Skuffet over respons

[Gjest]

Jeg skrev et innlegg for en stund siden om at jeg hadde sluttet og røyke og fikk kun 1svar tilbake. Jeg var kjempe stolt og skrev om hvordan jeg hadde klart det og var IKKE moraliserende

 

Da virker det for meg som at her inne skal man kun støtte opp om de som prøver å slutte og de som ikke klarer det. De som klarer det trenger også oppbacking og oppmuntring for det var en lang vei å gå fra man faktisk ikke røyket og til hodet og kropp godtok det.

 

Synes man skal støtte opp andre selv om man ikke klarer å slutte selv.

 

 

 

 

[Samsyn, Camilla og Therese]

Helt enig med deg!

 

Selv om man har klart å slutte så vil det ikke si at man ikke har behov for fremdeles støtte. Det er ikke lett å slutte, og jeg har små milepæler underveis for å gjøre det litt lettere psykisk :-) så 1 uke var stort for meg :-)

 

Takk for oppmuntringen din! Kjenner at det blir litt lettere for hver dag som går.

 

 

[annemor :-)]

Du er SUPERflink!!! Du har gjort en kjempebragd, du har vært sterk og sta og klok og gjort det aller, aller beste du kunne mot den lille prinsen du gir livet til. Så vær stolt av deg selv, skryt til alle du kjenner, og nyt følelsen av å endre identiteten fra en røyker til en ikke-røyker.

Selv har jeg holdt opp i to uker, og det kjennes som å ha besteget et lite fjell. Selv om det er sant at det ikke var så vanskelig jeg har trodd i TJUE (!!) år med minst tjue hver eneste dag!! Det handler IKKE om viljestyrke, men om å skjønne hva det er du driver med. Og for meg handla det mye om å ha et tungtveiende motiv. Og med unntak av å være livstruende syk, finnes det ikke bedre grunn enn det å dele luft og næring med en liten en. Jeg fikk mye ut av å lese 'endelig ikke-røyker' og 'nikotintrikset'. De hjalp meg gjennom det som mest av alt minner om en sorgprosess...

 

Og ellers, jeg har stor, stor forståelse for dere som ikke greier det. Men dere skulle bare visst hvor fantastisk stolt og glad og tross-allverdens-hormoner-lykkelig du blir!

 

 

[Gjest]

Takk for det samsyn og annemor. Dere har også vært kjempeflinke. Nå kan jeg t.o.m sitte sammen med andre røykere uten at jeg selv har lyst på. Deilig følelse:-)

 

Babyen er større enn "normalen" i sin uke og har det kjempefint. Jeg har lagt på meg fortere etter jeg sluttet å røyke.

 

Vi får støtte opp om hverandre når det blir for tøft. Hvor langt er dere på vei? Jeg har igjen 1uke på 2.trimester kanskje sees vi der, hvis vi vil prate litt:-)

 

 

[annemor :-)]

Det er viktig med støtte! Jeg er ikke lenger enn 9 uker ut i det... men desto mer glad for å ha klart å holde meg unna det jeg skal holde meg unna. Men man trenger virkelig ros! Jeg sa det til legen også, at en ting er trøttheten, tårene, kvalmen og alle de fysiske greiene, men det at ingen setter verdens største diamantkrone på hodet ditt for at du på toppen av det hele gir opp det du trodde var din beste venn og trøst...! Han svarte, litt sånn bakoverlent med haka en millimeter for høyt oppe, at "belønningen er et friskt barn, og det er den eneste belønningen du trenger." Og selvfølgelig, hvis vi hadde levd i en klinisk verden rensket for allverdens menneskelig svakhet, har han kanskje delvis rett. Men vi gjør ikke det. Derfor skulle jeg vel bedt ham om å ta med en glorie og sette over Mor Teresa-hodet mitt, mens han først befant seg langt der oppe i de moralskes englehimmel...! Man begynner jo nesten å røyke igjen av sånt! :-)

 

Hang in there! Vi snakkes.

[Anonym bruker]

Helt enig, det er veldig viktig med støtte til de som nettopp har sluttet også. Det er beinhardt (har sluttet for 3 mnd siden). Og slutt å dille og dalle sånn med de som mener de ikke klarer det, det er en ting som bare må gjøres når et barn er på vei!

Jeg hadde all verdens gode unnskyldninger som jeg kunne ha brukt for å fortsette, se bare her:

-hatt 1 1/2 dritt tøft år fysisk og psykisk etter tsunamien vi såvidt overlevde og røyken var min trøst og beroligende venn!

-nettopp blitt arbeidsledig

-de første forsøkene på å bli gravid har ikke lykkes

Det var så inn i hampen vanskelig å slutte, jeg holdt på å klikke flere ganger i døgnet, gråt og lo samtidig, ble hysterisk og sinna, endevendte hele huset på jakt etter røyk etc. Men det gikk for meg og det gjør det for dere andre også hvis dere vil!