Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Er gravid i 6. uke. Har en datter på 6 fra før. Har ønsket et barn til i lengre tid. Men samboer ønsker ikke. Han mener vi burde få orden i forholdet vårt, etter ett år med problemer.

 

Han er en snill mann med mange jern i ilden, dvs, han har mye å gjøre med for liten tid. Dette går bla ut over vårt forhold. Men når han er der viser han at han virkelig elsker meg og datteren min. Han er ikke den biologiske faren hennes, men tok på seg den rollen fra hun var 3, og de har idag et unikt far og datter forhold.

 

Han har etter et par ukers tenke tid kommet fram til at han vil at jeg skal ta abort og at vi kan prøve igjen om 1-2 år. Jeg ønsker å beholde dette, men etter mye problemer med barnefar rundt første svangerskap, føler jeg at jeg burde høre på han. Det ble mye krangling og problemer, noe som tok hardt på. Ønsker ikke dette igjen. Kan vel også nevne at den biologiske faren til min datter er i dag død.

 

Samboeren min mener han elsker meg så høyt at vi kan komme oss gjennom dette sammen. Men jeg føler at hvis jeg tar abort er det ingen framtid i dette forholdet. Men ønsker heller ikke å komme i en lignende sit. som sist. Hva skal jeg gjøre? Noen råd?

[Anonym bruker]

Kjære deg,

 

Har det på mange måter slik som deg akkurat nå, bortsett fra at jeg ikke har barn fra før. Jeg synes det er vanskelig å vite om det er egoistisk av meg å bringe et barn inn i et forhold med mye problemer...

 

Lykke til med et vanskelig valg, jeg har desverre ingen gode råd, men håper det kommer klokere ord enn mine fra noen andre.

 

Klem,

[Mum K&K]

Mitt eneste råd : følg hjetet ditt!

Hjemme hos meg og sambo ble det et (unnskyld!) HELVETTTTE!

Han ga meg valget mellom han og ungen...enda så glad jeg er i han,sa jeg at jeg kunne hjelpe han å pakke hvis han virkelig mente det.

Han var veldig opptatt av at jeg skulle komme meg til en sosionom som kunne forklare meg "hvordan verden var" og i håp om at sosionomen skulle fortelle meg hvor tjukk i hodet jeg var som vurderte å beholde et barn han ikke ønsket.

Jeg visste at jeg ikke klarte å ta abort, men gikk for sikkerhetsskyld på time hos sosionom, som han sa jeg skulle.

Etter denne timen var jeg bare enda mer sikker på å beholde barnet og brukte som sterkt argument at denne kyndige sosionomen var enig med meg siden jeg fulgte hjertet og ikke var villig til å ta abort bare pga av en egoistisk mann...

som jeg foresten har en sønn med fra før og som jeg er kjempglad i...men,han har bare litt problemer med seg selv og ble fullstendig grepet av panikk når vi fant ut at jeg var gravid med nr 2.

 

Hvis du virkelig vil beholde barnet..hvis hjertet ditt forteller deg det...må du bare forklare mannen din at du vil gjøre "hva som helst for han" (for å få han til å føle seg like mye elsket som han elsker deg, MEN AT ABORT ER alt for drastisk å gjennomføre bare for å gjøre han til lags.

Du må i tilfelle si det som det er , at du tror du ikke kan leve med et slikt valg (som abort) i ettertid.

En av dere må bøye dere i støvet...for å si det sånn. Det er vel sjans for at han kan endre innstilling med tiden?

Og hvis dere skal prøve igjen om 1-2 år...så er han jo i utgangspunktet interessert i å få barn med deg...

ps. det passer aldri men ORDENTLIG å få barn. det er alltid et eller annet som var "dårlig timet"...

 

Akkurat dette sa samboeren min også...."ta abort, så kan vi heller få forholdet litt bedre og prøve igjen om 1 år eller noe"...

Det føles trøstende der og da...men,fortsatt ikke godt nok argument (for meg i allefall) til å ta abort.

Og det er ikke snakk om mange måneder frem før han "vil ha barn" da? 1-2 år går fort... du skal tross alt gå gravid noen måneder til...han har ganske mye tid til å venne seg til tanken.

Og hvis han virkelig ELSKER DEG SÅ HØYT (det samme min samboer sa),så tvinger han deg i hvertfall ikke til å ta abort.

Hvis han f.eks truer med å gå fra deg, hvis du føder dette barnet...så tenker jeg slik : "tja...da ville han kanskje gjort det uansett"?...for da kan han ikke elske deg så mye som han sier...

 

Sosionomen jeg var hos....sa at hennes inntrykk av min mann var at han var pressende og manipulerende...pass på at du ikke blir presset til et valg...og ikke forhast deg!!!!Du er gravid i uke 6...det er fortsatt noen uker igjen med tenking...selv om jeg synes det er i seineste laget med abort innen 12. svangerskapssuke. (min mening).

 

Vi har kranglet masse, og jeg ba han velge om han ville støtte den lille sårbare familien sin eller svikte oss... og etter masse styr og stell...sa han at han ville være kjæresten min og jobbe med forholdet og prøve å ha det fint. OK, da får han en sjans...og jeg gir "oss"..forholdet vårt, en sjans

 

Jeg er nå i uke 15....og har kjent liv i magen! sprøtt!

Sist gang kjente jeg liv i uke 17.

Jeg kan ikke få takket med selv nok for at jeg forsvarte den lille spiren og sto imot presset. Jeg fulgte hjertet mitt...og det må du også gjøre!

Det kommer til å være oppturer og nedturer gjennom svangerskapet hvis du velger å beholde. Kanskje mer enn vanlig...siden samboer egentlig ikke ønsker dette.

Du vil sikkert sitte å lure på om du har gjort det riktige flere ganger, hvis du beholder barnet. Men,dette er ikke unormalt.

Jeg er litt enig med deg...hvis du tar abort, er det kanskje ingen fremtid i forholdet ditt...det er en ganske drastisk ting å gjøre bare for at den ene parten skal gjøres fornøyd og leve videre og ha det bra.

Hvis du tar abort, så tror jeg kanskje dine følelser for mannen din vil kjølne og det ender kanskje med brudd pga det?!?!

 

Det eneste rådet : Følg hjertet ditt! Ikke la deg presse! Godta at samboer blir frustrert, det er normalt å reagere enten på den ene eller andre måten. La han få tid! Det er det eneste som kan hjelpe han hvis du beholder barnet. Tid til å tenke for seg selv.

Siden han er så flink og kjærlig med datteren din, tror jeg helt sikkert han vil bli vel så god med nr 2...som er hans eget barn biologisk

 

Hvis du bor i Oslo, kan du få tlf-nr til sosionomen på Ullevål. En behagelig dame som bekreftet mitt valg og kom med gode argumenter til meg

 

Jeg føler masse med deg, det er derfor dette ble så langt....puh!

Klem fra meg som har tatt et riktig valg for fremtiden

[Anonym bruker]

Vil bare takke for noen utrolige hjelpsome tanker. Har brukt hele dagen på å veie for og i mot, og som du selv sa, jeg vil ikke ta feil valg for å tilfredstille en annen person, når det er stikk i mot hva jeg ønsker. Jeg skal jo tross alt leve med dette valget resten av mitt liv. Har også pratet med en god venninne som kjenner meg godt og lest alt jeg kan finne av liknende innlegg.

 

Føler meg ikke så deprimert nå som jeg gjorde tidligere i dag. Nå har jeg tatt et valg og føler det er riktig. Nå kan jeg endelig se framover. Håper bare samboeren kan lære og leve med denne avgjørelsen. Har ikke sagt det ennå..........Føler at jeg må føle litt på denne avgjørelsen selv et lite øyeblikk.

 

Nå skal jeg leggge meg og jeg kommer ihvertfall ikke til å gråte meg i søvn i kveld. Har jo tross alt en nydelig datter som jeg elsker høyere enn alt og en liten til på vei....

 

Blir nok flere tøffe øyeblikk jeg må gjennom framover men hvet jo av erfaring at det er absolutt verdt det når man ser resultatene...

 

Takk for gode råd og lykke til med deg og din situasjon.

 

Stor klem fra meg!

[Mum K&K]

Hei!

Hvordan er det med deg nå?

 

Jeg har bedt gubben pakke bag`en...men,tror det ikke før jeg ser det. selv om vi elsker hverandre og har sex. hmmm,merkelig. men,når han ikke er villig til hverken fam.rådgvining eller å prøve å ta dag for dag og bare bråker,er det ut med han...sukk..

 

er nå i min 16.svangerskapsuke...og har det fint med meg selv.

 

klem fra meg

[Anonym bruker]

Hei!

 

Går vel så greit som det kan med meg. Samboer er bortreist og har ikke pratet til meg på ca en uke. Hvet ikke hva han tenker og føler.

Prøver å skyve det litt unna. Er samtidig så utrolig dårlig m/kvalme, svimmelhet og slapphet. Har blitt sykemeldt da jeg ble veldig syk under forrige svangerskap også. Hvis det blir som sist blir jeg sengeligende fram til 5 mnd. Så vidt jeg orker å få datteren min i barnehagen. Håper det ikke varer så lenge som sist. Ting føles vel egentlig veldig svart akkurat nå.

 

Men får trøste meg med at det går jo over en gang ( selv om det ikke føles sånn nå) Ellers er alt bra med meg og min herlige datter. Håper bare tiden går litt fortere slik at jeg kan glede meg litt.

 

Klem

[Mum K&K]

Hei igjen til deg!

Så bra at det går greit med deg...tid hjelper alltid.

Det ser ut som tiden hjelper min mann også..og meg selv.

Jeg har kjent liv og det er ikke lenge til ultralyd. Mannen min bor fortsatt her, da vi etter lange hete diskusjoner ble enige om at vi elsket hverandre og ville prøve til det lengste.

Han aksepterer at det kommer en til, men sliter med deg.

Ergo han må ta tiden til hjelp...

 

Jeg er også sykemeldt. Er kvalm, dårlig, vondt i magen pga stress og samlivsproblem. Ble bekymret for spiren i magen. Er helt utbrent og kjenner at jeg klarer ikke både 100% jobb, 100% b.hage for 1-åringen + å ha et nogelunde stabilt samliv med mannen min... Jeg fikk en skikkelig knekk i ferien og må "hente meg inn igjen".

 

Kos deg masse med datteren din og tenk på at tiden hjelper alt.

Er din sambo nok glad i deg, blir han hos deg og prøver å få forholdet til å gå. Men,du må nok kanskje akseptere at han ikke ser så lyst på det akkurat nå. Jeg måtte bare akseptere at min sambo "ikke har verdens største tro på at dette vil gå kjempebra"....men,jeg må bare glede meg over at han vil prøve.

 

Har din sambo kommet hjem? ringt? hva sier han nå`?

Svar hvis du vil... jeg er bare nysjerrig og føler veldig med deg

 

klem fra meg

[Anonym bruker]

Hei!

 

Ting går vel ikke helt greit for tiden. Har fått beskjed om at hvis jeg beholder ungen er det slutt med oss. Da vil han ikke ha noe m meg å gjøre før ungen kommer, men at han skal ta sin del av ansvaret for den.

Hvis jeg tar abort er det ingen grunn til at vi ikke skal komme over dette sammen?????

Skjønner ikke så mye av dette.... Kjenner ikke igjen mannen....

Har også bare blitt dårligere. Skjønner egentlig ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom neste dag. Alt ser veldig svart ut om dagen........

Har egentlig bestemt meg for å beholde barnet, men noe av det han sier får meg til å ønske å klare å gjennomføre en abort uten problemer.

Han får meg til å føle meg veldig liten om dagen. Sier veldig lite fint.....Føler at jeg har blitt lurt i de fire årene vi har hatt sammen.....Hvordan kan en som sier han elsker deg i fire år, neste dag si at han ikke vil ha noe m deg å gjøre mer, sånn helt uten videre?

 

Livet er tøft, men det går vel videre. Er ikke første gang jeg møter motgang. Motgang gjør deg sterkere sier de.....Jeg burde snart tåle det meste livet har å by på......

 

Skal ikke bare sitte her å klage, nå skal jeg gå å legge med ved siden av min vakte lille datter og takke for det herlige livet jeg har med henne!

 

Håper ting går bedre med deg og ditt, og at forholdet ditt takler dette bedre!

 

Stor klem fra meg!

 

[Mum K&K]

Hei....det ser ut til at jeg og sambo kan få ting til å gå

men,nok om meg....

over til deg....

 

HELT ENIG! Hva er galt med mannen hvis han har sagt i 4 år at han elsker deg...og nå vil forlate deg fordi du skal bære frem deres felles barn?! Helt utrolig teit!

Nå skal jeg være ærlig og direkte med deg :

Hvis han VIRKELIG ELSKER DEG,så forlater han deg ikke.

Han har sagt sin mening...men,han burde ogs¨å høre på hva du har å si...at du faktisk har lyst å bære frem barnet og ønske det velkommen til verden.

Det er ikke lett når to parter er så uenige...

samboeren min presset meg til å ta abort og truet med det samme (i ren panikk tilstand)..."ungen eller meg"

Jeg stod oppreist og beskyttet den lille : Jeg valgte ungen.

Hmm..han bor her enda og vil være kjærester og se fremover....

da kan vi vel med andre ord si at han trusslet meg litt for ikke lenge siden.

Og det ser faktisk ut til min samboer VIRKELIG ELSKER MEG....siden han har valgt å satse på forholdet, selv om vi får et familiemedlem til.

 

Du må kjenne etter om du virkelig elsker han også?

Eller om denne elsken kanskje kommer til å forsvinne hvis du tar abort, imot ditt eget ønske?!?!

jeg bare lurer....

Du må for all del ikke velge bort barnet fordi han lover deg gull og grønne skoger HVIS du gjør det. dette er tull!

jeg er overbevist om at jeg selv ikke hadde fåt det noe som helst bedre med en mann som LIKSOM elsket meg og akkurat hadde bedt meg velge bort mitt eget barn.

Du bør stå for det du har valgt inni deg (for jeg tror på at du har valgt ditt endelig valg!)...og så får du nesten klarer å eksludere dine kjærlighets-følelser for han....for å se hva han gjør....om han faktisk gjennomfører å forlate deg...

Da er han uansett ikke verdt det.

 

Dette gjorde jeg...og se hvor jeg står nå!

På egen ben,men fortsatt sammen med en som prøver alt han kan for å få forholdet til å fungere...,for han vil ikke miste meg og ungene sine

 

Jeg sier bare : STÅ PÅ!

Følg hjertet ditt... dette er skjebne....

Forlater han deg, tror jeg han hadde gjort det uansett.

 

LYKKKE TIL!

klem fra meg....føler masse med deg

[Mum K&K]

Foresten...hvor langt er du på vei nå?

 

Jeg er i uke 17

[Anonym bruker]

Er inn i min 9 uke nå. Håper tiden kan gå litt fort for jeg er så dårlig at dette er mer mareritt enn noe annet. Sjansen for at jeg skulle klare å gjennomføre en abort er så liten, så vil vel si at jeg har tatt et valg. Alt er bare svartere enn svartest. Må ha hjelp til datteren min om dagen. Det gjør ganske vondt. Orker ikke gjøre noe bare ligger for det meste i sengen. men håper alt begynner å gi seg siden jeg nærmer meg de magiske 12.

 

Har mange gode venner som hjelper til med datteren og psykisk støtte så ting kan vel bare bli bedre.

 

Godt å høre at ting går bra med deg. Da kan det jo gi håp til andre...

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er gravid selv og kjenner meg litt igjen i din situasjon.

 

Jeg hadde av flere årsaker ikke tatt abort:

1. Man kan angre livet ut på en abort

2. Dersom din samboer er glad nok i deg burde han støtte deg nå. Føler det blir litt som du sier at dersom du tar abort så er det ingenting igjen å jobbe for i forholdet. Kanskje et felles barn kan styrke forholdet?

3. Din datter er stor nok til å få et søsken

4. Hva om du ikke kan bli gravid igjen dersom du tar abort nå? Ny graviditet er ingen selvfølge, og skulle det bli vanskelig vil kanskje dette koste forholdet deres mer enn å få et barn nå.

5. Man blir eldre med årene (vet ikke din alder men...) og alt kan bli vanskeligere, også det å få barn...

6. Jeg ville heller rådet din mann/samboer til å revurdere sine prioriteringer i livet for å ordne med mer tid til dere. Hva med å søke hjelp sammen? Hans råd om abort blir for enkel utvei, og ikke en gang en sikkert utvei som løser deres problemer...

7. Det at du skriver inn her tyder å at du er i tvil om du vil ta abort, og er du i tvil så mener jeg så absolutt at bare tvilen skal få deg til å ikke ta abort. Den minste tvil kan koste deg dyrt senere i livet om du velger feil. Man kan angre en abort, men aldri et barn...

 

Men uansett hva du gjør, så håper jeg at du velger et valg som er til det beste for deg og ønsker deg lykke til!

[LuckyLykke, mor til Iselina]

Hei

 

det er jeg om signerte anonym over. Har lest litt mer i tråden nå, og kunne virkelig tenke meg å chatte med deg på MSN om du har?

 

Det har seg nemlig slik at din situasjon nå med reaksjonene til din elskede ligner veeldig mye på slik jeg opplevde det. Jeg er nå gravid i uke 26 og vil gjerne dele mine tanker og erfaringer med deg.

 

Dersom du ønsker, så legg gjerne igjen en MSN-adresse jeg kan nå deg på.

[LuckyLykke, mor til Iselina]

Jeg signerte under... Ser det havnet litt feil her ;-)

[Anonym bruker]

hei.......

 

jeg er vel ikke helt i samme situasjon, men like før jeg testet positivt på gravidtesten sa kjæresten min at han vil ha betekningstid om følelsene sine. vi har vært sammen i 2,5 år, men bor ikke sammen! føler at hver gang det nermer seg at vi skal flytte sammen, har han en eller annen form for unskyldning for å ikke flytte fra "ungkarsredet" sitt. forholdet har skrantet en del, men jeg har foreslått både familierådgivning å div, men han er ikke villig til det nå, har også sagt at jeg tror alt blir bedre om vi kunne prøvd å bodd i lag.men ingen respons der heller. har en sønn på 13 år fra tidligere forhold. hadde en ma i mars, men er gravid på nytt nå i uke 6. hadde jeg vist hvilken bombe som kom etter ferien, hadde jeg vært mere forsiktig så jeg ikke har havnet i situasjonen her. det er virkelig vanskelig situasjon når forholdene skranter å en blir gravid.

er han egentlig gla i deg når han vil at du skal ta abort? jeg for min del klarer ikke å gjennomføre en abort tror jeg ikke.

[Mum K&K]

litt forvirret her nå

msn adressen min du ville ha?

 

Nutte sin?

 

klem fra meg

[LuckyLykke, mor til Iselina]

Hei igjen.

Selv om min graviditet er kommet lengre enn din, så er mine erfaringer veldig like dine virker det som. Jeg har selv opplevd mye av det samme som deg tidligere, og det var det jeg mente med at vi kanskje var i samme situasjon, i alle fall kanskje har vært i en ganske lik situasjon. Men jeg er kommet meg videre og er nå i uke 26.

Ønsker du å chatte med meg så finner du meg på MSN [email protected] Jeg kan gjerne dele mine erfaringer og tanker med deg dersom det kunne hjelpe.

[Mum K&K]

min msn-adresse er [email protected]

hvis noen vil legge meg til

 

Hadde vært hyggelig og snakke med andre som har vært/er i samme situasjon som jeg har vært i/er i

 

klem fra meg