Det er helt sinnsyk!!!!

[Gjest]

Jeg syns det er sinnsykt å mene at det skal gjøre vondest mulig å føde, jo vondere jo bedre! Noen kvinner som har født sier at de ble skuffet hvis de opplevde at fødselen ikke var så smertefull som de trodde på forhånd, for meg virker det som ren galskap! Man er rett og slett gal hvis man ønsker å ha mest mulig smerter i forbindelse med fødsel, mener jeg. Jeg begriper i hvert fall ikke sånne som mener det! Jeg syns det sykt og perverst å mene at det skal være livets største smerteopplevelse å føde!!!

[♥Tullerusk♥]

For min del kunne den ha vært litt mindre vondt, hvertfall ikke vondere.

Jeg har en høy smerteterskel.Så det sier jo sitt. Vondt er det jo uansett, folk er forskjellige. Heldigvis=o)

 

 

[Polyanna71]

Jeg tror nok folk mener det litt spøkefullt hvis de sier at det var litt skuffende at det ikke gjorde mer vondt.

 

Selv ble jeg skuffet etter min første fødsel, fordi jeg følte jeg hadde blitt snytt for "hele" opplevelsen, pga. epiduralen. Jeg følte at jeg ikke hadde fått vært helt tilstede i min egen fødsel, og ikke fått kjenne ordentlig på fødselsopplevelsen.

 

Min neste fødsel var uten annen smertelindring enn vann (fødte i basseng), og det var en totalt sett MYE bedre opplevelse. Det var JEG som jobbet i den fødselen. Jeg kunne helt sikkert gjort alt sammen alene, uten jordmor, tror jeg! Jeg husker mye bedre selve fødselen - at barnet kom ut - og jeg kom meg MYE fortere etterpå. Jeg slapp klipping. Jeg var FØDEKVINNE, og ikke PASIENT.

 

Dette er MINE fødselsopplevelser, og jeg vil gjerne ha rett til å oppleve det på den måten. JEG bli irritert når noen vil belære meg med "hvorfor ha vondt når du ikke må", "masochist" og den slags.

 

At du sliter med fødselsangst, ønsker epidural og har gode erfaringer fra epidural er riktig for DEG og dine opplevelser. Jeg respekterer det 100%. Det er fint om du respekterer oss som har stor glede av hele fødselsopplevelsen - også smertene - på samme måte.

 

 

[Rut Bram]

Har aldri hørt om noen som mener at det skal gjøre vondest mulig!! Det må være rimelig uvanlig.

 

Det er IKKE det samme som å ønske å føde uten medisinsk smertelindring (epidural eller l.), hvis det er det du tenker på...

[Mammas_2_solstråler <3]

jeg fødte min første helt naturlig, ikke noe smertelindring, og jeg kommer sikkert til å gjøre det samme med nummer to. Jeg synes ikke det var SÅ ille. vondt var de jo, men det var til å holde ut. jeg satt lenge i varm badekar, dusja magen og ryggen, fikk masasje av gubben, og det gikk helt fint. Jeg har termin i april oh har ikke tenkt ¨spørre om smertelindring, for jeg opplevde ikke den smerten så ille.

[Anonym bruker]

Å bli skuffet fordi fødselen ikke gjorde vondt nok synes jeg nok er litt "rart"

ja.

 

Men:

Selv har jeg født to ganger uten snev av smertestillende.

Dels fordi jeg hadde for meg at kroppen jobbet mer "naturlig" uten slikt i seg, dels fordi jeg hadde for meg at all mangel på medikamenter var bra for barnet og dels fordi jeg ville vite akkurat hva det var jeg gikk igjennom.

 

For meg har det fungert helt greit uten, og skulle jeg hatt en til så hadde jeg iallefall ikke sittet og planlagt smertestillende på forhånd nå heller.

Jeg har hatt som "motto" å kunne tillate meg det ved behov, men jeg har vært så opptatt under fødsel med det som skjer at det ikke har vært i mine tanker.

 

Men det er meg.

[Gjest]

Det der har jeg møtt flere som har sagt, at de har vært så opptatt av å konsentrere seg om det som skjer i fødselen at de ikke har tenkt på å mase om å få smertestillende. Det forstår ikke jeg. Da jeg første gangen fikk skikkelig vonde veer, gledet jeg meg til å få epidural da jeg dro til sykehuset. Og det var en enorm lettelse for meg å få det. Andre gangen jeg fødte var det også en lettelse å få epidural da veene begynte å bli veldig vonde og tette. Så jeg har kort og godt aldri vært motivert for å lide meg igjennom en smertefull fødsel uten bedøvelse. Jeg har vært alt for redd for de fødselsmertene bestandig til å tørre det. Jeg klarer det bare ikke! Jeg tør ikke å føde uten bedøvelse og jeg kommer nok heller aldri til å tørre det heller!

[Gjest]

De som sier slikt tror jeg ikke er blandt de av oss som har hatt ekstremt smertefulle fødsler. Jeg har vært igjennom 5 fødsler og født 6 barn. Alle uten smertestillende pga at det har gått så fort at det ikke har vært tid. Dvs jeg fikk petidin første gangen, men innen den virket var fødselen over for lengst. Når jeg nå venter nr.7 vet jeg at jeg ville tatt imot hva som helst av smertestillende når fødselen starter. Dessverre har jeg fått beskjed om at jeg aldri vil få noe smertestillende fordi jeg føder for fort. Det at det går så fort gjør også at smertene blir verre enn ved en fødsel som tar lengre tid. Forrige gang jeg fødte gikk jeg 15 dager over tiden. Legen ga meg lov til å gå så mye som 17 dager over siden det var i.f.m.helg. Dette fordi legen ikke ville utsette meg for enda verre smerter. En kunstig start av fødselen ville resultert i enda raskere fødsel og enda sterkere smerter.

Så jeg blir litt indignert av slike påstander som at man ikke har hatt store nok smerter?! Dere må gjerne få mine, så kan jeg føde smertefritt til en forandring.

Men jeg må innrømme at jeg syntes det var en glede å kunne rekke tunge til alle jordmødrene og legene etter at jeg hadde fått tvillingene mine uten bedøvelse! For da hadde jeg fått beskjed om at jeg ville få epidural uansett om jeg ville eller ikke. Skal jeg ha smertestillende skal det i det minste være mitt eget valg. Ikke noe jeg blir tvunget til.

[Lydia Epiphany]

Jeg har født mine to uten smertestillende, klart det gjorde litt vondt. Men andre gangen var mye bedre enn første for da slappet jeg mere av, lot kroppen gjøre jobben og bare svare på dens signaler, jeg fødte nesten uten smerter. Nå skal jeg ha nr 3 og har samme innstillingen denne gangen la kroppen jobbe og henge med på det som skjer.

Jeg har hatt noen fantastiske opplevelser og jeg håper og tror at slik vil det være denne gangen også.

 

Jeg dømmer ingen som velger å føde på andre måter, men vi trenger ikke sykeliggjøre oss og vi trenger heller ikke helsepersonell som nekter oss å styre vår egen fødsel.

 

La de som trenger det få smertestillende og la oss som velger å ikke få det slippe bemerkninger om at vi ønsker oss masse smerte, det er ikke det det handler om i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Å hærre gud! det som er provoserende, er at mange (jeg sier ikke alle) som har født uten smertestillende opplyser om det på en så "selvhevdende" måte overfor andre som ikke har gjort det eller ønsker det. Kvinner som har født uten smertestillende har en tendens til å "skryte" av det og får gjerne andre kvinner til å føle seg dårligere.

Min jordmor hadde følgende å si til slike kvinner;

"dette er nok et eksempel på at kvinner er kvinner verst. Det er direkte kvinnefiendlig å skape en oppfatning om at de som føder uten smertestillende er hakket bedre enn de andre. det er dessuten ganske idiotisk at man ikke benytter seg av de hjelpemidlene man har fått utviklet fordi legevitenskapen har gått fremover(les smertestillende)"

 

Ha en fin kveld!

[Anonym bruker]

"Selvhevdende"???

 

Så vidt jeg klarer å lese så kan jeg ikke se av noen av "ikke smertestillende- innleggene" her er særlig skrytende eller som du sier: "selvhevdende"...hva du nå mener med det.

 

De som har svart har prøvd å forklare hvordan de følte det, hvorfor de valgte som de valgte osv.

 

Jeg er en av de som har svart, to barn - uten smertestillende.

 

"Min jordmor hadde følgende å si til slike kvinner"

 

"Slike kvinner"...hva mener du med det? Skal vi skittkastet da eller på bakgrunn av det valget vi tok?

 

Det er da ingen som sier de ikke respekterer at andre velger smertestillende så da bør vel kanskje vi som avstår få samme respekten?

 

Ja, jeg valgte å ikke ta smertestillende, jeg hadde vondt men syntes det var to flotte opplevelser. Som jeg skrev i mitt innlegg så ville jeg tillatt meg det ved behov, men jeg tenkte aldri tanken.

 

Det gjør ikke meg til noe modigere, bedre, tøffere person enn andre...men jeg må da få være stolt/fornøyd/glad for mine valg eller?

 

Jeg tror heller at aggressivitet som kommer mot de "som meg" er forde folk selv "velger" å føle seg "mindreverdt" pga. slikt.

 

Jeg har full forståelse for at det finnes forskjellige mennesker, redsler, smerteterskler og tanker om ting. Hva jeg gjør en min deal liksom så får andre gjøre hva som passer dem. Greit at folk synes slik den andre vegen også.

 

"Hvorfor ikke ta imot de hjelpemidler som er" siterer du...

 

Vel, noen av oss velger helt enkelt å avstå fra hjelpemidlene være seg de er aldri så "normale" eller ei, så enkelt er det.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at de som har skrevet her eller du ser ned på andre kvinner som ønsker smertestillende, det jeg sier er at det er mange kvinner som er selvhevdende fordi de har født uten smertestillende. jeg snakker verken om deg eller noen andre konkrete personer. Jeg kjenner verken deg eller de andre her, men kan si at jeg har møtt mange som er slik og har diskutert dette med en del kvinner som føler det samme.

Så det er ingen som sier at ditt eller andres valg ikke blir respektert. Hele poenget var, slik jeg også forstod hovedinnlegget, at blandt kvnner flest er det prestisje å fortelle om sine fødsler uten smertestillende. dette kan virke sårende på andre og kanskje de t.o.m føler seg mindre verdt- og det er jo ikke noe særlig : )

Det var ikke valgene jeg kommenterte, de bryr jeg meg ikke om fordi alle gjør som man selv vil, det er HOLDNINGENE jeg reagerer på!

Ha en fortsatt fin dag!

[Anonym bruker]

stakars deg nøffemor!!!!

kan ikke være lett å ha det så grusomt som det tydligvis er inne i det lille/skadede hodet ditt.

kanskje du kan ta tak i dine problemer og komme tilbake hit om du lykkes med det?????

[Polyanna71]

Nei, og siden ikke DU tør, og DU ikke kan forstå at andre heller konsentrer seg om fødselsarbeidet enn om smertestillende, så syns DU de er gale.

 

Prøv å tenke LITT utenfor ditt eget, angstfylte univers.

 

DU har en psykisk lidelse som heter angst (fødselsangst). Derfor forholder du deg selvsagt på en ganske annen måte til fødsler enn oss andre som ser på en fødsel som en JOBB. Du må slutte å overføre DINE problemer på alle andre. Det er DU som har et problem, ikke oss som IKKE har angst. Skjønner du ikke det?

 

[Oria]

Til Anonym, stakkars deg, det må være slitsomt å være så nedlatende. Kanskje det heller er du som skal komme tilbake hit når du har fått fred i det lille\nedlatende hodet ditt.

 

Til Polyanna, akkurat som du skriver så ønsker jeg meg en fødsel som du fikk. Min første var utrolig kjip, og jeg fikk så mye medikamenter. Denne gangen ønsker jeg å oppleve realiteten av det. Og jeg håper at jeg får til å slappe av som du. Jeg skal lese den boka du anbefalte.

 

Til Nøffemor: Jeg ønsker meg ikke mest mulig smerte! Jeg ønsker meg MINST mulig smerte, men jeg TROR dette er MULIG faktisk uten masse medikamenter. Det er bare det at hittill så har jeg bare opplevd fødsel MED medikamenter, og det var ikke noe bra. Jeg skjønner godt at man er redd for smertene (jeg og) slik at man ønsker bedøvelse. Men jeg ønsker denne gangen heller å prøve å klare meg selv, men er beredt på at gjør jeg ikke det, KAN jeg få smertestillende. Jeg skal øve meg på avlsapping og fødsel uten smerte-teknikker, og håper at jeg får det til!

Jeg har en tidligere opplevelse som gjør at jeg VET det er mulig: Jeg hadde en helt sinnsyk matforgifting, med smerter på høyde med skikkelige rier, men på en eller annen måte kom jeg inn i en transe-lignende tilstand hvor alle smertene forsvant helt. Dette varte i mange timer og jeg fikk sove for første gang etter et halvt døgn med vanvittige smerter. Transen varte i mange timer, helt til noen venner kom og pratet meg ut av den.. Jeg må bare finne ut hvordan jeg kommer meg INN i en slik tilstand, og hvordan jeg holder meg der trass i forstyrrelser rundt meg. Det ER mulig, jeg vet bare ikke hvordan...

 

Jeg har også fødselsangst, men det er først og fremst en angst for å bli overkjørt, og å bli tvunget til en dårlig fødselsopplevelse som jeg ble sist. Selvfølgelig har jeg også angst for å ikke klare smertene. Men jeg lurer litt på om redsel og angst er en naturlig følelse som dukker opp i svangerskapet. Kanskje hensikten er å få oss til å forberede oss, å sette oss i beredskap? Desverre blir denne angsten litt stor for noen. Det har den vært for meg også, men det går bedre og bedre ettersom jeg jobber med den.

[Anonym bruker]

"Prøv å tenke LITT utenfor ditt eget, angstfylte univers!.

 

Polyanna - du er frekk og nedelatende. Hvert eneste av dine innlegg på denne siden inneholder skjulte/ åpne spydigheter. Skjerp deg din belærende idiot.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror ingen kvinner er skuffet fordi det ikke gjør vondt - men noen føler kanskje at de går glipp av noe hvis de blir sløvet ned av lystgass, for eksempel- og ikke helt får med seg hva som skjer. Fødselen er jo det største øyeblikket i livet!

 

For det andre føler nok noen at de går glilpp av noe med epidural - beina blir jo lammet, og man blir liggende mer som "tilskuer" til sin egen fødsel - uten å få "jobbe" med selv!

 

Men nøffemor, jeg mener å ha lest et annet sted at du har fått 3 barn og er ferdig med fødsler, så skjønner ikke hvorfor du maser så mye med dette med fødsler og smerte fortsatt.

 

Det er vel ikke så mye å mase med? noen har fødselsangst, noen har det ikke. Noen ser på fødsel som noe helt forferdelig, traumatisk og uoverkommerlig - og det er HELT greit. Andre ser på fødselen som en utfordring, en jobb som de skal komme seg gjennom.

 

 

 

[Gjest]

Du tar feil. Jeg venter mitt tredje barn nå til sommeren. Så jeg er faktisk ikke helt ferdig med fødsel ennå.

 

Jeg må påpeke at det stemmer ikke at man blir lammet i beina når man får epidural. Før var det sånn, men nå gir de en type epidural som skal resultere i at du blir bedøvd i magen og ryggen, men ikke i beina. Du kan være opp og gå og stå med den, så du blir ikke lenger lammet i beina når du får epidural, hvis den virker som den skal. Du blir ikke følelsesløs i magen og ryggen heller, men smertene blir betydelig redusert, hvis bedøvelsen virker som den skal. Men før i tida, på 80-tallet så var det visst sånn at de som fikk epidural måtte holde sengen under hele fødselen og ble også lammet i hele nedre del av kroppen mens bedøvelsen virket. Heldigvis har de funnet en ny metode som er mye mer praktisk enn den, og det er en veldig fordel når du får god smertelindring men du slipper å bli lammet i beina dine.

[Anonym bruker]

men hvis du har fått to barn og velger å få ett til, så kan ikke fødslene dine ha vært så ille? hva er problemet, da?

 

[Polyanna71]

Du har kanskje ikke så mye forståelse for fødselsangst? For noen er fødsel en strålende opplevelse, for noen en fæl dyd av nødvendighet, og for andre igjen noe de er lammende redde for, men som de velger å gjennomgå fordi det tross alt er verdt det.

 

Nøffemor er forståelig nok glad for at hun har fått god hjelp av epidural til å både mestre fødsel og mestre angsten. Noen ganger er virkelig epidural et strålende hjelpemiddel.

 

Jeg blir like sur på de som mener at epidural er for pyser, som de (blant annet Nøffemor) som mener at de som vil føde uten er gale, selvhevdende, lyvende masochister....

 

 

[Polyanna71]

Jeg er egentlig litt nysgjerrig på hva, utenom det du siterte, som er frekt eller nedlatende?

 

Det du siterte var forresten ikke mye "skjult", og strengt tatt ikke "spydig" heller. Det var sint. Jeg blir irritert når noen hevder at min opplevelse av fødselen ikke er riktig, for det var ikke sånn DE hadde det. Jeg forstår godt at noen har fødselsangst. Eller flyskrekk. Eller andre angstlidelser. Det er forståelig, og det er synd for de det gjelder.

 

Men hadde min kollega med flyskrekk begynt å skjelle meg ut for at jeg flyr, og ment at jeg var splitter pine gal som syns det er både komfortabelt og hyggelig, DA hadde jeg blitt irritert. Eller sur.

 

 

 

[Anonym bruker]

Synes det er litt forskjell her. Selv klarer jeg ikke å hisse meg opp over Nøffemor. Hun har jo alvorlig fødselsangst - det er faktisk en psykisk lidelse.

 

At hun er sykelig opptatt av fødsler og epidural, og at noen velger å føde uten smertestillende, bryr jeg meg lite om.

 

Poenget er at hun, som bærer av lidelsen fødselsangst, sparker OPPOVER - til ressurssterke, flinke damer som tør å føde uten smertestillende. All honnør til dem!

 

At damer som klarer seg uten smertestillende klager på damer som velger eks epidural eller har fødselsangst - det blir å sparke nedover.

 

Stor forskjell! Rart dere ikke ser det.

 

Det blir det samme av at vellykkede, velutdannede, pene mennesker fra Oslo Vest eller Bærum gjør narr av folk fra bygda- det er å sparke nedover. At en nord-trønder gjør narr av Bærums-folk, blir å sparke oppover.

[Polyanna71]

Bevaremegvel! Hadde jeg vært nord-trånder så ville jeg vært skikkelig fornærmet nå!

 

Men jeg kan se hva du mener. Det er mest synd på Nøffemor. Men hun er så rasende hele tiden at det kan være vanskelig å huske på det alltid.

 

Uansett så er jeg ikke så glad i sparking samme hvilken vei det gjøres.

 

Og jeg føler ofte at det er helt det samme hvordan jeg forteller om fødselen min (den andre): Hvis jeg sier det som sant er: At jeg hadde en strålende opplevelse og er veldig glad for at jeg valgte en naturlig fødsel, så blir det oppfattet som en fornærmelse, som hovering, som blank løgn og jegvetikkehva, av veldig mange. Det er plagsomt.

 

Det er nesten sånn at jeg må unnskylde det, bortforklare og litt laterliggjøre mitt eget valg for at ikke folk skal bli fornærmet.

 

 

 

 

[_Noname_]

Helt enig. Det er galskap. Man er jo med på fødselen selv om det ikke gjør så vondt som mulig. Dessuten har jeg hørt at det er best å få smertestillende for hvis man har det noe sinnsykt vondt har man lett for å hyperventilere og det er ikke bra for barnet for da blir det dårlig sirkulert. så det så. Bare bullshit at det skal gjøre vondest mulig. Sikker på at de fleste som sier det er kristne i og med at det står i bibelen at kvinner skal føde sine barn med smerte.

 

Jeg mener at en fødsel skal føles trygg og ikke være en så sinnsyk smertefull og skremmende opplevelse. Jeg skal ihvertfall ha smertestillende når jeg får barn

[_Noname_]

Det er litt drøyt å si at det er en psykisk lidelse da. det er jo naturlig å være redd for smerter da