VIL IKKE SOVE

[Anonym bruker]

jeg har datter på 3 1\2 , hun vil ikke sove på hennes seng , og vil sove på senget mitt.jeg prøvd mange mange mtoder. men..........

siste var at jeg kjøpt nyt seng , gardiner og blitt som prinsesse rom.MEN.......

jeg er veldig sliten

[Anonym bruker]

Jeg synes metodene som er vist på TV i diverse "monster-barn" program som "nannyhjelpen" ol fungerer veldig bra. Konsekvent ta henne inn i sengen og si natta, og hvis hun kommer ut av sengen/rommet så bare fortsetter man å være konsekvent og følger tilbake i senga hver gang. Ikke noe snakking eller forklaring. De lærer veldig fort at dette ikke er noe å diskutere, mor/far bestemmer og når de har sagt at det er leggetid så er det det!

[Rut Bram]

enig med anonym her. jeg tror du bare må bestemme at barnet SKAL sove i sin egen seng, uansett hvor mye hun protesterer - og tåle protestene i noen netter før hun skjønner at det ikke nytter.

[Anonym bruker]

takk , jeg skal prøve det .og håper at jeg klarer det, selv om at jeg er alena og har ikke noen kan hjelpe meg.

[Ruske-Sara]

Jeg har også en datter på 3,5 år. Jeg har vært veldig klar på leggerutinene slik at hun vet akkurat hva som skal skje, og at vi slipper diskusjoner. F.eks så leser vi kun èn bok, så da hjelper det ikke å mase. Som regel får jeg lokket henne til å starte leggeprosessen ved at jeg ber henne finne den boka vi skal lese. Det er stas. Og da er det om å gjøre å forte seg med tannpuss etc slik at vi får lest. For et par måneder siden, stod hun plutselig i stua etter at vi hadde sagt god natt. Tydelig for å teste grenser. Jeg ba henne om å gå og legge seg, noe hun selvfølgelig ikke ville. Jeg sa at enten kunne hun gå selv, eller så ville jeg bære henne, og jeg teller til tre. Det endte opp med at jeg måtte bære henne inn på rommet og legge henne i senga igjen, noe hun protesterte vilt mot. Hun spratt skrikende opp av senga med en gang igjen. Jeg lukket døra mens jeg selv var inne på rommet hennes, og sa at døra vil være lukket helt til hun la seg. Det hjalp ikke. Hun spratt opp, og jeg la henne tilbake. Jeg satte meg på gulvet med ryggen mot døra, mens hun hylskreik og ville ut. Jeg gjentok rolig at jeg ville åpne døra så fort hun hadde lagt seg. Etter kjempelang tid hvor hun var helt utmattet, var hun klar for en kos, tørking av snørr og tårer, og senga si. Jeg sa til henne at hun var den beste tuppa i verden, og at hun hadde en så utrolig god seng, og at nå skulle det bli godt å sove.

 

Etter dette, har jeg opplevd det samme kanskje to ganger til, men ikke så ekstremt. Nå vet hun hvor grensen går, og leggeprosessen går veldig greit.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har også vært ganske streng når det gjelder legging. Det er vi som bestemmer - ikke barnet. Min gutt på 3 år vil ikke at jeg skal gå ut fra rommet etter at vi har lest bok da han vil at jeg skal ligge ved siden av han i den nye store sengen hans. Men nei, nå er det natta - enkelt og greit. Det blir småsutring og flere ganger opp hvor han må på do, skal bare rydde litt på rommet osv....Han legger seg ned til slutt hvis du ignorerer han/henne )

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei

jeg var ensam med mi dattar till hu var 1 1/2 år, da traffa jeg, min nuvarande sambor,

og han tykkte det var veldig jobbigt att hu skulle ligge i samma seng som oss.

så han sa ill meg att jeg måtte bli strengere mot henne,

før de var ikke så god plats isenga ner det var 3 st.....

 

så jeg måtte bara legge hu på rummet og hu var ikke glad før det.....

så det jeg gjorde var att jeg bynnte med att sitta i hennes rum og bara ignorera henne så lenge hu var isengen, om hu gikk ur sengen la jeg bara henne ner igen utan att snakke med henne.de førsta dagarna kunde jeg sita mellan 1 1/2 timme sen blev det mindre og mindre

og etter 1 uke eller så kunde jeg legge hu isenga og stenge dørren utan noe problem alls....

 

Og nu syns jeg att det var vert att sitta på hennes rum dem timmarn...