jeg har bestemt meg...

[Anonym bruker]

Tok min siste røyk nå nettopp. Nå blir det ikke flere. Har hatt lyst til å slutte lenge nå. Graviditeten er prikken over i'en når det gjelder motivasjon. Er 6 uker på vei, og venter nr 3. Med de to første klarte jeg ikke å kutte helt før mellom uke 15-20. Denne gangen skal jeg ikke strekke det så langt. Denne gangen skal jeg heller ikke begynne igjen etter endt ammeperiode. For nå er det nok! Men det blir tøft. Lange dager med svette, tårer og humørsvingninger. Fordi jeg har vendt kroppen med denne ufyselige giften. Det kommer til å ta tid før jeg blir "meg selv" igjen. Jeg vet fordi jeg har vært gjennom det før. Men nå blir det siste gangen, for nå er det nok! Gleder meg til den første uka har gått, den første måneden! Det blir mange merkedager. Men det beste er at jeg får det bedre med meg selv på veldig mange måter, bare tida får gå sin gang. Jeg gruer meg noe helt vanvittig, men jeg gleder meg enda mer. NÅ SKAL JEG BLI RØYKFRI !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Det er supert , du er nødt til å fokusere på det positive .

Helse , penger og dine omgivelser vil nytte godt av dette .

Ha folk som motiverer deg .. ikke såkaldte venner som snur deg ryggen når du ikke røyker lenger ( hvis de gjør det selv ) .

Vær hos de som gir deg respekt ..

Vinn over deg selv , vis hvem som bestemmer selv om djevelen vil nok

komme med sine tunge dager , desverre .

Husker godt jeg som barn ble utrolig glad da mamma sluttet å røyke . det var en pest .

Lykketil videre ..

[Anonym bruker]

Heisann! Hovedinnlegger her. Ville bare si at i morgen er det 2 uker siden jeg tok mitt siste trekk. Er egentlig litt stolt av meg selv, fordi det har vært veldig tøft. Spørs om jeg hadde holdt ut hvis det ikke var for graviditeten. Har egentlig venta på denne gylne muligheten til å slutte - er ikke sikker på om jeg ville klare det uten det lille fosteret å tenke på.

 

Selve suget etter røyk har jeg prøvd å dempe med vann. Gikk med ei imsdalflaske i hånda og pempet konstant de første 5 dagene. Når jeg har vært i ekstremt dårlig humør, har det hjulpet å gå seg en tur alene, slik at jeg fikk sippa litt og reflektert for meg selv. Synes at de verste abstinensene gikk over etter en uke. Har det betraktelig mye bedre nå.

 

Vil bare si til dere som ønsker å slutte helt; det blir ei veldig tøff tid! Men desto stoltere kan dere etterhvert bli av dere selv, når dere har klart å holde opp. Jeg ser på det som en personlig seier og bragd det å klare å slutte. Klarer jeg dette, så klarer jeg alt! Til dere som ikke klarer å slutte; jeg har full forståelse og respekterer dere også. Jeg vet alt om hvor tungt det er å slutte. Men jeg synes at absolutt alle burde gi det et REALT forsøk. Alle burde vite med seg selv at de har prøvd. Prøvd hardt...

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her! Nå har jeg holdt opp litt over 3 uker, har det til tider helt jævlig - man samvittigheten føles bra. Applaus folkens??!!

[Anonym bruker]

Applaus til deg! Vær stolt av deg selv, og tenk på hvor mye du allerede har forbedret helsa til både deg og barnet ditt. Kjempeflott!!

[Anonym bruker]

Hei, her er jeg igjen, hovedinnleggeren!

Nå er det 2 dager til jeg har 2 måneders-jubileum, altså på søndag. Dette har jeg veldig lyst til å feire, siden jeg lovte å feire meg selv på "merkedatoer" hvis jeg klarte å holde opp. Litt om hvordan dette har gått: Jeg får det bedre og bedre etterhvert kjenner jeg. Røykesuget melder sin ankomst sjeldenere og sjeldenere merker jeg. Det kan nå gå 1-2 dager uten at jeg tenker så mye på røyken. Men jeg må innrømme at hvis jeg ikke hadde vært gravid (er nå i 4. mnd) så hadde jeg nok brista for lenge siden. Men jeg har heldigvis klart meg så langt, og så lenge jeg går gravid eller ammer blir jeg iallefall ikke å starte igjen. I det siste har jeg hatt flere drømmer om at jeg røkte igjen. Drømmene var fantastisk, røyken smakte himmelsk - men plutselig kom den dårlige samvittigheten over meg i drømmen som et rent mareritt. Da har jeg vært sjelegla når jeg har våknet og forstått at jeg enda er røykfri.

 

Jeg har vært ille plaget av missunnelse den siste tiden. Jeg har sett på folk med grådig missunnelse; som koser seg med røyken. Følelser som "er gla det ikke er meg lenger" har vært totalt fraværende. Har syntes at livet har vært grådig urettferdig til tider, savnet etter røyken har på en måte vært en sorgprosess, hvor rart det enn høres ut. Har tenkte tanker som "Så heldig de er som kan kose seg med røyken" og "så urettferdig at jeg ikke kan kose meg sammen med røykerne på jobben lenger". På forhånd hadde jeg trodd at jeg ville følt en mye større lettelse over å være ikke-røyker. Men her om dagen kjente jeg en lettelse over å ha klart å slutta: Jeg sto side om side med ei gravid dame som stinka gammel røyk (JA; luktesansen min er svært velutvikla for tiden). Da tenkte jeg for første gang etter røykestoppen; så heldig jeg er som har klart å slutte - og stakkars henne som ikke har klart det. Men dette satt langt inne. Og det beviser jo hvor hjernevasket man blir av nikotinen - siden det tok så lang tid for meg å føle lettelse i stedet for sorg/savn over å ha slutta. Rart...

 

Men akkurat i dag er jeg bare stolt av meg selv, blir gla hvis noen har forslag til en 2mnd-jubileums-slutta- å røyke-dag!!!!!!!

[Gjest]

Gratulerer! Har snart holdt opp like lenge som deg:)

(Det eneste virkelig vanskelige er å besøke mamma fordi hun røyker ømtrent 20 røyk i timen og har ingen betenkeligheter med å bomme bort til meg:) )

Jeg vil spise på fin resturant (gjerne 2 deserter;) ) og ha med kjæreste uten mobil på 2 mndr dagen:) høres sååå nice ut

[Mamma til Robin og Elias]

gratulerer masser.

Du har vart kempe flink....

Håper det går bra med magen og deg!

 

Det er sånna som deg som fortjener skryt og massa ros

[Anonym bruker]

Hei igjen!

I morgen har jeg 3mnd-jubileum! Føler meg nå bare heldig som har klart å stumpe røyken. Er ikke lenger så redd for å "sprekke", fordi nå klarer jeg med ganske fint uten røyk. Nå tenker jeg ikke daglig på den lenger, kun i enkelte situasjoner der jeg er veldig deppa/leimeg eller stressa. Slike situasjoner er jeg vant til å trøste meg med en røyk etter. Men etterhvert har jeg erfart at bare jeg klarer å vente, så går det over selv uten trøste-røyken.

Hilsen hovedinnlegger.

[Anonym bruker]

HEIA HEIA!! Beundringsverdig! Og deilig??! Sliter selv med å ikke tygge nikotintyggemi, men kjemper på...Tror du tenker mye mindre på røyk nå som du har sluttet, enn da du røkte, for når man røyker tenker man jo nesten hele tiden på om det er på tide å ta en til eller ikke,- minst 20 ganger hver dag.. Jo HEIA!-og tommelen opp!