ok..jeg hater samboeren min!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

damn it...akkurat nå er jeg sååå sint at unskyld meg om jeg skriver litt på kanten ting her (i raseriets øyeblikk!)

har nemelig netopp krangla med samboeren, han er så frekk, jeg har spurt han hele uken om han kunne gjøre noen tjenester for meg i huset og i dag etter jobb lovte han og gjøre det....så pluts. begynner han og klippe plenen og holde på med ting i garasjen....og når jeg spør han så er han bare sur og sier jaja...skal gjøre det senere....etter 3timer kommer han inn og setter seg ned i sofaen og slapper av...jeg prøver og snakke med han...men han bare ser opp i taket (seriøst) jeg for ikke kontakt med han. etter en lang stund sier han at jeg bare kjefter og ingenting jeg sier er intresant han tentkte på helt andre ting....da eksploderte jeg....kalte han de styggeste ting...ba han dra en viss plass....at jeg hatet han...osv....han terger meg faktisk så mye at jeg mista helt kontrollen og klappa til han .....da ble han helt stum...og gikk ut..........

 

jeg burde kansje ikke ha klappa til han...men har faktisk ikke dårlig samvitiighet...for jeg orker ikke snakke til en vegg lengre!!! han driter i meg og mine følelser......

 

arggggg...jeg er sint

hater hater HATER HAN!!!

 

 

 

[Anonym bruker]

det værste er at før jeg ble gravid så var han bare skjønn og vi kunne prate om alt1!! nå kan jeg ikke prate med han om noe, han orker ikke sier han.

hva er galt?

han sier jo han elsker meg...........

bør jeg gjøre det slutt? (elsker han) og mamma og vennene min hadde sett ned på meg....de elsker han også...men de ser bare de fine sidene, ikke de respektløse sidene han har vist meg i det siste.

kansje han ikke takler meg som gravid?? men er det ikke nå en MANN bør støtte sin kjære??

[Anonym bruker]

uff...jeg sa en annen ting også...at jeg skulle ta barnet og flytte vekk fra han.....(han tjener veldig bra med penger ) så jeg sa jeg skulle kreve masse penger av han og lage et helsike for han...det sa jeg når han satt og himla meg øynene og dreit i hva jeg sa.......når jeg sa det så sa han at jeg var syk...så klappa jeg te han på hodet-.---så stakk han ut....(han har nå komt inn igjen og ser tv)

[MammaUlv]

Hmm...

Vi er nok ikke bare lette å leve med sammen for tiden..

Håper du ikke gjør noe forhasta i sinne-rus nå..

Du sier jo at han var kjempeflott før du ble gravid, og at dere kunne snakke om alt..Kanskje det er bare du som har forandra litt syn akkurat nå, og at alt ordner seg etterhvert?

 

Han jobba jo litt, selv om han ikke gjorde de tingene du ba han om..

Vanligvis ville du kanskje hatt større tålmodighet med han - før du sprakk...Jeg skjønner veldig godt hvor lett det er så "snæppe" for tiden..

Jeg klikka i vinkel på lørdag pga hundehår i sofaen, og at han ikke hadde sett det og støvsuga "du vet jo godt at jeg ikke klarer å støvsuge og blablabla"

I etterkant skjønte jeg at jeg var helt urimelig der og da..*sukk* men...Klarte ikke stoppe.

 

Kan du prøve å få til en liten prat med han i kveld? prøv å forklare hvorfor du ble så sint, og hva han kan gjøre i fremtiden for å unngå at du blir så sint, så blir det kanskje lettere for han å støtte deg og hjelpe deg i graviditeten?

 

Du føler kanskje at du hater akkurat nå, midt oppi alt..Men hat er et ganske sterkt ord, kanskje du ikke føler det så sterkt om noen timer?

 

Det jeg prøver å si er at følelser kjennes ganske reelle og sterke ut i øyeblikket her og nå for oss, men at det kanskje ikke er så ille i utgangspunktet...Tror iallfall ikke mannfolkene har en sjangs til å følge oss i opp-og-nedturerne våre for tiden..

 

Håper det løser seg...

 

[Anonym bruker]

ja, vet at følelsene mine går opp og ned...i morgen elsker jeg han sikkert bare...MEN akkurat nå hater jeg han...han spurte netopp om jeg ville ha en brødskive...nei, sa jeg surt og gikk i et annet rom...

er bare lei av og krangle med han og mase på han som han var en 5åring....hvis ikke jeg maser så blir ingenting av husarbeid gjort!

er bare lei meg...vil gråte...

 

hei då-----------

[MammaUlv]

Jeg var sånn forrige helg..:

Klarte å strekke den LITT for langt..så hans siste forsøk på forsoning gikk i dass, og da ble han sint og kjørte avgårde..

Da satt jeg meg ned og gråt, for da var han SÅ slem mot meg...og det var sååå synd på meg..hehe..:

 

Er ikke alltid like lett dette her...

og noen ganger hjelper det veldig å gråte litt! Så bare gråt viss du vil!

[vims-74]

Jeg skjønner at du er frustrert, men prøv nå å snakke med han litt da? Han spurte deg helt sikkert om du ville ha mat, for å være litt snill med deg, han prøver rekke ut en hånd, også går du bare. Det er nok ikke enkelt for han heller, alle disse nye tingene, at du helt sikkert har endret deg litt pga hormoner osv.

Det er ikke enkelt å være gravid, og mangeganger skulle vel vi alle ønske litt mer forståelse, men vi må jo prøve ha forståelse for at disse mennene våre ikke egentlig forstår de endringene vi kjenner på kroppen

Lykke til da!