Da Oda Marie kom til verden :-) (samme som juli klubben)

[langevipper]

Hei:-)

 

Nå er Oda blitt 18 dager gammel, og jeg har enda ikke fått tatt meg tid til å skrive fødsels historien her på barnimagen. Det har vært travelt fra første dag og særlig også fordi jeg fikk komplikasjoner etter fødselen. Heldigvis så skjer det som skjedde med meg med svært få gravide og fødende. Det jeg tenker mest på er at jeg er glad det var meg og ikke Oda som fikk problemer. Nå er vi endelig kommet i orden og har endelig begynt å nyte livet.

 

Med meg så begynte riene etter at resten av slimproppen gikk i 4-5 tiden om natten 3 juli. Første halvdel av slimproppen gikk 3 dager før. Da klokken ble 8 begynte riene å komme med 3 minutter mellom, de var ikke så vonde men siden jeg blødde litt bestemte vi oss for å dra inn. Da vi ankom kvinneklinikken hadde jeg 2 cm åpning, og derfra gikk det 14 timer før jordmor på storken fant ut at jeg måtte overføres til føden fordi lite hadde skjedd de siste 8 timene. kl 2 om natten fikk jeg epiduralen og fikk sovet litt, jeg var ganske utslitt da og veldig takknemmlig for epiduralen (jeg trodde det var vondt å få satt epiduralen, men jeg kjente ikke mye ubehag...bare glede over å vite at jeg kunne få slappe av mens jeg var på drypp) Jeg ble satt på drypp en time etter epiduralen var på plass og den gjorde sitt til kl ble 12. da fant de at jeg hadde full åpning men at jeg hadde fremdeles en kant eller noe sånt som gjorde at Oda ikke klarte å skru hode sitt helt ned slik at jeg kunne få begynne å presse. Mens jeg var på drypp kjente jeg kun pressrier, men etter kl 12 ble jeg fortalt i ettertid at alt hadde stoppet opp. Jeg hadde fått en pause fra å være på drypp, men overlegen bestemte seg for å sette meg på drypp igjen for å prøve å flate ut den kanten som hindret Oda å bli født. Samtidig så sa jordmoren vi hadde med oss da at det burde bli keisersnitt da fordi hun mente at det ikke ville hjelpe å sette meg på drypp igjen, for det hadde de jo allerede prøvd. Da klokken ble 14:00 ble jeg sjekket igjen og som forventet hadde ingenting skjedd, jeg hadde ikke en gang kjent nedpress i de 2 timene. Det endte med et hastekeisersnitt, noe som jeg ikke hadde orket å tenke på en gang...tanken på å ligge våken under et ingrep var noe jeg var sikker på at jeg ikke ville takle. Men det gikk rolig for seg, samboeren satt å holdt meg i hånden og jeg hadde mange leger og sykepleier rundt meg som passet på at jeg hadde det bra hele tiden. Fra vi fikk beskjed om at det kom til å bli keisersnitt så gikk det rett inn på operasjonsrommet, vi fikk ikke tid til å tenke igjennom mye før vi hørte det første skrike fra vår datter. Samboeren fikk klippe siste rest av navlestrengen og han var hos henne de 2 første timene mens jeg sov.

 

I ettertid oppdaget legene at jeg hadde fått et ekstra puls slag og at jeg hadde forlite oksygen i blodet. Det ble mye kav den kvelden og natten mens de prøvde å finne ut hva som var gale med meg. Dagen etterpå ble jeg overført til Intensiv avd på haukeland fordi de ville overvåke meg mer nøye. Jeg ble hele tiden fortalt at det ikke var alvorlig, men at de heller ville ha meg et sted de kunne overvåke og hjelpe meg mer. Jeg ble bare der til dagen etterpå fordi jeg ble raskt i bedre form. Og torsdagen 11:30 fikk jeg endelig være med min datter. I løpet av de to første dagene hadde jeg bare fått sett henne et par ganger pr dag.

 

Dette ble visst langt, så jeg får avslutte med å si at de til slutt fant ut at hjerte mitt hadde slitt litt på slutten av svangerskapet og pga den lange fødselen. Jeg fikk mye vann i kroppen og det ble vanskelig for hjerte mitt å pumpe som det skulle. Jeg går nå på blodtrykksenkende, blodfortynnende og vanndrivende og kan ikke amme før etter 3 timer når jeg tar dem om morgenen. Men hjertelegene på haukeland så allerede at hjerte er på bedringens vei bare dager etter fødselen.

 

Det høres kanskje veldig alvorlig ut, men det blir behandlet så det står bare bra til med meg. Jeg har bare fått forbud mot å støvsuger og gjøre slike tunge arbeid.

 

vi har det bra og trossalt så har jeg fått verdens snilleste og søteste baby, hun sover 5 timer om natten og er for det meste en fornøyd baby.

 

Oda ble født kl 14:54 den 4 april. Hun var 4100 gram og 51 cm lang.

Hun var ganske stor, så kanskje ikke så rart at jeg ikke fikk henne ut den riktige veien.

 

Jeg ble forresten på barsel avdelingen til mandag 10 april, da var jeg så lei at jeg måtte omtrent krangle meg ut. Jeg hadde vært på hjerte ultralyd og hadde blitt fortalt av legen min på hjerte avd at jeg bare kunne dra hjem, problemet var at kommunikasjonen mellom hjerte avd og barsel avd ikke var den beste.

 

En ting jeg må også nevne er at legene på haukeland er flinke og flittige og de gir seg ikke før de finner ut hva som er gale. Legene på intensiv avd. er kjempe greie og de syns det var litt morsomt å få en pasient inn som var skrubsulten for det er de ikke vant med. Litt rart var det da de bestilte mat til meg fra kantinen og burgeren kom tint...så der måtte de også steke maten til meg. Da jeg ble overført til intensiv avd. hadde jeg ikke spist på 2 dager..

 

Jeg håper dette ikke ble for langt, takk for at du leste historien min og lykke til med fødselen til dere som ikke har født enda. Det er virkelig stort å bli mor, jeg kan stirre på Oda i timesvis...hun er kjempe søt:-)

 

 

[Sigbeth]

Gratulerer med Oda! Håper du blir helt frisk snart!

[mumi og lille Eirik :-)]

Hei.

 

En spennende og interessang fødsels historie som absolutt ikke var for lang,til å ha opplevd så mye måtte den være såpass ;-)Dette ble jammen dramatisk for deg da,godt at alt gikk fint til slutt.

Kos deg videre med Oda Marie og ønsker fortsatt god bedring.

 

Klemmer fra

[KlemC 3småUnder3år]

Gratulerer og koz deg videre da:)

[langevipper]

tusen takk :-)

 

Ja jeg er på bedringens vei, føler meg mye bedre nå enn jeg gjorde for 2 uker siden. Det var litt av en opplevelse, og stakkers samboeren min som trodde alt var i orden da han dro hjem om kvelden den dagen jeg hadde født. Om kvelden ble jeg dårligere og de oppdaget at jeg hadde forlite oksygen i blodet og maskinen som registrerte pulsen min pep i ett sett (var mer irritert over den maskinen enn klar over at noe ikke var som det skulle være:-) Om morgenen da han trodde han skulle besøke oss på barsel avd fikk han telefon om at jeg var blitt overført til Intensiv avd... huff var mer bekymret for han enn meg selv:-)

 

Men heldigvis så gikk det bra, og nå koser vi oss masse alle tre. Vi fikk en vugge til henne på fredag som hun kan sove i på dagen, da får jeg gjort mer i leiligheten...for hun vil ikke sove i sengen sin.

 

jeg ønsker dere alle lykke til med fødselen og tiden etterpå. Til tross for alt som gikk gale, så går det faktigst ganske bra....Å bli mor for første gang kan ikke beskrives det må bare oppleves:-)