Jeg har et lite spørsmål til dere som har måtte ta senabort...

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Jeg håper virkelig ikke jeg støter noen nå, men jeg lurer på en ting:

 

Ei jeg kjenner måtte ta senabort i uke 20 pga feil på fosteret. Legen sa at denne babyen ville aldri klart seg utenfor mors liv. Sambo pratet med dem ei uke etter inngrepet og det var visst en veldig tøff prosess! Ikke rart, egentlig! :-( Dette var i midten av juli.

Vi skal snart prøve på baby nr 2, og jeg lurer da veldig på hvordan vi skal fortelle dette venneparet om den gode nyheten når den kommer... Jeg kommer ikke til å klare å legge det fram som en god nyhet! Jeg kommer bare til å ha så dårlig samvitighet for at vi er lykkelig gravide, mens de kanskje fremdeles sørger over den lille gutten de mistet! Nå har ikke jeg vært i denne situasjonen selv, så jeg vet jo ikke hvordan det føles etter 2 måneder, for eksempel... Håper dere skjønner hva jeg vil fram til!

 

 

 

 

Jeg vil også si at jeg beundrer dere som har vært gjennom en så vond prosess og klarer å prate om det her! Ønsker dere alle alt godt i framtiden og lykke til! :-)

 

Klem!

[2 små orkaner]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet over at dere er gravid. Dine venner kommer garantert til å glede seg på deres vegne, men samtidig vil det være veldig sårt for dem. Husker selv hvor sjalu jeg ble når jeg hørte om andre som var/ble gravide. Ønsket voldsom det var meg og ikke dem som skulle ha baby.

 

Når du forteller dem nyheten skulle du kanskje gøre det klart for dem at det er greit at blive lei seg og sjalu. Det beste du kan gjøre er å være empatisk -noe du allerede viser du er ved å ha tenkt å dine venners reaksjon på en evt graviditet.

 

For de fleste tar sorgprosessen lang tid så om nyheten kommer nå eller om 6 md så er det sikkert veldig tøft for dem å høre. Min eneste råd til deg er å snakk om babyen, hele forløpet og alle følelsene ( naturligvis om hun selv ønsker dette). Ikke vig unna uanset hvor ille du føler deg. Fornektelse er værre enn noe annet da det signalere ligegjyldighet.

 

Og hvem vet kanskje de blir gravid før dere. Hos oss gikk der bare 4 md før vi var gravide igen:-)

 

Lykke til!!!

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Takk for svar! Skal prøve å gjøre det på den måten! :-) Så godt at det gikk bra for deg! Hvor langt var du på vei da du mistet?

[cecilie stolt mamma :)]

Hei

Vester har så rett i det hun skriver. Men jeg vil bare legge til en ting - det er viktig at du forteller om din graviditet når det tid kommer til henne, ikke la henne få høre det igjennom andre. Det kan gjøre ting enda vanskligere..Tro meg jeg vet.. Selv hvor tøft det er for deg så er det best.Jeg har selv vært igjennom det og miste. Jeg og min svigerrinne hadde termin med 3.ukers mellomrom. Det var tøft og se magen hennes vokse - men selvfølgelig var jeg kjempeglad på hennes vegne. Men no sitter jeg her med kul på magen og venter en liten gutt eller pike over nyttår

 

Lykke til og håper det går bra

[2 små orkaner]

Håper du kunne bruke mine råd:-)

 

Fikk innvilget abort i uke 20 grunnet cystenyrer. Vår første lille gutt ble født 5/1 2005.

Litt over 1 år senere ble Hans Emil født:-))))) Etter 9 lange og tunge måneder.

[2 små orkaner]

Ups! Hadde akkurat lagt et privat innlegg ut med annet nick og glemte å skifte tilbake:-)))

Ammetåke.