Anonym bruker Skrevet 27. juli 2006 #1 Skrevet 27. juli 2006 Har min mamma og bror på besök her denne uken, holder på å bli gal! Min bror er psykisk utviklingshemmet og kan väre veldig krevende. Han maser og maser fra han står opp til han legger seg, spör om en ting 10-20 ganger ilöpet av en dag og noe må hende hele tiden. Dette er noe som alltid har gått veldig bra for meg, har aldri hatt problemer med det för. Min mamma har en veldig spesiell personlighet som gjorde at jeg flyttet ut veldig tidlig hjemmifra. Hun er veldig nyskjerrig, skal helst vite ALT, vil fortelle alt hvordan hun ville gjort og hele tiden komme med sine meninger om alt mulig. Hun kan også plutselig gjöre ting uten å spörre först, feks da vi spiste frokost idag spurte min bror når min datter kunne begynne å spise brödskiver. Jeg sa at vi skulle begynne med det om en måned eller to (min mamma hörte dette). Det får fem minutter så skjärer mamma av skorpen på skiven sin og gir henne! Vi bor i en leilighet på 50 kvm og hun slenger fra seg ting over alt, selv om hun jo ser hvor nöye vi er med å ha det rent og pent rundt oss. Hun har ikke hjulpet med oppvasken en eneste gang siden hun kom hit Min samboer holder på å bli klikke! Jeg har snakket med min mamma om hvordan hun er hjemme hos oss, at hun ikke må väre så dominerende osv. Jeg er dödstrött, kjempe stresset og lei meg etter bare 2 dager. Hva skal jeg gjöre??? Er jo kjempe glad i mammaen og broren min, men de kan ikke oppföre seg sånn som de gjör når vi bor her i den lille leiligheten. Merker på datteren min at hun sover mye mindre og er mer irritert også.
puffy Skrevet 27. juli 2006 #2 Skrevet 27. juli 2006 Det er familie og de bør kunne tåle å høre et sannhets ord. Si det som det er, at det blir for mye for dere akurat nå. Foreslå at dere heller kan komme å besøke de neste gang. Da kan dere jo bare dra hvis det blir for mye igjen.
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2006 #3 Skrevet 27. juli 2006 Jeg bor veldig langt borte fra familien min, så er desverre ikke bare til å reise. Föler meg som verdens slemmeste hvis jeg forteller dem sannheten, er veldig feig når det gjelder sånne saker. Men må jo nesten si ifra. Holder ikke ut sånn i 4 dager til.
strekkmerketrollet Skrevet 27. juli 2006 #4 Skrevet 27. juli 2006 forstår deg veldig godt! Legg tingene på bordet på en måte hun kan forstå. Det er vert forsøket! sender deg en stooor trøsteklem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå