Hvor mange av dere måtte bo hos foreldrene deres??

[Adalis]

Jeg er kanskje litt sneversynt nå, men jeg mener at velger man å beholde et barn, og bestemmer seg for å ta vare på et liv, så bør man flytte for seg selv, og ikke belaste foreldrene sine med å ha barn og barnebarn boende i huset. Er man moden og ansvarlig nok til å ta vare på en baby, så er man moden og ansvarlig nok til å ta konsekvensene ved å flytte for seg selv, både økonomisk og ved alt annet som følger med. Vil noen diskutere dette med meg?? Vålerenga12_og Daniel har diskutert dette med meg før, og jeg fikk veldig respekt for henne og hennes valg da. Spør bare fordi jeg undrer, og om noen har argumenter mot min holdning. Det er ikke for drittkasting dette, jeg lurer, og spør bare om noen har argumenter mot det.

 

(Virkelig ikke vondt ment!!!!!!)

[ettie]

Jeg er stort sett enig. Og da mener jeg også at leilighet i foreldrenes hus er å bo hjemme... Men saken stiller seg litt annerledes dersom man blir ufrivillig gravid når man er svært ung (14-17). Det viktigeste er at barnet som kommer får det bra! Og så unge foreldre kan trenge en tettere oppfølging, tilrettelegging og rett og slett opplæring over lengre tid som de kan få hjemme. (dette er det nok noen eldre også så kunne trenge da, men...heheheh) Delv om man velger å beholde barnet er man ikke nødvendigvis klar for å plutselig klare seg 100% på egenhånd på 1,2,3 og man må gjerne ta streget gradvis. Det er viktig å huske at abort kan være en stor belastning og mange klarer ikke gjenomføre det selv om de ikke er klar for det ansvaret som følger med et barn. Da er det samfunnets oppgave å hjelpe, og best er det vist familien stiller opp...

 

Tja, det var vel det jeg hadde og si om saken for øyeblikket...

[ettie]

Må bare legge til at jeg ikke bor eller har bodd med foreldrene mine verken under svangerskapet eller har planer om å flytte inn der når barnet er fødd. Flytet hjemme fra da jeg var 16, er nå 22år og samboer med barnefaren.

[Mamsen86]

Når man planlegger å bli gravide da syntes jeg virkelig at man burde ha flyttet ut fra pikerommet, men nå er det jo ikke alle som har planlagt dette her heller da.. Og jeg syntes nok at det finnes unntak!! Jeg personlig ville nok heller ha bodd hjemme et år eller to, spart litt penger osv hvis jeg hadde hatt den muligheten! Jeg er alene med babyen, får null hjelp fra barnefaren, kommer heller ikke til å få det fremover! Og jeg planla absolutt ikke dette.. Men (!!!) jeg går med hodet hevet, for å si det sånn! For meg er det veldig, veldig viktig at ingen skal få noe som helst å si på meg som mor, det er NOK fordommer ute å går fra før av! Så jeg bor altså IKKE hjemme og har heller ingen planer om å flytte hjem heller, jeg har selv satt meg i denne situasjonen og jeg tar ansvar for handlingene mine. Heldigvis har jeg en familie som støtter meg. 100%, så hverdagen skal gå rundt på en eller annen måte! Bekymrer meg ikke stort for akkurat det.. Men jeg kan forstå at mange unge velger å bo hjemme i begynnelsen, du må huske på at det er forskjellige ting som spiller inn på akkurat det der..

[Gjest]

Er veldig enig med ettie. Når man er veldig ung og blir uplanlagt gravid så må man kunne få litt hjelp. Hvis man ikke vil ta abbort så bør man ikke måtte gjøre det kunn fordi man er umoden og trenger hjelp der og da, barnet kan jo få et kjempe fint liv likevel. Men jeg mener absolutt ikke at besteforeldrene skal ta vare på ungen, men å få lov til å bo litt hjemme i starten må nå mann kunne få, slik at overgangen blir litt mykere.

[Mamsen86]

Ja.. La oss si at en jente på 12 blir gravid! Det har skjedd før og det kan skje igjen.. Tror neppe at den jenta ville klart seg på egen hånd med en baby, for å være ærlig! Ei heller en på 14.. Og ikke alle har heller rå til å bo alene, og har man foreldre med en leilighet i kjelleren så ser jeg ikke noe galt i å benytte seg av det tilbudet!!!

Er jo mange, mange som bor sammen til dem blir godt oppi åra! Familien til onkelen min bor oppi fjellet på en bondegård hele gjengen, hehehe.. Så som sagt;Det er mange innspill i en sånn sak..

[Adalis]

Takk for alle svar. Forsåvidt enig med dere, men altså, man tar jo et valg når man velger å ha sex!? Man vet jo at ingen prevensjon er 100% sikker. Og da syns jeg det er bedre at de får tilbud om mødrehjem og hjelp fra barnevern, enn å gå hjemme med foreldrene sine. Blir fort så man får veeeldig mye hjelp fra de da, og slett ikke sitter med alt ansvar. Jeg syns det blir litt feil, samme hvor ung man er. Man tok jo et valg når man hadde sex!?? Eller er jeg trangsynt nå??

[Mamsen86]

Nja, er ikke helt enig i det med barnevernet osv.. Og jeg tror det at når man er såpass ung så trenger man faktisk litt hjelp!! Hadde jeg blitt gravid som 14åring så hadde jeg ikke takket nei hvis mamma ville tilby meg den hjelpen, det er jo en mye bedre start på livet til den lille! Enn en sosailbolig, et mødrehjem osv.. Og jeg tror nok det at, så lenge moren er oppegående, ikke blander seg sånn altfor mye inn i ting & tang, men lar jenta få lære selv..

[Gjest Riga19 - jente 22.10?]

Jeg er ihvertfall ikke enig med deg, noe som skyldes at moren min flytta til mora si da hun fikk meg i en alder av 28! Ser derfor ikke på det å flytte ut som noen selvfølge...er jo veldig praktisk med besteforeldre, og det er ikke alltid det går økonomisk å flytte. Om jeg ikke hadde hatt kjæresten min, så hadde jeg i alle fall blitt boende hos mamma, og jeg blir jo 20 før babyen kommer. Det jeg vil for babyen min er jo å ha det tryggest mulig, og det hadde jo bare blitt stress og ekstra kostnader å flytte vekk. For de som ikke har bodd hjemmenfra før, så blir det jo enda mer å tilpasse seg, så jeg skjønner godt det rosamor sier.

 

Kunne sikkert ha skrevet noe mer, men nå MÅ jeg sove!

[ettie]

Synest den var litt drøy...flytte hjem til mamma i en alder av 28. Såklart det er praktisk med besteforeldre, men det kan lett bli til at de blir for mye barnevakt eller blander seg unødig i oppdragelsen til ungen. Det er jo ikke besteforeldrene som har fått et barn! Og i en alder av 28 bør man klare og ordne seg selv... Det finnes jo massevis av støtteordninger økonomisk, så det går jo stort sett, man må bare lære seg og håndtere penger. Ja det kan være stress og tungt og flytte hjemmefra, men er man voksen og har valgt og få barn, må man da være en voksen også, med alt som det innebærer.

[Gjest Riga19 - jente 22.10?]

Må kanskje legge til at hun var alenemamma, og dette var på Island på 80-tallet...der er det litt andre støtteordninger, og faren min var veldig motvillig til å betale noe som helst. Dessuten er reglene for tilbakebetaling av studielån helt anderledes der, og hun hadde vært i USA og fått STOR gjeld. Men jeg var faktisk hos dagmamma mens hun jobba (var jo bare 3 måneders permisjon), for besteforeldrene mine jobba også. Veldig mye press for å få råd til ting, for boliger og matvarer og sånn er svindyre på Island, mens lønna er mye mindre enn her i Norge...ikke uvanlig med 2 jobber,- noen har faktisk 3! Glad jeg slipper alt det stresset!

[Venter endelig! 26.07.08]

jeg er delvis enig i det du sier.. men KUN når det gjelder ufrivillig graviditet. IKKE nå 15åringer planlegger å få barn..

var et tilfelle i n-tr-lag (vil ikke si mer spesifikt), hvor hun ikke sa ifra til noen før det var for sent å ta abort, for hun ville på død og liv beholde det. ikke ufrivillig graviditet.. hun var sammen med en.. det vil jeg kalle egoistisk.

når jeg tenker ufrivillig, tenker jeg voldtekt..

 

det er nå min mening.

[monica18]

Da vi fikk snuppa bodde min mor med oss, vi betalte for husleige og slikt, og det var hun som spurte om hun kunne få bo med oss til hun fant seg noe passende.

Etter 3-4 mnd flyttet vi til leiligheten vi har i dag, og føler at dette var det rette.

Min mor hadde ingen ansvar for min baby da vi bodde med henne, men jeg følte at hun blandet seg veldig mye, og det likte jeg ikke.

Vi har tatt hele ansvaret for ungen våres siden dag 1 og mamma og pappa har bare vært barnevakt noen ganger når dem selv har spurt om dette.

[Mammaen til Tuva:)]

Jeg er 20 og venter mitt første barn i august, og bor hjemme! grunnen til dette er fordi jeg har bodd langt hjemmefra i 2 år og og akkurat ferdig med utdannelsen min, og typen min er i militæret frem til nyttår. så det er bare for frem til han er ferdig der, så flytter vi ut! når jeg fant ut at jeg var gravid så sa foreldrene mine at de ville at vi skulle bo her frem til han var ferdig i militæret. det er det som lønner seg for oss! det er ikke noe jeg heller vil enn å flytte ut, for jeg føler jeg er veldig i veien, og får skikkelig dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine. men sånn er nå situasjonen. så jeg mener at det kommer helt ann på sitasjonen! jeg har jo bodd borte i 2 år og vet å ta vare på meg selv, men tenker på hva som er best for den lille!

[Anonym bruker]

jeg bor hjemme er 18 ble gravid ved et uhell. gjorde det slutt med han jeg da var sammen ned for det han drakk så mye og røykte hasj. fant ut at det da var bedre at jeg bor hjemme (iet aneks utenfor huset) sånn at jeg kan ta ferdig utdanningen min, uten å måtte ta opp store lån..

synes det virker mer fornuftig enn og ikke skulle klare og forsørge ungen pga så lite penger under studiene..