Gå til innhold

Synest dette er litt skummelt jeg..


Anbefalte innlegg

Hei alle sammen:)

Fint at det finne slike sider:)

Det er litt skummelt å være gravid, så det er bra det går an å kunne snakke med noen som har det make..

Dette kommer til å bli mitt første barn, og må desverre si at lykken var ikke den store da jeg fant det ut, men etter samtaler med "kjæresten" og foreldre ser ting lysere ut, og gleden begynner å komme.

Men kommer ikke til å bli ett lett år med stor mage og en haug med studier.Noen andre som studerer her? Er fra Bergen eller Oslo? Og rundt 23 år?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5719341-synest-dette-er-litt-skummelt-jeg/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Heisann Starchild.

Da jeg leste innlegget ditt tok du meg tilbake 6 år. Da ventet jeg eldste jenta,jeg var 21 år, midt i studiene og hun var langt fra planlagt. Gleden over å være gravid var ikke akkurat tilstede, og det var ikke før på ultralyden at den virkelig kom.Faktisk så gikk det kjempebra med studiene og jeg følte meg ikke noe særlig "sliten" og hadde masse energi. Tanken på å bli mamma var veldig uvirkelig, men da hun kom til værden var morskjærligheten der i fulle munner. Venter nå tredjemann, og livet er fremdels godt å leve ;-)

Ønsker deg lykke til videre med studiene og babyen i magen:-)

Alt kommer sikkert til å gå kjempebra!!

 

Hilsen en som har vært der;-)

Hei!

Jeg vil også muntre deg opp litt. Det å få barn er veldig hardt. Men fint, og studiene dine kan faktisk alltids vente bare noen få måneder slik at du kan være sammen med det nyfødte barnet ditt. Når det blir litt større er det fantastisk å begynne å studere igjen. Jeg er selv student med et barn på 18 mnd, og nå elsker jeg å studere (I motsetning til før jeg ble mor). Av en eller annen grunn har jeg blitt flinkere også. Jeg har blitt mer moden og klarer bedre å skille det vesentlige fra de uvesentlige, og nå har jeg virkelig fått gode karakterer.

Dessuten, jeg opplevde at lånekassen hele tiden var villig til å støtte meg, og som student er det lettere å få barnehageplass, I allefall hvis du har studert en stund. Og hvis pappaen kan ta permisjon kan dere i få det veldig fint sammen, for som student har man jo veldig dtor frihet!

 

Selv er jeg gravis igjen. Er egentlig ferdig med utdannelsen min i november, men må ta et fag til for å få støtte fra lånekassen, noe jeg får enda jeg er åpen om at jeg studere kun for å få pengene... Vi er heldige som bor i Norge!

 

hei!

Leste innlegget ditt og følte meg ikke så alene lenger. Er helt grusomt egentlig å finne ut at man er gravid, og samboern ikke blir spesielt glad, fordi det passet litt dårlig. Fant ut for ca. 3 uker siden at det skjedde noe i magen. Egentlig ble jeg utrolig glad, dette jeg har ventet på sååå lenge. Vi holder på å bygge hus og skulle liksom vente til vi var inne i huset. men sånn ble det da ikke...Tror han er mest redd han skal stå alene med alt. Men jeg kan da umulig bli sååå sliten?

Vi har ikke fortalt det til noen andre enn noen få venninner av meg, vil liksom ikke mase på han. Har jo lyst vi skal fortelle det sammen til familien. Har vært hos legen en gang alene, fredag 11. aug. skal vi dit sammen, kanskje han føler det litt anderledes da? Håper det. Han er jo egentlig så snill og god, og har sagt hundrevis av ganger at han har kjempelyst på barn snart. Men han er bare så rar om dagen, føler meg litt alene, siden vi ikke har sagt noe til de nærmeste så jeg kan prate med de. Godt å ha dette forumet, hjelper å lese litt om andre, spesielt de som forteller at de er litt redde de også, men samtidig veldig glade.

 

Jeg har foresten termin 16. mars, 24 år fra Gran. Kunne trengt å komme i kontakt med noen i nærheten. Kjenner ikke så mange her, akkurat flyttet til kommunen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...