd mellom.

 

Vil at mine barn skal ha glede av hverandres selskap.. så får det heller bli litt småtøft for oss foreldre en stund..

[Maddemor]

hvordan klarer du det? jeg ser for meg sånne supermammaer, for det MÅ jo bli mye jobb med 2 små som begge krever enormt mye, eller er det bare noe jeg innbiller meg? er det sånn at man ikke legger merke til så store forskjeller siden man har en bleieunge fra før?

[Maddemor]

uff..du har ikke fått nr2 enda du! *flau*

 

kanskje jeg skal lese litt nøyere neste gang.. huff..

[Tommage♀♂]

Her blir det 15-16 mnd mellom, og det passer meg fint. Vet ikke hva jeg går til enda da, men tenker som så at om noen år kan de leke sammen alene, de har noen å være sammen med i ferier osv. Da slipper jeg å aktivisere hele tiden. For meg hadde det blitt helt feil med 5 års mellomrom. Det blir for stor forskjell i alder til å leke sammen, det blir mer "passe på". Og ikke blir de kamerater/venninner heller, ettersom de er på vidt forskjellige stadier. Dette utjevner seg kanskje når de blir eldre da, men jeg vil at de skal ha glede av hverndre mens de er små. I tillegg må du liksom begynne på ny når du endelig er ferdig med småbarnsstadiet, tar heller alt i samme slengen jeg=)

 

 

[Maddemor]

grunnen til at vi gjerne vil ha 5 års mellomrom mellom dem(skal ha bare 2) er fordi kjærstn og søstra hans har det, og de har ikke hatt noe problemer med det i det hele tatt. de lekte godt sammen når de var mindre og de er gode venner nå også. jeg derimot kommer fra en familie hvor det er bare 2 år mellom meg og søstra mi, og vi har aldri klart å være venner eller lekt godt sammen. nå er jo ikke det bare pga alderen, men mange andre faktorer som spiller inn. men å vente 5 år synes jeg er helt greit, da kan jeg gi min fulle oppmerksomhet til den lille som trenger meg så mye.

 

men jeg må igjen bare si at jeg synes det er utrolig beundringsverdig av dere som har 2 og evt flere med kort mellomrom, jeg kan bare tenke meg hvor mye jobb det må være. stor applaus til dere altså!

[cec26]

Hos oss blir det 20 mnd i mellom nummer 1 og nummer 2.. Jeg syns dette er helt perfekt.. ønsker meg to tette og en "attpåkladd" om 3 - 4 år.. Jeg har selv 5 år i mellom til broren min og vi har aldri hatt noen glede av hverrandre før jeg var ca 20 og han 25.. Mens mannen min har en søster som er 17 mnd yngere enn han , og gjett om de har hatt det mye gøy i sammen som barn .. Jeg tror det er både fordeler og ulemper uannsett hva man ønsker å gjøre når det kommer til aldersforkjell mellom søsken.... Jeg har den innstillingen at alt går hvis man vil selv...

[Gjest]

har en gutt på 6 år å ei på 7 mnd å en på vei som det blir 16 mnd i mellom så jeg har jo begge deler kan man si... eller får men det er veldig lett med 2 sprett... kos med den store for de forstår så mye hvis man gidder å forklare.... disse små får jo glede av hverandre på enannen måte så tror det er fordeler med begge deler...

[vær 72]

Hei

Jeg har to gutter med 20 mnd mellomrom, og venter nå nr. tre i mars. Jeg synes det er helt perfekt. Til tider krangler de voldsomt, men er verdens beste venner like etterpå. Jeg tror egentlig ikke det er noe bedre eller værre med større aldersforskjell. Det blir jo spennende å se når nr. tre kommer i mars, da blir det 5,5 år mellom største og minste!

[Venter endelig! 26.07.08]

veldig lett at søskenene ikke får like bra forhold til hverandre før etter begge er way past konfirmert, når aldersforkjellen er så stor..

vet av veldig mange, inkl meg selv og mine søsken

synd det der....

 

 

[!mortiltre!]

Jeg tror jeg er kvalifisert til å svare her. åde min mann og jeg har stor aldersforskjell til være søsken, disse har vi ikke hatt glede av før vi ble større. Hos meg er det 20 mnd mellom nr 1 og 2. De leker, krangler og alt hva søsken gjør, men spør etter den andre med en gang. De vil heller ikke sove alene. Nå er jeg gravid med nr 3 og det vil bli 25 mnd mellom nr 2 og 3. Gleder meg masse selv om det blir tøft av og til

[benteeli]

Vi vil ha våre barn tett først og fremst fordi de da har mye større glede av hverandre i oppveksten. Det kan kanskje bli tøft i starten, men vi er unge og spreke og jeg er sikker på at det ikke kommer til å bli noe problem. Selv er jeg eldstemann og 5 år eldre enn min bror, jeg har alltid endt opp som barnevakt og ikke før jeg passerte 20 har jeg hatt glede av søsknene mine som venner. Min samboer har en 2 år yngre bror og de har hengt sammen i hele oppveksten.

 

Jeg er også en type personlighet som samler masse energi til enklte ting jeg brenner for i perioder av livet, det passer meg godt å bruke en periode nå på småbarn, men jeg har også lyst på ett liv etter det...

 

Det blir 20 mnd mellom mine nå. Ble ikke gravid før jeg sluttet å amme gitt..

[Fam.Martinussen]

jeg har to små.en på 2mnd og en på snart tre.føler ikke noe stress med det.i tilegg har de en eldre bror på far siden som blir 6 nå.å ha større mellomrom mellom de hadde jeg kke klart tror jeg for den eldste blir så vandt til å være alene at den har problemer med å ta hensyn til de mindre(slik er det her sier ikke at slik er det med alle).

den på 6 år er alene med moren sin og han tåler ikke å dele med brødrene sine og er veldig sutrete.merker at min eldste på snart tre er allerede begynt å vise hensyn og vil ta vare på sin mindre bror.han passer alltid på at han har det godt og er ikke slem med ham.

jeg er alene med de og synes ikke det er stress men hadde vært mye lettere med en far som var tilstede og hjalp til.tror det er vektig at de lærer seg tidlig at de må dele på mors kjærlighet men synes 2,5 - 3 år er en fin aldersforskjell og da vil de leke fint med hverandre og da blir det ikke for stort spenn i intresseforskjeller.

[Gjest]

Blir under 2år og 2mnd mellom våre. Syns det er heilt perfekt. Ønska oss barn med ein aldersforskjell på mellom 2 og 2,5 år, så det har jo klaffa bra. Våre erfaringar tilseier at søsken med liten forskjell i alder leikar bedre saman:)

[Trampe 79]

Vi har ei jente på 4 og ein gut på snart 3, og eg synst det er flott med 2 tette. Er 1.5 år mellom meg og systra mi også og det har vore kjempekjekt. Jenta vår vart ikkje sjalusi, ho var nysgjerrig på lillebroren og ville kose med han. Når han vart litt eldre vart dei veldig flinke å leike med kvarandre og dei spør etter kvarandre viss den eine er vekke. Men dei kranglar selfølgeleg som andre søsken. Merkar at dei vil ha meir oppmerksamheit frå oss vaksne viss den eine er vekke. Har hørt at det er meir slitsomt å ha ungar med nokre år i alderforskjell då ein 1 åring og ein 5 åring er opptatt av ulike ting og kanskje ikkje leikar like godt ilag, men der har ikkje eg erfaring. Skulle gjerne hatt 3 tette men ting går ikkje alltid slik ein vil.

[Gjest]

Jeg kan ikke svare ennå på hvordan det kommer til å bli. Men jeg venter altså nr 3, og det blir temmelig nøyaktig 1 år etter vi fikk nr 2.

Men satser nå på at det kommer til å gå fint:0).

Selv har jeg en søster som er 16 mnd yngre enn meg, og har alltid hatt noen å leke med osv.

Blir nok veldig travelt en periode, men tror nok at det blir veldig fint også.

[tvillingen]

Har en på 8 mnd, og nå nylig blitt ggravid, og det var planlagt, det blir 16 mnd mellom de, og vi gleder oss masse!!! Er ingen supermamma, men det er dette jeg vil, og man kommer langt med vilje og lyst!

Og alder, jeg er 35..., ville nok kanskje ventet lenger om jeg var 25!

[Fjerdemann på vei]

Her blir det 21 mnd mellomrom, og det synes jeg er helt perfekt. Vi ønsker å ha barna ganske tett, og tror det kommer til å gå veldig greit. (Lenge leve optimisten...) Min søster har også fått tette, og det har gått veldig greit for de. Jeg tror ungene har mye større forutsetninger for å få et tett søskenforhold om de er tette i alder, enn om det er mange år imellom. (I alle fall er det slik i stort sett alle tilfellene jeg kjenner til...)

[Anonym bruker]

Med mine blir det ganskae nøyaktig 2 år mellom de, og tredjemann tenker vi å ha sånn ca. tre år etter det igjen. Hvis alt går etter planen:)

 

Jeg har selv en bror som bare er ett år eldre enn meg og vi har vært veldig nære og kan se tilbake på en morsom barndom. Klart det blir travelt med to tette, men vi velger å ha det tøft en periode for så å få tilbake i bøttevis når de begynner å få glede av hverandre. Jeg synes 5 års aldersforskjell er alt for mye. Da kommer kanskje alltid yngstemann til å være den travle lillebroren eller søsteren for den eldre. Skal en ha søsken, så må det få bli søsken også.

 

Kanskje er vi supermammaer vi som får to tette (som en har skrevet lenger oppe)? Jeg er den eneste av alle venninnene mine som har fortsatt på skolen etter fødselen, de har gått hjemme til barna har blitt tre år fordi det ikke har vært vits i å jobbe når de får så mye penger for å gå hjemme likevel.Og nei, jeg har ikke overlatt barnet mitt til andre, men tar nettstudier sånn jeg får være hjemme og kose meg med barnet mitt samtidig. Når jeg tenker meg om så har faktisk alle venninnene mine mange i slekten som passer ofte, det være seg besteforeldre og tanter osv. Vi har desverre ikke god kontakt med hverken min eller hans familie grunnet alkoholisme osv..og har sjelden pass. De pleier også å levere barnet sitt til overnatting hvis de skal ha klubb, barneselskap eller sånt dagen etter sånn de får lage til - selv om også besteforeldrene lager kaker og hjelper til. Jeg har aldri fått andre til å lage kake for meg når jeg skal ha klubb eller barneselskap, og stelte i stand med barnet mitt til stede. Vet også om enkelte som leverer barnet til pass hele dagen fordi de skal vaske huset, noe jeg bare kan drømme om.

 

Nå høres jeg nok bitter og sjalu ut, men det er ikke meningen altså. Klart jeg skulle ønske at jeg hadde en mor e.l. som bare kunne ta med seg barnet mitt et par timer så jeg fikk gjort noe, men poenget mitt er også at jeg tror at folk klarer faktisk det de må. Får en flerlinger så har en ikke annet valg enn å ha de. Har en sjanse til å få hjelp til kakebakst, så tror en kanskje at en ikke hadde klart det uten hjelpen. Men faktum er at de som må, klarer å sjonglere det til at de får det til.

 

Det er selvfølgelig supert å få hjelp, jeg har selv 50 % i barnehagen for å ikke bli koko. Sikkert mange som tenker "hva i all verden har hun der ungen sin i barnehage for da, hun går jo hjemme?" Men når en ikke har slekt eller venner til å passe så må barnehagen bli stedet.

 

Håper dere ikke oppfatter meg som frekk. Jeg setter bare på spissen for å prøve å få frem at det er utrolig hva en klarer når en må.

[To store og en i magen]

blir 4.5 år mellom vårres 2..dette er bevist valgt da jeg vil kose meg mest mulig med barna, og med tanke på at hun eldste også skal kunne glede seg og ta del i ting. Sist svangerskap tok jeg livet med ro, slapp stress og mas, og da hun ble født begynte jeg på jobb igjen når hun var 12 mnd men dog i bare 50 % -kveld og hver 3 helg, vi slapp da barnehage mens hun var så lita- kunne kose oss og ta vare på tida. I dag er hun en trygg og harmonisk jente.

 

Nå når jeg er gravid, føler jeg at jeg kan ta det mere med ro å slappe mere av enn om jeg hadde en 1 eller 2 åring som krever meg mere enn e 4 åring. samidig har min datter kjempestor glede av graviditeten. kan glede seg med, kjelpe til og skjønner mere enn om hun måtte dele oppmerksomheten med en noen som var bare litt yngre enn henne selv.

 

Samtidig så vet jeg jo det at med tiden blir det nok mere passe på enn leke med, noen jenter liker dete andre ikke... Men når jeg vet at dette er siste gang jeg skal oppleve det fantastiske, så vil jeg nyte det fult ut å ikke stresse ræva av meg....

 

Er snart 25 år...så jeg rekker enda å få leve livet etter ungene er blitt store tross stor alderforskjell i mages øyner...