Er alle barn sutrete i perioder?? Hjelp oss.

[Anonym bruker]

Jenta mi på 3,5 år sutrer! Synes hun sutrer mer enn hun er blid. Har prøvd å overse, har prøvd å bli sint. Hva skal jeg gjøre?

 

Sutrer for at hun ikke får til noe, sutrer for at hun mister ned noe, sutrer fordi noen gjør noe hun ikke liker, sutrer fordi noen sier ting hun ikke vil skal bli sagt. Skjønner? sutrer!!!!!

Også er hun inne i en vil-ikke-periode! Er det vanlig også??

 

Vi som foreldre er kanskje litt strenge med henne..sier nei mange ganger i løpet av en dag. Skal vi prøve å bli litt "slakkere" kanskje? La henne få styre litt mer?

vanskelig å være mamma..

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg lurer litt på det samme i grunn... Jeg er stemor til en jente på 3 1/2 år(samme som dattern din) hun også sutrer.. Skjønner egentlig ikke hvorfor de gjør det.. Vi sier til henne at hun må spørre ordentlig så hjelper vi henne f. eks.. hun ikke klarer å ta på sokkene..

 

Og den vil ikke perioden den er her og..

 

Det er slitsomt vet det..

[Gjest]

Sutring går rett på nervene mine også. Her funker humor ganske bra. Jeg har snakka med ham (tre og et halvt her og) om at jeg hater det og at jeg ikke hører på det så når han "glemmer seg" sier jeg: "hæ, jeg hører ingenting, er det en mus her? Nei, det var visst ingenting". Det syns han er morsomt, men han skjønner tegninga og må si det om igjen med vanlig stemme. Og jeg får være moromamma istedet for sinnamamma.

Men forøvrig: Jeg heier på å være litt kresen på hva man sier nei til. At brennesle brenner og sokker blir våte i vannpytter og isen smaker vondt med sand på finner de ut selv og lærer mye mer av erfaring enn mas.Det er virkelig deilig å slutte å si så mye nei. I dag gikk han til butikken med en støvel og en sandal, skulle sett fjeset hans da jeg sa det var i orden! Pick your battles! er mantraet her i gården for tida.

[cielo *to barns mamma*]

Jeg tror ikke det er noe vits i å bli slakkere, å si nei mindre, men å tenke over hvorfor dere sier nei, og på hvilken måte dere sier nei på. Ett eksempel: Barnet spør om å få en is i butikken og dere svarer enten: nei, vet du hva !! Du har da fått to is i dag så nå får det da jammen være bra!! Eller nei, det kan du ikke få nå.

 

Ungen kan bli like trist og sutrete over begge svarene, men det er stor forskjell på å ikke få is, og å ikke få is samtidig som man blir krenket som person (det første svaret). Har dere kommet i en ond sirkel i måten å svare barnet på??

 

Det er også viktig å vurdere når dere sier nei og hvorfor. Det at barnet ikke får is, er jo innlysende nok, dere vil simpelthen ikke det akkurat nå. Men hvis dere sier nei til ting bare for å holde stramme tøyler, blir det feil mener jeg. Dere må mene det oppriktig når dere sier nei. Feks: barnet vil gå fra middagsbordet, og dere sier nei fordi dere mener hun skal sitte til alle er ferdige. Men innerst inne er dette noe dere egentlig ikke ønsker selv, noe dere ikke gjorde før hun ble født, men føler nå at det er på tide å lære henne bordskikk og da 'sitter man ved bordet til alle er ferdige'. Barn plukker opp denne falskheten veldig lett, og protesterer mot det fordi personene som sier det ikke kan stille seg bak regelen. Barn har problemer med å forholde seg til regler, men ikke til ekte personer.

 

Det som funker her i huset (har også en datter på 3,5 år) er at jeg og pappaen er så ekte som mulig, at hun har kontakt med personene mamma og pappa, og at vi behandler henne med respekt.

[Wopi]

Sutring går nok alle mammaer og pappaer på nervene. Min lille frøken får ikke lov til å snakke med sutrestemme. Da sier jeg: Ikke sutrestemme. Jeg vil bare snakke med deg hvis du snakker med vanlig stemme. Og da gjør hun faktisk det! Nettopp fordi hun ikke får respons når hun sutrer..

 

Litt sutring er lov hvis hun er veldig trøtt, men da er resultatet legging. :-)

 

Lykke til!