fortelle at man er gravid til andre slitere

[chm78]

Hei!

 

Kanskje dette blir feilt innlegg å skrive under dette temaet. Er fælt å lese diverse innlegg her. Føler virkelig med dere som har prøvd lenge.

Er selv gravid, og er nå i den situasjonen at vi må fortelle det til et annet par som sliter. Det er nemlig min svigersøster og hennes mann. De har nå prøvd 1 år. Synes dette blir veldig vanskelig, og vi kvir oss. Føler det at de sikkert kommer til å vise at de blir glad på våres vegne, men at de innerst inne ikke kommer til å syns så mye om det. Noe som jeg skjønner kjempegodt. Ønsker gjerne tips om hvordan en kan gå frem med å si det liksom. Føler at det kan være greit å snakke litt om deres situasjon og slik. Det er ikke noe de selv snakker så mye om. Hva mener dere?

[ane_78_IVF_høygravid]

Har ingen konkrete råd til deg, men vil rose deg veldig får å tenke på deres situasjon! Det kan nok bli veldig tungt for de i perioder, men når de har fått tid til å venne seg til tanken går det nok bedre. Neste tunge tid for de kommer nok også når din fødsel nærmer seg og du skal føde. Men innen den tid får du jo håpe at de også har klart det

[anka81]

Hei..

 

Eg har vert i din svigersøsters situasjon.. Den er ikkje enkel, men eg var veldig glad for at dei fortalte det selv og at vi ikkje fekk høre det av andre. Det er egnetlig verre, for da vet man at man unngår dem.. Eg råder deg til å fortelle det en dag det bare er dere 4 som er der.. Det kan bli en tung dag, men dei blir selvfølgelig glad på deres vegne. Eg husker eg grein og grein den kvelden eg fekk vite det , for det var liksom så urettferdig. Vi hadde prøvd lengst..(4 år) og ho hadde nettopp slutta med p-pillen. 1mnd før... Råder dere virkelig til å si det selv... er verre å føle at man blir forbigått... Er bare til å starte med å si: Vi har noe å fortelle dere som kanskje ikkje er så kjekt for dere å høre på en måte, eller noe slikt.. For da skjønner dei egentlig hva det er og får ett par sekund å svelge det på før dere sier det.. Kanskje det kan komme noen tårer og.. Men for all del... ikkje misforstå...dei er nok helt sikkert glad på deres vegne.. Tårene er nok der fordi dei skulle ønske det var dei som hadde fått det til og....

Ble litt langt dette... Håper du ikkje misforstår og at dette kanskje kan hjelpe deg litt med hvilken tanker dei har kanskje... Gratulere så mykje med den lille i magen.. Du har alt å se fram til.. Er helt herlig med en liten.. Har selv en på 7 mnd og skal til å begynne på kurer igjen no i september...

 

[susse]

Hvis det var meg du skulle fortalt det til ville jeg ønske å få beskjed på telefon. Da slipper man å ta seg så enormt sammen. Og man slipper at du ser reaksjonen etterpå. Ellers har jeg dessverre ingen gode råd.

Men det er veldig bra at du tenker på å ta hensyn.

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Jeg ville absolutt ha foretrukket å få vite det like snart som alle andre. At folk venter føles værre for meg- da føler jeg meg så utenfor. Min bestevenninne fortalte meg det før hun fortalte andre, og det gjorde at jeg følte meg litt mer delaktig, samt at jeg følte at hun virkelig brydde seg. Hun var litt rar i ansiktet da hun fortalte det, og det traff i magen (som det alltid gjør!), men allikevel å foretrekke fremfor å bli forskånet. Syns jeg, da. Det er nok forskjell på oss slitere her også. Jeg er forresten litt enig med Susse i at det er lettere å få beskjed på telefonen- for da ser de ikke ansiktet mitt. Og jeg ser ikke deres!

 

Lykke til!