Til dere som har dårlig råd.....

[LINDA***]

På forhånd: Dette er IKKE ment som et slemt innlegg, bare en tankevekker til noen? :/ Selv kommer jeg g a n s k e godt ut av det, men tenker bekymret(faktisk) på dere som etterhvert blir foreldre:

 

 

Hvordan skal dere klare dere når dere evnt. får barn? Tenk på hva alting koster når barnet må ha ordentlig mat. Klær og sko i alle varianter. Leker. Fritidsaktiviteter (fotball/håndball/idrett generelt) når de blir større. Klasseturer.... Osv osv...

 

Javisst kan man arve ting og tang fra andre... Og ja, man kan vel få noooe økonomisk hjelp av sine egne foreldre... Men hvor lenge holder det?

 

Hører noen av dere nesten ikke har råd til det ene eller det andre (gravidetester, el-tester, akupunktørtimer, vitaminer og andre kost-tilskudd), at man må vente på studielån osv... Men hvor lenge holder det?

 

Visst får man støtte av staten når man får barn (uten at jeg heelt har oversikt...). Hvor lenge holder det?

 

Kan dere virkelig spare så mye i forkant at det holder i det lange løp? Har dere tenkt over det?

 

 

[Andrebolleiovnen]

Kjempe bra innlegg!!

 

 

[tinyangel]

joda,det var et kjempebra innlegg. Og det er godt mulig at det er mange som ikke tenker over dette..Jeg kommer til å svare litt på hvordan VI har tenkt å gjøre dette,å det kommer ikke til å bli et syte innlegg,og jeg har ikke tatt meg nær av det du har skrevet her

 

Vi har ikke verdens beste råd. Men,sef. når det kommer et barn til verden får man sikkert HELT andre prioriteringer. Feks: Jeg vil ikke bruke like mye penger på fest,og andre unødvendigheter til meg selv og samboer, ikke vil jeg kjøpe like mye hobbyting,og ikke alltid kjøpe nye klær.Kanskje må vi ta en uke mindre ferie hver,hva så?har jeg bestemt meg for å få et barn,så skal jeg alltså oppføre meg dereter (ikke noe negativt til dem som bruker penger på alt dette,så lenge man har råd så hvorfor ikke? )

 

Og klart det koster å ha et barn,det er da vell ingen som tror noe annet? Klær,sko,mat,fritidsaktiviteter,all nødvendig lege tilsyn og hjelp osv osv. å klart det går ann å spare,men jeg greier iallefall ikke å spare såpass mye at det rekker i 18 år! (så flink er ikke jeg!!)Barn=dyrt!,men verdens beste!

 

Og for å si noe om økonomisk støtte fra staten. Man får jo barnebidrag til barnet er 18 år mener jeg på,og det er på rudnt 900 kroner så vidt jeg har skjønt det. Og året ettter man har født,får man fødselspenger til de som har opptjent seg det.så litt støtte får man jo selvfølgelig.

 

Men når jeg ser på alle de som går arbeidsledige og blir foreldre som greier seg bare fint,så må man jo tro at en og en halv inntekt skulle rekke til?Greit nok har man null intekt så får man vell mere hjelp,men jeg har STORE TVIL på at de får like mye hjelp som tilsvarer en fast inntekt.

 

Men,flott tankevekker du har skrevet,håper alle leser den og tenker over dette litt selv Ingen har vondt av å tenke på dette,så frem så at det ikke er noen tvil at penger noen gang kommer til å bli et problem!

 

 

[LINDA***]

Så bra:)

 

Man må nok prioritere litt annerledels når man får barn. Selvsagt.

Syns det er artig å høre hvordan folk legger opp løpet

 

Man får aldri nok av penger, men pussig no så klarer man seg for dèt:)

SELV de arbeidsledige. Men som sagt blir jeg bekymra på de som må vente på enten feriepenger eller studielån for å få kjøpt noe småtteri....

(Men jeg skal kanskje passe mine egne saker...?)

 

Vel... Denne debatten kan sikkert ebbe ut i fullt raseri for noen, men som jeg så tinyangel, og meg selv, så er det absolutt ikke ment som noe vondt. Alle har vi forskjellige prioriteringer.

 

Hilsen BIMhusøkonomen!!

 

 

 

 

 

 

[jordbærsjokolade]

Joda, klart jeg tenker over dette(regner med at jeg er en av de du tenker på:=):

Det er jo derfor jeg har skrevet litt om det selv. MEN, jeg tror likevel fast på at vi kommer til å klare det fint (selv om jeg syter litt her inne).

 

Min bekymring er at jeg ikke eier noe, men det betyr jo også at jeg ikke har særlig lån heller (bortsett fra studielån da). Regner ikke med at de fleste her inne har kunnet cashe ut husene og bilene sine heller. Både kjæresten min og meg selv er friske og raske og vi liker og jobbe, og det gjør vi også,. Er heller ikke redd for å bli arbeidsledig for jeg har en god utdannelse i ryggen.

Min bekymring var (og er) at vi ikke eier noe ennå, at vi har vært så sent ute med å kjøpe alle disse tingene vi trenger, men jeg tviler ikke på at vi får det til om noen år. Vi kunne sikkert ha ventet et par år med å få barn, men min situasjon er slik at jeg er 31 år (gammel!!!) og har hatt to missed abortions. Hvis jeg venter noen år til, til økonomien min har blitt litt bedre risikerer jeg å slite med alderen i tillegg til risikoen for missed abortions. Da føler jeg, at det tross alt er bedre å fortsette med prøvingen nå. Så får vi ha litt dårlig råd da, i de første årene..Er sikker på at vi klarer oss kjempefint jeg:)

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg ble litt provosert av innlegget ditt, så her kommer nok det første negative innlegget.

 

Vi har ikke verdens beste råd, men vi har hus og to biler og vi har så vi klarer oss. men det hadde vi ikke da jeg ble gravid første gang... jeg var arbeidsledig og før jeg var 3 mnd hadde vi kjøpt hus og jeg hadde fått jobb. så mistet jeg jobben, og jeg viste ikke om vi ville klare å sitte med huset...

 

Jeg har lært at alt ordner seg...du kan ha god jobb nå, men du kan miste den, -hva da?

 

De som venter på studielån kommer jo selvfølgelig ikke til å være studenter resten av livet, og de som er arbeidsledige håper jo på å få jobb.

 

Grunnen til at jeg blir litt provosert (ikke sinna altså :-)

er fordi at ingen vet hva fremtiden bringer, man kan ha dårlig råd nå men å gå ut i fra at man på det grunnlaget ALLTID vil ha dårlig råd synes jeg er å trekke streken litt langt...

 

det er mer normalt enn unormalt å ha dårlig råd i studietiden, men det koster da ikke såååå mye de første årene med en unge at man ikke skal få barn fordi mens man er student fordi man er usikker på om man klarer å gi barnet en konfirmasjon og hjelpe til med studier når ungen passerer 18 og barnetryden opphører....

 

mulig jeg har fått solstikk......

 

pga personlige opplysninger ang min første graviditet signerer jeg anonym, men vil dere meg noe kan dere referer til

 

*kanskje solstikk*

 

[luba]

Har ikke lest alle svarene her, men her er altså hva jeg tenker om saken:

 

For tiden er jeg student, har ett år igjen, og selv om jeg klarer meg helt greit, har jeg ikke råd til de store utskeielsene (men er heller ikke så jeg snur på hver krone, har råd til å unne meg mer enn mange andre studenter pga er samboer og bor i studentleilighet som er relativt billig). Vi ønsker å få barn rett etter neste studieår, dvs sommeren 2007. Da har jeg planer om å ta et år til med studier, samtidig som jeg går hjemme med barnet (vet det ikke er så lett å få det til å klaffe akkurat da og da, men lov til å håpe;o) ). Med de støtteordningene fra Lånekassa og staten, vil dette gå helt fint. Etter dette satser jeg selvfølgelig på å komme meg ut i jobb, og det samme med min samboer selvfølgelig, - han kanskje allerede fra sommeren 2007. Med den utdanningen vi har vil det ikke være noe stort problem å få en greit betalt jobb, med mulighet til å avansere relativt kjapt.

 

 

Skjønner godt hva du tenker med dette innlegget, og har tenkt det samme selv mange ganger. Og det er sikkert mange som tror jeg er en liten urealistisk optimist, - men helt ærlig, jeg er veldig ansvarsbevisst og bekymrer meg over penger lett, så ingen fare for at dette er lite gjennomtenkt!!

[LINDA***]

Hei igjen ja:)

 

For en saklig debatt dette ble:) Trivelig;) Artig å høre hva folk tenker om fremtidens økonomi.

(Ålreit når folk sier fra på forhånd at man ikke mener noe negativt. Da blir det mindre provoserende;)

 

Jeg satt nemlig for ett år siden å tenkte det samme; hvordan fikse dette? Hvordan få råd til alt? Det er en himla mye geier å tenke på, særs om noen år... Men man klarer seg jo alltid. Man gjør det.

For meg dukket det plutselig opp en kjempepott med penger som kan sikre både meg og et barns fremtid:) (samtidig som jeg har en jobb som er upåklagelig fin!)

 

Kanskje litt utdebbatert innlegg. Men jeg bare fikk øynene opp i sta, med de som nesten ikke har råd til småting.... Men men.

Jeg skjønner jo nå, med innleggene her, at selvsagt så er man jo ikke studenter for alltid. Så dette fikser seg

 

Lykke til da, jenter;) Penger er ikke alt. Men veldig mye...

 

 

[kirsty*2barnsmamma]

Hehe...mange av de tinga du lista opp er ting som jeg har sagt, så dette gjaldt meg ja :-)

 

Men bare slapp av, har jeg hatt råd til privat utredning på volvat, CB digitale grav tester og el tester hver syklus, og snart akupunktur, pluss mannen skal ta lappen så har vi råd til baby, da er det bare å slutte med noe og omprioritere. Dessuten så er jeg snart 30, penger er ikke alt... så du trenger ikke bekymre deg på mine vegner. Jeg har oxo åpnet en baby konto som jeg sparer på til ivf eller adopsjon...eller baby :-) Både jeg og mannen jobber, så penger kommer inn. Men siden jeg bodde 7 år i utlandet så hadde jeg masse gjeld når jeg kom til norge, mye er nedbetalt, og det neste blir nedbetalt utover høsten, så hadde jeg vært gravid nå hadde økonomien blitt bedre lenge før jeg fødte uansett.

 

Penger er ikke alt her i verden. Mine foreldre har masse penger, men jobbet mye så jeg var mye overlatt til meg selv da jeg vokste opp. Slik skal ikke mine barn få det, så jeg kommer ikke til å jobbe fulltid bare for å ha masse penger. Mine barn skal få av min tid! Og kjærlighet.

 

Så alt er planlagt nøye :-)

[kirsty*2barnsmamma]

Kan legge til at jeg er ganske bekymra for at vi ikke eier noenting... det er min største bekymring. Men når studielånet mitt kommer skal det brukes på akupunktur for meg og mannan, vi har begge masse plager som kan heles utenom barnløsheten oxo... og så skal mannen ta lappen for det, for når jeg ikke har studielån neste år får vi ikke råd, så det er now or never. Da håper vi å kjøpe bil når han har fått lappen. Han jobber fulltid, jeg jobber deltid, så vi tjener nok til at vi kan bruke studielånet på lappen og sånn (og litt akupunktur)

 

Kan oxo legge til at jeg synes det var kjempeflott at du brukte nicket ditt her. Hadde du brukt anonym knappen hadde jeg ikke tatt deg seriøst og sikkert svart surt :-) Men siden du brukte nick så skjønner jeg at dette var et saklig innlegg og da er jeg glasd for å dele min erfaring også. Noen andre som føler det samme?

[snartmammapåny]

viktig å huske at det tar minimum 9mnd å få barn og... selv om noen har litt skralt med penger nå så kan mye endre seg til barnet kommer:)

 

en venninne av meg hadde veldig dårlig råd da de ble gravide, ho var sosialklient og han student... levde fra hånd til munn rett og slett, men nå har de hus til 2 mill og bil... Mye kan skje mens barnet er i magen;)

Så tror nok d ordner seg for de fleste:) Bare man er innstilt på å legge om prioriteringne litt;)

 

 

Men så støtter jeg jo litt hovudinlegget her og... for d er nok noen der ute som ikke har tenkt gjennon situasjonen helt... Men ting ordner seg nokk for d fleste, d gjør stort sett d bare man ser optimistisk på saken:)