April: Juli måned har vore en dårlig måned.

[solstjernen - seksbarns mor]

Nå håper eg at resten av juli blir bra og ingen er mer syke resen av sommeren.

Me har vore veldig oreget av sykdom denne måneden og eg har hatt mer enn nok å henge fingrene i.

 

Førs var det min mann da som var skikkeligs syk. Han låg i to uker. 5 dager etter at han ble frisk så ble dei to eldste syke. Høy feber og kjempe forkjøla. Låg i 4 dager, men 4 dager etter at feberen hadde gitt seg så begynte dei å klage på at dei hadde vondt i ørene. Først var det Gullhår som var våken hele natten og gråt og gråt for hu hadde så vondt. Etter noen parcetter så la me oss, men med lite søvn. Natta etter var det Gullgutt som gråt seg gjennom natta. Så gikk der to dager så var det LillePias tur.

Høg feber, lite søvn, mye gråt. Hun begynte på tirsdag (denne uken)

dagene var hun litt i form, men når kvelden kom så var hu kjempe slakk. Og etter som me nærmet oss helgen så hostet hun verre og verre.

 

Torsdag var det eg - men eg er ikke syk i den forstand. Men eg har stressa sånn og prøvd å strekke til for en og en hver etter som dei har trengt meg, men det har bare ike gått. Så torsdag kveld så stoppet eg helt opp - fikk helt kjink i ryggen, klaret ikke å komme meg utav sofaen, å ligge i sengen var et mareritt. Å gå klarte eg ikke, mann min måtte leie meg dit eg skulle. LillePia var enda syk...

 

Eg måtte få muskelavslappende medesiner "Voltaren" men dei tok en stund før dei virket - skulle ta en hver morgen og kveld i fire dager. Og hfikk også noe som het "Nobligan" i dei er der litt morfin som skulle ta smretene raskt slik at eg kunne bevege meg.

 

Så fredagen fikk eg gjort oss klar til å gå i bryllup, alt var i orden endelig. Var redd me ikke skulle komme oss i mitt søsters brylupp. Følte me måtte gå siden det var søstera mi, hadde det vore ei venninne så hadde eg nok meldt avbud. Da hadde eg blitt hjemme. LillePia var slakk, men feberen var ikke fult så høy og me trodde at hu var på bedringend veg. At lørdagen var hun feber fri og ringte ikke legen som me hadde sagt me skulle gjøre om hu hadde feber på fradag.

Natt til lørdag sov eg fra 3.30 til 6.30.

 

Da me kom ti lørdag så virket hu ok på formiddagen, men da me satt i kirka under vielsen i 14 tiden, så ble hun plutselig kjempe varm. Helt utrolig som det slo om. Me gav henne en stikkpille rett etter vielsen, men hun ble ikke bedre. Det ble min mann som styrte med LillePia den dagen, siden min søster hadde "bestilt" meg som fotograf.

 

Eg hadde tre forskjellige kameraer som eg tok bilder med, på mitt ege kamera tok eg 200 bilder. Men på dei to andre vet eg ikke hvor mange det ble.

 

LillePia spiste ikke mat unde rmiddagen og me bestemte oss for å ringe legevakten. Me skulle få komme til lege med henne 18.30. Og min mann tok henne med mens eg enda var i bryluppet. Da han nesten var fremme med legekontoret så hørte han ambulanse og fikk etter litt høre på radioen at det var ei bil ulykke litt borten for. Så da han gikk inn til legen så var han ikke på kontoret, han var blitt med til ulykkes stedet. Min mann ventet i en time på legen, og fikk ikke noe skikkelig svar når han ringte til sentralen for å høre når han kom tilbake.

 

Klokka 20.30 ringte dei oss og sa at me kunne komme med henne klokken 21, men da var hun lagt og sov relativt godt i sengen sin.

Natt ble egentlig bra, var inne hos henne 2 ganger bare. Og i dag har hun ikke mer enn 37,7 - men ikke i humør.

 

Var skikkelig sur på den legen i går - greit med ulykke, men det kunne dav ore mer enn 1 lege som me kunne fått gått til. Surt når det er 1 lege på to kommuner... og redusert vakt nå i sommer. Var skikeklig irritert i går. Sitt første og siste måltid spiste hun klokken 20, det eneste hun har ville ha var morsmelk.

 

I dag har eg tatt min siste dose med medesiner og er spendt på om eg er bedre når dei slutter å virker i kveld.

 

Men i dag fikk eg sove ut. Mann min tok barna når dei stod opp og eg fikk sove helt til klokken 11. Godt, men nå er eg tung i kroppen for eg har nok sove for lenge. hehe...

 

Og opp i alt dette så slet me veldig med søvn i begynnelsen av måneden med LillePia, hun skulle være mye våken da. Så det er blitt litt for mye for meg denne måneden. Nei eg har ikke tid til å være syk ser eg - hvordan skal eg da ta meg av barn, hus, mann og hage? Eller meg selv ...

 

Dette ble lang gitt - og bare syt. Håper det ikke ble for mye, men slik har min måned vore.

[**synne**]

hva kan man svare på noe sånnt? Wow. Du har jammen hatt nok å stri med!!! Tror jeg hadde knekt for lenge siden... Håper virkelig det går bedre nå framover, at du får komme til hektene igjen, og at det ikke blir mer sykdom i nærmeste fremtid!! Nei, nå fortjener du en pause!

 

Snakkes til uka (Uten sykdom og annet styr, ok? )!!

 

*klem*