Angående Ma.

[Anonym bruker]

Lurer på hvordan dette oppdages. Vanlig ul er jo som regel ganske sent eks uke 18, men de fleste som har hatt ma oppdager det jo tidligere.

Er det en følelse av at noe er galt som får en til å ta tidlig ul.

Har ikke lyst til å fortelle det til noen før jeg vet at alt er bra. Er i uke 13 nå. Har ikke noen særlig symptomer...

[Alba44]

Hos meg ble det oppdaget ved en tilfeldighet da jeg fikk innvendig ul på sykehuset. Hjertet til den lille hadde da nettopp sluttet å slå......snufs..

 

 

Lykke til videre i svangerskapet ditt!!

 

 

 

 

[Snooopi]

Jeg hadde en stemme inne i meg som hele tiden sa "tenk om det ikke er noe der?" Jeg sa det til og med til legen på 1. UL i uke 10. Legen var kjempespent fordi han skulle vise meg det mest fantastiske, og jeg sa, får bare håpe det er noe der..! Det var ikke annet enn en tom fostersekk og se...

 

Jeg hadde enormt ømme brystvorter til uke 7, deretter var brystene bare litt ømme når jeg skviste dem, de var fortsatt store. Derfor tror jeg at min lille spire gikk til grunde etter uke 7.

 

Jeg fikk medisinsk abort, det tok ikke vekk alt, derfor ble det utskrapning likevel. Jeg vil anbefale utskrapning fremfor medisinsk!

 

Hvis du er redd for at det er noe galt - få en UL så fort som mulig!

 

Håper det går bra med deg!

 

klemmer

 

[*Vetlis*]

Jeg er vel det du kan kalle overhysterisk når det gjelder å gå gravid... Hadde en dødfødsel og et risiko svangerskap bak meg fra før... Så når jeg ble gravid sist, ringte jeg rundt selv å fikk ordnet med tidlig ul. Jeg tar ikke et nei for et nei ) fordi jeg går med konstant angst for at noe skal gå galt. Så de så at hjertet til fosteret hadde sluttet å slå når jeg kom på ul. Men jeg tror vi jenter innerst inne føler på oss når noe er galt.

 

Er enig med snooopi her forresten, utskraping ser ut til å være best!!

[madremia]

Jeg følte det på meg. Mistet kontakt med graviditeten. Hadde en sterk følelse av liv og skjønte jeg var gravid den dagen jeg skulle få menstruasjon. Denne kontakten vedvarte i to uker, så sa det stopp. Symptomene fortsatte. Jeg ba om UL. Alle sa bare at nå blir det godt for deg å se at alt er som det skal. Men fosteret hadde stoppet opp på det tidspunktet jeg følte det ikke lenger var liv. Jeg sa til legen før han undersøkte meg at det stoppet i uke 6. Å, nei det tror jeg ikke, sa han og ledet meg bort til stolen. Så ble han stille. I uke 6 var det stoppet opp.

Vi skal stole på vår kvinnelige intuisjon.

[Piivo]

Hallo.

Min MA ble oppdaget ved en tilfeldighet, var på undersøkelse for noe annet og fikk lov å ta en ultralyd for å se. Da hadde hjertet stoppet to uker tidigere. Var i uke 11. Legen spurte om jeg hadde merket at graviditets-symptomenen hadde blitt borte, og når jeg tenkte over det så var faktisk brystene mindre ømme de siste ukene og jeg følte meg ikke gravid lenger. Det tror jeg er et av de første tegnene som man kan oppdage selv, at symptomene på gravidite blir borte.

Jeg kjente det dessuten på kroppen at noe var galt, som flere her beskriver. Jeg visste innerst inne at det ikke ville gå bra. Hadde også en god del smerter i magen i starten, og litt blødninger. Den dagen det var rosa på papiret visste jeg at det hadde gått galt. Tre dager etter ble MAen oppdaget.

Hvis du er bekymret, gå til legen din og be om henvisning til ultralyd. Si at du er bekymret. Skulle det gå galt er det best å få gjort noe med det fortest mulig.

Men, - håper det går bra. Lykke til