Dersom mannen skulle føde...

[Anonym bruker]

 

....hadde det nok ikke eksistert noe som het smertefull fødsel i våre dager, tenker jeg.

 

All smerte er naturlig dersom man ikke bedøver den bort!

Alle opplever smerte før eller siden i livet, men bare fødselsmerten er liksom den naturlige!?!

 

Vi lever i en moderne verden, se bare her nå! Jeg sitter langt av gårde i Asia og skriver dette til dere!

 

Man får narkose ved opprasjoner, bedøvelse hos tannlegen og vi tar smertestillende ved hodepine, samt mensturasjonssmerter.

 

Det er da ikke noe rart at man får fødselsangst i dagens samfunn!

Vi kvinner er fortalt i all sin tid at du skal føde ditt barn i smerte helt fra bibelens tid! Kraftige smerter, ja de værst tenkelige med påfølgene skrekkhistorier til og med i den innerste krets!

 

Hvem får ikke angst av det?

 

Det at akkurat fødselssmerten liksom er den eneste naturlige smerte gjør at mange kvinner føler nederlag ved å si at , "jeg fikk epiduralbedøvelse" nesten som om man har jokset!?!

 

Og ikke minst nederlaget de føler som på forhånd har sagt at ,"nei, jeg vil gjøre det på den naturlige måten!" Og som etter 4 cm. åpning har måttet innse nederlaget og at slaget er tapt mot den naturlige smerten........

 

Det henger tydlighvis igjen i helsevesenet også dette med naturllig smerte......

 

Hørt om noen som måtte trekke en tann uten bedøvelse i det siste?

Ikke? Ikke en gang dersom tannpleieren som gjorde klar sprøyten var til lunch?

Så rart! Det går jo kjempe fort å trekke en tann!

 

Det burde etter min mening være en selvfølge at man får akkurat den bedøvelsen man vil ha ved en fødsel uavhengig om anesesti legen holder på med ditt eller datt!

Det bør settes av resurser til dette på lik linje med andre smertefulle opplevelser men må gjennomgå i dette livet.

 

Jeg er ingen utpreget rødstrømpe, men mistenker at dette hadde vært et "ikke" problem om det var mannen som fødte barn.

 

Menn er myndige og bastante, samt dypere i røsten så deres jammer ville nok bli hørt.

Og nettopp det er poenget!!

 

Når du skal inn å føde er du som skal bestemme!

Jormødre, leger , anesestileger er der for deg, så det gjelder å sørge for at de er klar over dette selv også. Uten fødene kvinner som deg , ingen jobb!

 

 

Imøteses ikke ikke dine ønsker får du bare late som om du er mann å være myndig og bestemt og ikke unnskyld at jeg er her å forstyrrer dere mitt i kaffekosen.

 

Møter du en jordmor du ikke er fornøyd med har du faktisk rett til å få henne erstattet med en annen!

Er ikke det flott!!

 

Jeg tror mye av angsten ville sluppet taket på mange om de var sikkre på at de ville få den hjelpen de måtte ha behov for når de ber om det .Uten på forhånd å måtte skrive brev og føle seg stemplet som sånn litt pysete og rar......hun med brevet ved du. Hun på føden 3.

Å, ja hun, ja..., med påfølgende heveing av øyebryn.

 

Inntil det blir slik gjelder det altså å være tøff og bestemt!

Du bestemmer og dermed basta!

 

Hjeøper ikke dette så gjør som mannen ville gjort og BRYT SAMMEN:o)

 

 

Lykke til til alle sammen!

 

Hilsen født både med og uten snart 4. gang!

 

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg er helt enig med deg i dette innlegget. Jeg hadde selv en mann som sa indirekte at jeg var en pyse som hadde bestemt meg helt for å grine meg til epidural første gangen jeg var gravid. Mannen min sa at dersom han hadde vært kvinne ville han ha valgt å føde uten bedøvelse. Og hvis han hadde vært lege, ville han ha oppfordret flest mulig gravide til å føde uten noen form for bedøvelse. Dette såret meg enormt.

 

Jeg gikk til jordmor pga. sterk fødselsangst i svangerskapet, og det virket som om den jordmora forstod at jeg var livredd for fødselsmerter og at jeg for alt i verden ønsket å få epiduralbedøvelse når jeg skulle føde. Jeg fikk til og med brev med løfte fra den jordmora og en lege på føden på sykehuset og de informerte om at de hadde snakket med både overjordmor og overlege på fødeavdelingen, jeg fikk løfte tidlig i svangerskapet om jeg skulle få epiduralbedøvelse. Men mot slutten av svangerskapet presterte jordmora jeg gikk til å si at "jeg skulle ønske du kunne legge denne angsten helt fra deg, skal se at du vil prøve å føde uten noen bedøvelse den dagen du kommer inn for å føde". Da ble jeg helt knust og følte at jeg hadde ingen å klamre meg til og ingen å stole på. Jeg var livredd for at jeg skulle presses til å føde uten smertestillende og at de skulle stå å le av meg den dagen jeg kom inn på fødeavdelingen og ba om epidural. Heldigvis så fikk jeg det som jeg ville, jeg fikk epidural og jeg slapp å oppleve den fødselen som den mest smertefulle opplevelsen i livet mitt. Nå har jeg født to ganger og jeg fikk epidural andre gangen også.

 

Jeg er så veldig for at man skal bestemme hvordan man vil ha det under fødselen, så sant det er mulig. Hvis man er livredd for fødselsmerter så må det respekteres av jordmødre og leger, ingen skal tvinges til å føde med mer smerter enn de må!!!! Epidural er ikke noe nederlag!

 

Noe av det aller verste jeg hører er folk som påstår at jo vondere det gjør å føde jo bedre er det! Jeg møtte en lege som sa det til meg da jeg planla å bli gravid første gangen, da jeg fortalte hvor redd jeg var for fødselsmerter, så sa han bare avfeiende "kvinner får lyst når de føder, jo vondere jo bedre". Det er horribelt av en lege å si sånn og det er også horribelt av en jordmor å si indirekte at "du burde kutte ut det tullet at du er redd for å føde, du burde føde uten noen bedøvelse likevell".

[Lenemor72_høygravid]

Skulle lest dette før jeg fikk førstemann.

 

Det første jeg sa da jeg kom inn på føden var at jeg ville ha epidural. Jada var svaret, måtte bare vente til det var kommet langt nok. Flere ganger underveis spurte jeg, men åpningen var ikke stor nok ennå. Så var det vaktskifte, og jeg fikk bekjed om at jordmora som kom på vakt skulle sjekke åpningen. Det tok vel en halv time før hun dukket opp, og da hun sjekket fikk jeg følgende beskjed: Nå er det for sent med epidural. Da var det like før det klikka for meg, men kom meg gjennom det. Følte det ikke som jeg hadde noen medbestemmelsesrett nei.

[baloo07]

Hei,

 

 

Ja det skulle ikke vært nødvendig, men slik er det altså foe mange av oss fødende.

 

Min første fødsel opplevdes for meg som kjempetøff!

Var bare 21 år og fikk veer en uke før termin.

De regnet dermed med at jeg nok overdrev smertene (om jeg i det hele tatt hadde noen) og at dette ville ta laaang tid.

 

Resultat var at ingen gadd å undersøke meg en gang før tårene sprutet! Hadde da ligget på 4 mannsrom hele tiden.

 

Fikk da endelig beskjed om at:"Nå skal vi trille deg inn på føden å undersøke deg. Har du kommet langt nok skal du få noe smertestillende."

Jeg hadde 8 ca. åpning og det var selvfølgelig alt for sent!

 

Etterpå var jeg helt utslitt! Klarte ikke reise opp fra sengen på 14 timer......

 

Ved neste fødsel bestemte jeg meg for å ikke la meg behandle på samme måten.

 

Jeg reiste tidlig inn på sykehuset og hadde2 cm åpning da jeg kom inn.

"Du må vente med epidural til du har 4 cm" var beskjeden jeg fikk.

 

Da hørte jeg meg selv si høyt og tydelig: " Hvis du skaffer meg en anesestilege skal jeg sørge for de 4 cm åpning!"

 

Og slik ble det!

 

Hadde en fantastisk fødsels opplevelse og var i så fin form at jeg reiste hjem dagen etter!

 

Det var himmel og helvete i forskjell på de to fødslene.....

 

Så jeg gjenntar det jeg skrev i hovedinnlegget en gang til:

VÆR BESTEMT!!

 

Hilsen født med og uten snart for 4. gang!