Den vansklige ventetiden, hvordan ikke tenke på det?

[Gjest]

Ja, så var EL unnagjort for ca to dager siden. Har ingen følelse av at det blir/ble noe denne gangen, men uansett så må en jo bare vente og se. Har vært prøver to ganger før og helt i hundre hver gang etter EL. En uke etterpå har jeg løpt på do for å se etter festeblødning (noe jeg fikk med nr 1, men ikke de to andre graviditetene (en uplanlagt som jeg mistet), jeg har lett etter smptomer og innbilt meg både det ene og andre og testet så fort som mulig i stor forventingsfull glede og så klart overlykkelig de gangene testen var positiv.

 

Nå har jeg jo nettopp hatt en SA og jeg er for å være ærlig ganske redd og nervøs uansett hvilket resultat det blir. Kommer mensen blir jeg lei meg, kokmmer den ikke kommer jeg til å gå i oppløsning av nerver, kommer til å være livredd for å miste igjen. Har alt innprentet meg med en senere IKM enn jeg egentlig har for å prøve å late som jeg ikke vet at jeg da har evt gått over tiden, men hvordan skal jeg klare å ikke tenke så mye på dette i tiden fremover? Hva gjør dere for å skyve det unna...? Dette er ikke samme spennende glade forventingen som før merker jeg... Skulle jeg gå over IKM kommer jeg i hvertfall ikke til å tørre å teste før jeg er minst 5 dager over (da jeg mistet sist) og bare vis jeg ikke småblør. Uff, kjipt dette her. Vil så gjerne ha en spire til, men vet ikke om jeg helt orker ventetiden og evt 1.trimester, er så skummel tid det der!

[♥Spirevipp♥]

Jeg vet så utrolig godt hvordan du har det, kjenner meg så veldig igjen i det du føler og sier! Har desverre ingen barn enda, men jeg har mistet to ganger i sa....begge gangene veldig tidlig (uke 7 og uke 5)! Legene sier at det ikke er noe i veien med meg, men allikevel føler jeg at det er min skyld. Tror kanskje kroppen min ikke produserer nok progesteron!!! Selv venter jeg på el....pleier å ha el slim på dag 16 i syklusen, og det er to dager til. Testet med el-test i går, men den ble negativ. Så det er bare å teste igjen i dag når jeg kommer hjem fra jobben! Håper at jeg finner el....vi vet jo begge at vi kan bli gravide, så det burde jo klaffe en vakker dag! Tenkte jeg skulle fortelle deg at det er mange av oss her ute, du er ikke alene med disse følelsene. Så trenger du prate med noen som også går å venter og vente...så bare rop etter meg!!! Er innom her så og si hver dag!

 

Mvh

[Sam73]

Hei,

 

Har også vært igjennom 2 SA før jeg ble gravid, og fikk min nydelige sønn som nå er snart 3 år.

Kjenner igjen den usikkre følelsen. Det er ikke enkelt å tenke på andre ting enn denne prøvingen og hvis man er så heldig å bli gravid, vil det da gå bra.

 

Vi får prøve å tenke slik at snart blir vi de heldige som går med struttende mager. Det er jo så mange det går bra med. Hvorfor skulle det ikke gå bra med oss nå da. Vi har jo erfart at det kan gå bra også.

 

Du får bare prøve å legge masse planer i denne ventetiden, slik at det går fortere. Dersom det er mulig da.

Ønsker deg masse lykke til Du skal se det blir en spire på deg som klorer seg godt fast.

 

[jordbærsjokolade]

Hei!

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det dere begge skriver. Etter to MA siden februar i år er det med veldig blandede følelser jeg prøver å bli gravid igjen nå. Har el i disse dager og prøver som besatt, og håper selvfølgelig på å bli gravid. Men så dukker den følelsen opp, den jeg hadde når jeg satt i gyn stolen og legen sa at her er det dessverre ikke noe liv, eller den følelsen jeg hadde da jeg plutselig fikk veer en natt Jeg husker så godt hvordan det var å ligge der på opperasjonsbordet likefør jeg fikk narkosen min..Også tenker jeg, tenk om det skjer igjen? Orker jeg det? Klarer jeg det? For jeg har ikke opplevet noe verre og jeg har aldri vært så deprimert som etter at jeg mistet.

Nå går det faktisk mye bedre, og jeg føler at jeg er klar for å prøve, men kommer til å være et vrak de første ukene, tror jeg ikke kommer til å slappe av før babyen ligger på brystet mitt og jeg kan høre at den gråter.

 

 

Det er visst ikke noe i veien med meg heller, og jeg har fått både progesteron (chrinone) og albyl -e (blodfortynnende) av legen min, så det kommer til å gi meg litt ro. Skal i tillegg prøve akupunktur. Ellers får jeg bare leve med den redselen jeg kommer til å ha gjennom graviditeten. Tror det kommer til å bli vanskelig å slappe helt av.

Er fast bestemt på at jeg skal klare å gjennomføre et svangerskap og at jeg til slutt skal føde en velskapt liten baby. Det kommer helt sikkert du til å gjøre også!!!

 

Lykke til, og en stor klem fra meg

 

[Gjest]

Takk for forståelsesfulle svar alle sammen! Er godt å ikke være alene om å ha det slik. Vil jo gjerne utelukkende glede meg og vente i spenning, men det er jeg for redd til. Å miste er noe av det vondeste jeg har vært igjennom selv om det bare var noen dager jeg var lykkelig gravid, for meg var det alt blitt en fiks ferdig baby i hode, en som lignet brødrene sine. Nei, vi får krysse fingrene alle mann!

[Lurv]

Kjenner også igjen den følelsen.. mistet 20 mai i uke 8, og har akkurat startet på min 3 pp etter det.. Synes det var ufattelig vanskelig å miste, og hver gang tanta kommer får jeg litt av den følelsen igjen.. Selv om de sier det ikke er meg så fikk jeg samtitdig påvist streptokokk B, noe som vistnokk kan føre til større sjans for å miste, og jeg vet jeg kommer til å ha angst for å miste dersom jeg blir gravid igjen. En ekkel følelse det å vite at "begge deler blir galt"! Men selvfølgelig ønsker jeg å bli gravid igjen..hvis ikke er det jo ingen sjans at jeg skal få en til baby! Huff.. det er vanskelig.. vet ikke helt hva du/vi skal gjøre for at dette skal bli enklere! Når det gjelder lutealfasen så blir den litt enklere dersom jeg lager planer! Reiser bort i helgene og gjør ting jeg liker. Fokuset blir liksom tatt litt bort ventingen!

Håper du slipper å vente så lenge på et nytt kryss og at det går bra neste gang! Lykke til

[Gjest]

Ja skyldfølelsen rir meg også selv om to leger har brukt mye tid på å se meg inn i øynene og reptere gang på gang at dette IKKE er min feil, klarer likevel ikke fri meg fra tankene. Jeg hadde kraftig spysyke akkurat når egget festet seg, kan det ha hatt noe å si? Jeg brukte nesespray og det skal jo ikke gravide (men jeg viste ikke at jeg var gravid da...), kan det ha spilt inn? osv. Vet jo at jeg ikke kunne gjort noe fra eller til, men likevel, har dårlig samvittighet likevel.

[Mamma til ♀♀ & ♂]

Hei du!

Jeg vet også hvordan du har det, mistet i slutten av juni og var da uker på vei. Det var helt forferdelig og som du sier Alva, en ser for seg en liten baby som ligner på sine søsken. Jeg har et barn på snart 2 år og vet at jeg kan få barn, det hjelper meg veldig godt.

Har IKM i disse dager, men vet ikke helt når. Syklussen er vel litt i ulaget nå, testet negativt i går ;(.

Men ingen mens er jo positivt i seg selv. Vi som har barn får kose oss med de og alle har på denne tråden vet iallefall at de kan få barn og set er godt å vite. Plutselig sitter spiren på plass.

Lykke til oss alle sammen her inne