Gå til innhold

Alenemor...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

vet ikke om jeg skal gjøre det alene, men jeg er ikke sammen med pappen. vi har veldig god kontakt, og er med hverandre så å si daglig.

 

har du kontakt med faren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt lei meg av siste kommentar, jeg er sikker på at du skjønte hva jeg mente med å bære frem alene.

 

Jeg har ikke kontakt med barnefaren nå, han fikk vel sjokk... Men, håper han kommer på banen igjen og vil stille opp. Men, alene det blir jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, vil bare si at jeg beundrer dere som bærer barnet fram alene. Om ikke barnefaren er tilstede underveis, håper jeg virkelig du har en nær venninne/familiemedlem å dele det med. Håper du får like stor glede av ventetiden som jeg har (som kan dele den med min samboer).

Lykke til! Synes du/dere er sterke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok i orden. Det var vel et like stort sjokk for han som for deg, men siden det er din kropp det skjer i er det vel muligens lettere for deg å "takle" sjokket.

 

hvor gammel er du ( og han ) og hvor er du fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Venninnen min opplevde akkurat det samme som deg. Pappaen fikk plutselig "hetta" og hun fikk ikke kontakt med han. De hadde da avtale om at han skulle flytte inn til henne og alt skulle gå i orden (trodde hun) Hun var da alene med et annet barn... På slutten av svangerskapet tok moren hans kontakt med henne for hun ønsket å ha kontakt med barnebarnet sitt. Tror hun snakket et par alvorsord med sønnen sin, for etter det tok han kontakt.

 

Hun er fortsatt alene med begge barna, men faren her er veldig aktiv og flink til å ta seg av han. trenger hun pass til gutten stiller han opp hvis han ikke jobber.

 

Vet jo ikke hva som er grunnen din, men jeg har selv vært alene med et barn fra hun var 7 mnd. Studert og fått fast stilling... Tenk på at dette klarer jeg, selv om at det kan være veldig tungt i perioder!

 

Ønsker deg lykke!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er nok mange som må bære frem barnet uten barnefaren:-(

Men man kan jo håpe at man finner en som virkelig stiller opp -å bli sammen med en vordende mor eller alenemor er jo ikke skremmende for de fleste gutter lenger.

I alle fall har jeg ikke fått inntrykk av det personlig.

Men dukker det ikke opp en ny koselig type -så håper jeg inderlig at venner og familie stiller opp.

Man skal ikke behøve å gå gjennom et svangerskap alene. Gleden må man få lov å dele med noen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg slipper heldigvis å gjøre dette alene, selv om jeg å pappen ikke er sammen. men jeg vil gjerne bli bedre kjent med dere i samme situasjon.

 

hvor er dere fra?

 

jeg er 23 og fra stavanger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei lotte&mini, jeg er 35 fra Oslo - så jeg har gudskjelov mange venner med barn, eller som er gravide, eller prøver.. Da blir man ikke så alene. Har en fra før også, som nå er 15, og det er jammen god støtte å få der også... gudskjelov, han gleder seg :)

 

Men, det er tøft, alene, se alle lykkelige parene rundt om...Men, dette skal vi klare lotte & mini

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også alene. Jeg snakker av og til med barnefaren på telefon, men det ender alltid med krangling, så det blir sjelden. Jeg håper det skal bedre seg etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe hyggelig, men vi satser på at ting blir bedre, men uansett: jenter, vi klarer akkurat det vi selv vil!

Og vi slipper å irritere oss over en samboer som ikke plukker opp sokkene etter seg... Eller som jobber ekstra mye - for å slippe masing og barnegråt hjemme... Eller å bli såret fordi han ikke finner oss så attraktiv som tidligere.. bla bla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

jeg kommer oxo til å bli alenemor.. barnefaren fikk helt "hetta" når jeg ble gravid og nekta først noe deltakelse i svangerskapet eller meg, men har skjerpa seg nå da, tror det har sunket inn for han nå at han skal bli pappa.. vi er venner igjen etter å ha ikke sett hverandre på 1 mnd, men som man sier så har alle problemer en løsning..

jeg syns vi er flinke jeg jenter, dette er noe vi klarer med eller uten de dumme mannfolka, hehe...

håper å bli kjent med noen her..

er 21 år og fra oslo, har termin 19 februar..

kos dere videre og håper å høre fra dere ;)

 

klemmer fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...