Jeg føler med dere!!!

[Gjest]

Ville bare dele noen tanker med dere. Dette appelerer ikke til alle, men kanskje noen av dere kan kjenne dere litt igjen.

Nå for tiden har nesten alle jenter en periode i livet hvor de lever det uten store bekymringer, men heller fokuserer på seg selv, lever ungdomsåra og har det gøy!! En tid hvor man er egoistisk, før man blir "ordentlig" jente igjen og slår seg til ro. Man har gjort ting man kanskje angrer på, men også levd slik at man slipper å sitte når man blir gammel å tenke over alt man ikke gjorde "fordi man ville være snill pike". Jeg har hatt denne perioden i livet mitt, hvor jeg selv følte meg billig, og var ikke akkurat stolt over hvordan jeg oppførte meg. Men jeg levde slik over en periode til jeg selv følte at nå var det nok, nå hadde jeg prøvd ut, og følt hvordan det var. At jeg satt igjen med en tomhetsfølelse, og den lille spenningen mens det varte ikke var verdt det. At trygghet og respekt føltes best for meg.

 

Jeg tenkte i den perioden det varte, og i tiden etterpå, at "tenk om jeg hadde blitt gravid i en slik situasjon". Jeg er i mot abort, men for en knipe å sitte i når man skal forklare for familie og venner at man ikke vet hvem faren er!!! Og kanskje barnet senere! Jeg skjønner de som vurderer for og imot abort i en slik situasjon.

 

Det er jo mange forskjellige situasjoner som har fått dere der dere er i dag. Men uansett måte - for en vanskelig situasjon å sitte i! Dere tenker nok og grubler dere gale, og jeg håper hver og en av dere stoler på deres egen magefølelse når alt kommer til alt med barnet! Jeg ville bare gi min sympati og støtte i en vanskelig del av livet, men som dere til slutt vil finne en løsning på! Stol på dere selv, dere er sterkere enn dere tror, og ikke skam dere! Dere har tråkket feil, i en retning dere ikke ønsket dere selv i! Det er menneskelig å gjøre feil, man lærer og blir sterkere av egne feil! Men dere er der, og dere trenger ikke kritikk og fordommer fra andre i tillegg til deres egen samvittighet! Dere er der dere er, og dere finner til slutt en løsning som er best for dere selv!

 

Ville bare dele dette fordi jeg VET hvor vanskelig det hadde vært for meg selv i en slik situasjon. Jeg hadde skammet meg, vært livredd alles fordommer som kanskje hadde blitt kastet mot meg og bebreidet meg selv for og ikke ha oppført meg "ordentlig", noe jeg NÅ trives med å være. Jeg hadde en kort, men vill, periode i livet...og ville faktisk ikke vært foruten. Jeg lærte mye om meg selv, hva som er bra for meg, og hva som ikke er det. Jeg trenger ikke lenger sitte å tenke på at jeg gikk glipp av ungdomstiden. Jeg hadde min tid, på min måte, og jeg fant svar på mange spørsmål. Utrolig vanskelig og synd for dere som kjenner dere igjen her, å bli gravid oppi denne perioden. Håper dere har en person til å stole på, som kan gi råd og hjelpe dere.

 

Ønsker dere lykke til videre!

[Anonym bruker]

Synes dette var et fint innlegg. Selv om situasjonen som disse er i ikke er ønskelig så er det masse som ikke er ønskelig her i verden. Og dem som har blitt gravid i en slik situasjon her det sikker ikke bra der og da, men tenker også på menn og kvinner som får barn på bortebane... huff... det må være en familietragedie for dem og dem som sitter igjenn. Jeg støtter så absolutt innlegget ditt, men vil legge til at det viler stort annsvar på mor i slike situasjoner. Jeg tenker mest på det å innkludere far og finne gode løsninger som alle kan leve med. Du kan ikke bare ta noe og avskrive resten. Jeg snakker ikke om abort, men heller om tiden i ettertid når valget om å beholde barnet er tatt.