Spøkelser og mareritt

[Pondus]

Noen som har det? Her har det nettopp begynt med mareritt og en som nekter å legge seg alene om kvelden...Min 3 åring er livredd for en dame som går gjennom rommet hans og sier hei til han... Stakkar - ikke greit det der - grusomme Gabriel spøker visst i gangen - men det er damen som er verst. Hvordan håndterer dere slike ting? Jeg har ikke lyst å si at det ikke finnes heller, for det gjør jo det i hodet hans...Har sagt han skal si Spøkelse spøkelse gå din vei, du finnes ikke men det gjør jeg (slik som Albert gjør.,,, Andre som gjør andre ting?

[Liskjor]

Jeg har en sønn på 3,5 år som en periode på en liten mnd nå har hatt ganske mange mareritter. Vet ikke om det er fordi fantasien virkelig har begynt å slå inn nå (merker det på leiken hans) Men det må tas på alvor for det.

Her er det Zugor fra Tarzan 4 som herjer om natten og tyver (bilen vår ble stjålet).

På natta når han har marerittet, bruker vi å sitte der og roe ham ned med å synge eller å stryke han over ryggen til han sovner igjen. Vi tar han ikke inn til oss uten at han er syk. Vi spør også hva han har drømt så vi vet det til dagen etter også snakker vi om drømmen da. Vi snakker om Zugor som ikke er farlig og egentlig bare er en snill gammel ape og vi snakker om tyver og forklarer at politiet tar dem som stjeler. Vi tegner og leiker tyv og politi for å bearbeide det sånn.

Han er ikke redd for å legge seg om kvelden stort sett.

Den damen høres virkelig skummel ut spør du meg.... blir mer virkelig med damer og tyver lissom enn noe de har sett på tv. Lettere å bortforklare det....Lykke til!

[Gjest]

Jeg lærte en fin liten ting på en film en gang. Bestemoren til en liten jente med mareritt gjentok følgende lille rituale hver kveld på sengekanten til jenta, som vi har adoptert:

 

Jeg tar hånda på pannen hans og gjør små "gripetak", som om jeg fjerner noe, mens jeg sier: "Bort med alle vonde drømmer og tanker". Så holder jeg hånden i ro på pannen hans mens jeg sier: "Inn med bare gode drømmer og tanker. Og kommer det en vond drøm, så jager vi den vekk". Mens jeg sier "jager vi den vekk" vifter jeg med hånda foran ansiktet hans. Dette gjør vi hver eneste kveld etter eventyr og nattasang, og han har hatt veldig lite mareritt etter at vi begynte med det. De få gangene han har fått det og har begynt å gråte, sier han når jeg kommer inn: "Mamma, vi må jage bort den vonde drømmen", også gjør vi det