mensana Skrevet 22. juli 2006 #1 Skrevet 22. juli 2006 Når Røde Kors trenger klatrere til redningsaksjoner i stupbratte fjell og sånn så ringer de altså til min kjære... Han har klatret i maaange år (vi klatrer sammen også, forresten, det er kjempegøy!), så jeg vet at han er flink.. Men han dro nå, rett før klokka ett, det er helt mørkt ute og alt mulig... Det er visst en noen ungdommer som har satt seg fast et sted og de vet ikke helt hvor de er engang... Kjenner jeg er mer på tuppa nå enn jeg var før.. liker ikke at han drar avgårde på slike ting som kan være livsfarlige.. Men jeg kan jo ikke sutre heller, er jo stolt av ham.. og jeg er glad han ikke "reker" på byn i fylla, men faktisk gjør noe fornuftig.. Men noe inni meg liker det ikke likevel.. og på toppen av det hele ser det ut som om alle desemberjentene har gått og lagt seg!! :-( Selvmedlidende nattaklem fra
hønepøne;-) Skrevet 22. juli 2006 #2 Skrevet 22. juli 2006 Hei Skjønner godt at du er engstelig, det ligger nok naturlig i oss når vi er gravide. Du vet at mannen din er erfaren og at hanvet hva han driver med. Vær heller bare stolt av ham. Han vil neppe utsette seg for unødig fare han heller. Sender en klem tilbake, blir så jeg køyer aldeles straks... Da går det fortere til ultralyden på mandag...
mensana Skrevet 22. juli 2006 Forfatter #3 Skrevet 22. juli 2006 Takk, hønepøne.. Godt med littegrann trøst. Jeg vet med fornuften at han er dyktig i det han gjør, men følelsene krangler med fornuften... Skal legge meg nå, jeg også, så går tiden fortere til han kommer hjem igjen.. Lykke til på ul på mandag, forresten! Heldiggrisen! Vi var for to uker siden, og nå får vi mest sannsynlig ikke titte på babyen igjen før den er født....Utralyd er GØY! :-))
hønepøne;-) Skrevet 23. juli 2006 #4 Skrevet 23. juli 2006 Regner med du har mannen din trygt tilbake nå! Jeg gleder med til i morra ja!!! Måtte jo vente så lenge på denne UL pga kluss med papirene. Men var og smygtittet i uke 15 (privat). De trodde det var jente. Spent på å se om det stemmer:) Skal komme tilbake med rapport i morra jeg!
popkind Skrevet 23. juli 2006 #5 Skrevet 23. juli 2006 Spoooki, er gubben tilbake i god behold?? Klem
mensana Skrevet 23. juli 2006 Forfatter #6 Skrevet 23. juli 2006 Han kom hjem halv tolv i formiddag.. kjempetrøtt og sliten etter en natt i klatretau.. De fant de tre savnede guttene, men hele gjengen inkl. redningsfolkene ble sittende fast i tåke i flere timer, for redningshelikopteret fant ikke smutthull i tåka.. Endte med at de måtte gå ned fra fjellet, siden tåken ikke ville lette. De savnede gutta var også ganske slitne etter natten... Festlige greier..Men alt endte godt, heldigvis. Verre når han kommer hjem etter å ha hentet ut omkomne..
*Lucia* Skrevet 23. juli 2006 #7 Skrevet 23. juli 2006 Uff, godt det gikk bra med alle sammen! Men guffent for deg å sitte å vente sikkert....
mensana Skrevet 23. juli 2006 Forfatter #8 Skrevet 23. juli 2006 Det er nettopp det som er så drit med disse aksjonene... Han drar ut og jeg vet aldri når jeg ser ham igjen.. Sjelden det tar mindre enn 6-7 timer, som oftest tar slike ting i hvertfall et halvt døgn.. Noen ganger kommer han hjem for å sove litt, og så er det ut igjen. Pyton å bare vente, jeg klarer aldri slappe helt av..
*Lucia* Skrevet 23. juli 2006 #9 Skrevet 23. juli 2006 Skjønner jeg godt!!! Det er godt det finnes personer som han, men tøft for de som står slike nær. Spesielt når man er gravid sikkert!! :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå