Hvor langt kan man gå når det gjelder grensesetting....hjelp meg..

[Mamma til 2 prinser:)]

Gutten min har akkurat fyllt 1 år!Han er en kjempe god gutt å jeg er utrolig glad i ham men han er altså så utrolig sta og vrang.....Han er veldig god på å gjøre det han ikke får lov til her hjemme,å jeg prøver rolig si "Alexander nei,det er farlig eller det er ikke lov fordi osv"da kikker han på meg å forstår at han ikke får lov men gjør et igjen og igjen,da går jeg ned til han å tar han litt i armen å holder den der å sier at "det er ikke lov"...slipper jeg hånda så gjør han det igjen...da til slutt så tar jeg han bort fra hele situasjonen....Da hyler han tilå begynner å grine som om han er skikkelig såra og at jeg er verdens slemmeste...han kaster seg ned på gulvet å donker hodet i gulvet og biter i gulvet,jeg fårhelt sjokk for skjønner ikke at en 1 åring kan bli så sint!

 

Han har også hatt en tendens å slå mennesker,når besteforeldrene eller noen venner av oss kommer på besøk å løfter han opp blir han så gira å tar fram pekefingeren å skal peke den i ansiktet men da tar han litt i å nærmest slår dem litt å det kan han gjøre flere ganger,de setter han da ned å sier at det ikek er lov men det blåser han i...det ble en vane etterhvert å slå,vi sa nei men han gjorde det forde....han er blitt litt bedre nå for vi lærer han å kose istedet for å slå å viser med handa hans at han sal kose,det har hjulpet litt men han slår litt fortsatt....han har også begynnt i banehagen å der hadde han slått barn og en dag hadde han bitet barn når han skulle kose dem på kinnet,blir litt paff jeg for føler at vi gjør alt feil....

 

er det noen andre som kjenner seg litt igjen?Hvor sinnt kan jeg bli på han lissom?vet jo at nå skjønner han veldig mye å jeg gir meg ikke...men de raserianfalla han får syns jeg ikke er noe gøy i det hele tatt...noen gode råd som dere gjør for å lære han å være snill og god!

 

Tusen takk for svar:)

[Gjest]

Et så lite barn skjønner ikke at ordet nei egentlig betyr- ikke gjør det der. Men de begynner å forstå kjedereaksjoner.

Om han går bort til stikkontakten og du sier nei, vil han ikke skjønne noenting. Men om du derimot setter han i barnestolen vil han tenke : "når jeg tar i stikkontakten må jeg sitte i stolen" - iallefall vil han forstå dette etter et par ganger. Fungerer veldig bra hjemme hos oss.

 

Ang. dette med å slå i ansiktet var min sønn helt lik. Spesielt om noen kom nær innpå og han ville være i fred. Min sønn vokste bare dette fra seg. De slår vel så lenge de får en reaksjon på det.

[Anonym bruker]

Huff, det høres slitsomt ut! Her jeg enda ikke sett så mye av sinnet til min jente, men noen episoder har vi hatt. Jeg sparer på å si nei til henne, avleder henne i stedet. Eneste vi bruker nei til er når hun vil ta på panelovner eller i ting som er direkte farlig. I stedet for å si nei avleder vi med å gi henne en annen ting eller vise henne noe annet. Det går helt fint å ta henne vekk fra situasjonen i stedet for å si nei eller fy. Hun har hatt en tendens til å rope mye. I stedet for å gi henne oppmerksomhet når hun roper ved å si hysj eller nei har vi latt være å gi henne oppmerksomhet, vi vare overser henne. Nå har hun nesten sluttet å rope så høyt hun kan. Og i stedet for å gi henne oppmerksomhet ved å si nei når hun har slått (hun slår jo ikke med vilje) har vi bare satt henne ned på gulvet eller avledet henne med å gjøre noe annet.

 

Kanskje du kan låne eller kjøpe en bok om oppdragelse? Jeg har en bok jeg pleier å finne litt tips i. Den heter Hva nå lille venn, skrevet av Gro Nylander.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg har gode råd akkurat....Men jeg kjenner med litt igjen !

Yngstedatteren min ble 1 år nå i juli. Hun er en blid og smilende tulle med masse godt humør. MEN hun slenger seg dramatisk og illsint ned på gulvet, sparket bena i gulvet og dunker ofte hodet her og der når hun får "nei". Storesøster oppførte seg aldri slik i en alder av 1 år (og gjør det forresten ikke i dag heller i en alder av 4 så det kan ikke være der hun har lært det).

Lillesøster har rett og slett et fryktelig temperament, er viljesterk til tusen og er dessuten utrolig kjapp ! Ingen lett kombinasjon for foreldre....Hun er også tidlig ute både motorisk og språkelig så vi har littt å henge fingrene i, kan man si. Det blir mye "nei " fra vår side, men jeg prøver å "overse" en del ting også sånn at "nei" ikke blir et for dominerende ord som tilslutt vil ha null virkning. Da jeg begynte å "slapp av" litt gikk det litt bedre. Jeg har valgt å være 100 % konsekvent med bestemte ting som f.eks å rive ned ting fra hyller eller å røre ting som er forbudt. Men jeg er mer laiback når hun klatrer på stolen sin (lekestol på gulvet) eller gjør ting som jeg i utgangspunktet helst ville ha sagt nei til fordi jeg vet at hun kan slå seg. Da setter jeg meg gjerne ved siden av og passer litt på.

Når det gjelder det å slå så har vi fått oppleve det også, når hun er sint på oss. Det kommer heller ikke fra storesøster for hun slår aldri, hverken oss eller i barnehagen. Som deg øver vi sterkt på "være god "- metoden og det er blitt mye bedre i det siste.

Jeg må bare innrømme at jeg ofte er sint/oppgitt innvendig når hun ignorerer "nei", men jeg kan ikke gi opp. Jeg bruker stemmen bevisst uten å skrike og jeg ser at hun forstår veldig godt. Trøsten vår får være at de bare er 1 år og at selv om de forstår litt så er ikke hjernen godt nok "koblet" enda. Ofte rører hun nok forbudte ting fordi hun vet at da kommer vi susende og det er morsomt å se mammas eller pappas ansikt, uavhengig om vi smiler eller ser morske ut :-)

[Mamma til 2 prinser:)]

Tusen takk for svar alle sammen:)

 

jeg skal prøve noen av rådene deres jeg...å bruke nei ordet mindre er jeg helt enig i...skal avlede han med andre ting og overse han litt når han gjør ting som ikke er lov:)

 

Fint å høre litt hvordan andre gjør det=)