Blir dere skikkelig sinte innimellom?

[Anonym bruker]

Hender det at dere blir skikkelig sinte på ungene deres? Jeg blir det, spess når hun surver så jævlig. Hun surver utrolig når hun leker med like gamle barn og må dele leker med dem. Jeg blir så utrolig sint, hender jeg tar henne hardt i armen og setter henne hardt ned i sofaen eller en stol, når ingenting annet hjelper. Da har hun sutret og skriki kjempelenge. Samme hva jeg prøver av overtalelser, så sitter hun og skriker for at noen andre leker med noe som hun plutselig skulle hatt.Klarer ikke å styre meg, blir sååå irritert. Hun er snart 3 år og vært slik det siste året ihvertfall. Men i bhg er hun ikke slik.

Hjelp? Er det meg det er noe galt med? Reagerer jeg for kraftig?

[Anonym bruker]

Ja, jeg blir også forferdelig sint noen ganger. Men jeg liker det ikke. Har alltid dårlig samvittighet etterpå - og sier selvsagt unnskyld til den lille. Har merket at jeg får ekstra kort lunte når jeg selv har det litt vanskelig. Prøver å endre meg, da...

 

Jeg har innført et nytt opplegg som hjelper en del. Når hun blir begynner å trasse (noe det til tider er mye av) så har jeg begynt å sette henne pent og pyntelig på et spesielt lite teppe vi har. Når hun begynner å trasse så gir jeg henne en advarsel. Hjelper ikke det så settes hun på det lille teppet. Da sier jeg at hun kan sitte der til hun er ferdig med å skrike. Når hun er ferdig kan hun komme til mamma. Som regel så stopper hun da mye, mye fortere enn om jeg bare hadde latt henne skrike seg ferdig av seg selv / eller prøvd alle mulige overtaelsesmetoder. Når hun roper mamma så henter jeg henne og da er det kos og klem og alt er glemt og tilgitt.

 

Før jeg begynte med dette så kunne hun trasseskrike i opp til 30 min i strekk! Når jeg gjør det på denne nye måten varer det bare noen min! Noen ganger så stopper hun bare jeg nevner teppet. Andre ganger stopper hun med en gang jeg setter henne på teppet og sier at hun kan komme til mamma når hun er ferdig å skrike. Jeg har ikke innført noen Time-out for hun er bare to år. Og fortelle en to-åring at hun må sitte på teppe og tenke på det hun har gjort synes jeg er litt fåfengt. Det begynner jeg med først når jeg føler at hun er stor nok til å kunne uttrykke seg litt bedre - sånn rundt tre år kanskje.

 

Det tok ikke mange gangene før hun begynte å forstå reglene heller.

 

Det som jeg sliter med derimot er at mannen min ikke liker denne metoden. Og det irriterer meg når han undergraver min autoritet ovenfor henne. Det fører til at når hun trasser når han er hjemme så overlater jeg skrikiningen til ham. Han har sine metoder som virker for ham - jeg har mine. Han jobber mye så det er mest jeg og min datter hjemme på ettermiddagene. Da er jeg nødt til å ha en metode som virker for meg. Jeg har ikke gidd eller energi til å hoppe rundt som en dust for å avlede et sint trassete lite troll.

 

Foreløpig har jeg kun brukt teppet når vi er alene. Vet ikke hvordan det vil virke om vi har besøk eller er borte hos andre.

 

PS: Hun kan være trassete i barnehagen også. Da har de bare satt henne i reisesengen hennes til hun har roet seg. I følge dem går det fort over. Og jeg forstår godt at de gjør det slik. De har jo andre barn å ta seg av også!

 

Vet ikke om dette var til noe hjelp - men vit at det er flere enn deg som kan bli sinna på våre små. Men det er jo greiest for alle parter da om vi klarer å løse dem på en pedagogisk måte. Vet ikke om min løsning er det beste på lang sikt. Det vil tiden vise.

[May36]

Jeg vet ikke om du reagerer for kraftig, men etter en hel dag i barnehagen der de har oppført seg etter gjeldende regler blir de slitne og tar det ut over oss foreldre. Jeg kan også bli skikkelig sint av og til, men jeg tar ikke hardt i han (så det gjør vondt). Han kan drive meg til vanvidd, jeg kan ha lyst å låne han bort i ukesvis, men jeg prøver å skjerpe meg. Men sint blir jeg innimellom. Vis meg den mora som ikke blir det. Han er snart 2 år og ja, trassalderen er på vei.

[Mamma til godjenta & lillebror]

Ja, det er lett å bli irritert og sint når trassen setter inn for fullt - hjelpe meg!

 

Her har det tatt seg opp etterat prinsessen på 2 nylig ble storesøster, men det er ikke overraskende egentlig, hun må jo få lov til å vise på sin måte at det ikke er like lett å ha "mistet" mamma og pappa på den måten. Jeg får likevel veldig dårlig samvittighet, over mye egenlig, he he: At jeg har tatt fra henne "enebarn tilværelsen", at jeg og mannen min har kortere lunte fordi vi er mer slitne, at jeg synes lillebror er sååå enkel å ha med å gjøre sammenlignet med prinsesse vil-kan-skal og i-hvertfall-ikke-det-mamma-og-pappa-vil, he he... Ja ja, vi viser og forteller henne hvor glade vi er i henne hele tiden, og vi sier unnskyld til henne hvis vi blir sinte og kjefter for mye.

[Anonym bruker]

Jaaa. av og til blir jeg så inni hampen &%¤&%¤. spesielt når han surer og klager uten grunn, når jeg konstant hører den surringa av suring inne i høret en hel dag. Blir gaaaaaaaaaaaal! Skulle ønske at jeg klarte å skjerpe meg for jeg liker ikke å være så utolmodig....

[Anonym bruker]

jaaaaaaaaaaaaaaaaaaa jg blir sint..

Det er lov å bli sinna innimellom ,bare det ikke blir for ofte.