Er dette nok for å reise fra mannen???

[Anonym bruker]

Han hjelper ikke til med gullet

Han gjør ikke en dritt hjemme

han skjønner ikke at jeg trenger litt tid for meg selv

han gjør kun det han synes er artig

nekter å bade,gi mat,stelle, stå opp med gullet

når han leker med gullet er det å gi henne røykpakka mens han sitter med henne på fanget forran dataen...'

 

Er så dritt lei...har ikke pratet med han siden onsdag..da ble jeg dritt sur fordi han la seg på sofaen når jeg spurte om han kunne ta kveldsstellet så jeg fikk tatt meg en dusj...han orket ikke...hallo..han har ferie..men hobbyen orker han..er på den dritt båten fra 10 til 23 snart hver dag, kun hjemme å spiser....

 

holder på å flyr i flint her hjemme....

[alvefrøken]

ja det skjønner jeg godt at du gjør !!

[Gjest]

jeg hadde reist bort ei stund ja

[puffy]

dette hadde ikke jeg godtatt nei. Hva med å "rømme" litt til bestemor eller noen gode venner. Så får han se hvordan det er å være aleine. Si at du trenger å komme deg litt vekk, kanskje han kommer på bedre tanker når han skjønner at du ikke trives...

[Anonym bruker]

Mener pakke sakene å flytte...vært slik i 9mnd nå...prøvd å snakket han til fornuft..men han må jo bare pusse på den båten...får jo såååå dårlig samvittighet om han ikke får gjort det...

 

aldri snakk om å ha dårlig samvittighet for å ikke vær hjemme....dessuten begynner det å bli slitsomt å ha han hjemme, for lillegull blir jo helt hysterisk...griner å maser hele tiden...hun er jo selvfølgelig glad for å se faren...

 

Synes dette er vanskelig...griner snart hele tiden....

 

hilsen HI

[mammatil L.S.L]

hva med å la han klare seg selv i en periode.Ta med deg gullet og reis å besøk familie eller ei veninne.La han lage si egen mat ,vaske sine egne kjær ,handle sin egen mat

[Tredjemann på vei :D]

hvis det er umulig å få snakket skikkelig med han om hva som plager han så ville jeg reist fra han ja. dere kan ikke ha det sånn i hvert fall, så enten må dere sette dere ned og prate skikkelig sammen etter at babyen har lagt seg, ellers må dere skaffe hjelp fra fagfolk og hvis det ikke funker er nok et brudd det riktige...

har forholdet forandret seg etter at dere fikk barn eller har det alltid vært sånn?

ble dere enige om at dere ville ha barn og snakket om hva som ville skje og hvor mye ansvar det ville bli for BEGGE?

kanskje litt privat men: hvordan er sex-livet nå i forhold til før du ble gravid? har fryktelig mye å si for disse mennene. vi slet mye den første tiden p.g.a kolikk og ammetrøbbel (hvilket betød null overskudd og tid til sex), men jeg er heldigvis veldig flink til å prate og finne ut av hvordan andre har det så vi satte oss ned om kveldene og snakket ut om hva vi trengte mer av osv... fortsatt trenger vi en sånn kveldsprat av og til. det å kunne snakke sammen skikkelig e noe av det viktigste i et forhold! sier hu på bare 21 år:) men jeg har nok rett i dette serru

[Anonym bruker]

Hver gang vi prater å diskuterer blir han bare sint...så begynner jeg å gråte...

 

Hvar vell jeg som gjor det meste før jeg ble gravid også,men han er blitt verre...å denne graviditeten var ikke planlagt...men når jeg ser på faren, så er de lik..gjør ikke en dritt han heller...moren gjør ALT...han ligger bare på sofaen.,...men slik vil ikke jeg ha det...er vant med hjemmafra at i huset gjør alle enten mann er mann eller kvinne like mye...man må hjelpe hverandre for å få endene til å møtes...

 

jeg takler ikke å gjøre alt...skal snart begynne å studere igjen, ser for meg at det blir stein tøft... men jeg må jo bare...

 

sex liv? hva er det? tenner ikke på denne mannen lenger..klarer ikke...er sliten når jeg legger meg, vil sove for jeg vet at om 2/3timer må jeg opp...og etter klokken 3 er det opp hver time, etter klokken 6 er natten over.-...når jeg endelig hadde fått lillesnupp til å sove hele natten, begynte tennene å tre frem, så nå er det slutt på nattesøvn...

 

gir han jo sex en gang i blandt..hehe..men nå gidder jeg ikke mer..han blir jo ikke bedre av å få seg litt...sover bare enda bedre da...hehe

før jeg ble gravid var det vell på normalen:)

 

hilsen HI

[Knætta & Gutteknøtt+Jenteknøtt]

hmmmmm første tanken son slo meg var: "livet er for kort til å kastes vekk på en dr...sekk som det høres ut som denne mannen er"!!!!!Jeg hadde ALDRI gidda! Høres jo ut som han lært hjemmefra at det slik det skal være, og da skal det MYE til å "lære" noe annet.......

Liytt synd å si, men sånn er det bare, tror jeg.

 

Unasett lykke til!

[Tredjemann på vei :D]

nei huff for et mannfolk... eller han kan vel ikke kalles mannfolk en gang for et ekte mannfolk bryr seg om familien sin og setter den før alt annet! dra fra han du! skaff deg og babyen en bedre hverdag, det blir nok enklere enn du tror. høres ikke ut som det kan bli verre i hvert fall. flytt nært familien din så får du sikkert hjelp fra dem...? lykke til:)

[Anonym bruker]

Å reise fra er vel aldri første eller beste løsning... MEN det er klart at du ikke kan ha det sånn!

Du er på nippet til å sprekke forstår jeg, og da er det vanskelig å møte ham i døra med et smil. Han på sin side ser at du er sur, men skjønner ikke hvorfor(!) Det er faktisk slik at vi må be om hjelp hver gang. Vi må si fra at vaskemaskina er ferdig og spørre om han tømmer den, fortelle hvordan vi har det og hva vi trenger - for han kommer aldri til å se på deg at du er sliten. Han kommer ikke til å ta initiativ selv i heimen, til rydding, matlaging, babystell eller lignende. Du forventer at han skal gjøre det samme som deg og mener selvfølgelig at det er grusomt urettferdig at han bare slenger seg på sofan, eller stikker ut som om ingenting var skjedd. Han tenker f.eks ikke på å sjekke at noen passer babyen (tar det som en selvfølge at du gjør det). Saken er bare at han forstår det ikke. Han vet ikke hva som skal gjøres, og fatter ikke hvorfor du blir så sint hele tiden.

 

Han må ha beskjed. Fortell hva du forventer. Det er vanskelig å være positiv når man har bygget opp så mye irritasjon, men prøv. Hvis det ikke går å diskutere, så ta ting etterhvert. Gi ham alternativer ("hva vil du helst gjøre nå: skifte bleie eller mate?") for det er ikke spørsmål om å hjelpe til eller ikke, men HVA han skal hjelpe til med!