jeg forsvinner nok..

[Gjest]

..fra bim.. jeg er i uke trettende uke, 12+3 tror jeg.. fant ut at jeg har en voldelig kjæreste i natt, jeg vil ikke utsette barnet for noe sånt.. samtidig så er jeg bare 16, og kjæresten (eks-kjæresten) tror ikkej eg vil bli noen god mor og at dette er best for barnet.. så får vi bare gjøre det så.. får sikkert mye reaksjoner for at jeg velger å avslutte en graviditet "så sent", men jeg har ikke hjerte til å gi barnet en dårlig oppvekst..

 

det er vel egentlig ikke en abort jeg vil ta, men jeg gjør det allikevel..

 

takk for meg..

[Rosaglede]

Er du sikker på at det er det du vil?

 

[Gjest]

jeg vil ikke.. men for det ufødte barnets skyld. det vil ikke få noen pappa, og jeg ødelegger visst livet til barnefaren...

 

jeg skulle ønske for alt i verden at jeg kunne gjøre enkelte ting ugjort, men dessverre for meg..

[Fru P og knøttet, FØDEKLAR!!!]

Hvis du vil ha babyen, så gjør du det. Hold barnefaren utenfor. Hvis han ikke vil ha noe med barnet å gjøre, så kan han bare ha det så godt. Det som er viktig er at du gjør det som er riktig for deg. Noe av det værste en jente kan gå gjennom er å ta abort fordi hun blir tvunget av andre. Du vil sikkert få masse støtte fra din egen familie hvis du velger å beholde.

 

 

[rødhette*]

Jeg vil anbefale deg å prate med noen om dette, f.eks. kontakte nærmeste Amathea, eller ta kontakt med helsestasjonen eller noe, før du tar et endelig valg.

 

Hvis du ikke er sikker på om det er dette du vil, bør du tenke deg om en ekstra gang først.

Hvis barnefaren er voldelig, vil jeg først og fremst anbefale deg å komme deg vekk fra han fortest mulig!

Så må du huske at du kan få barnet uten å bo sammen med faren.. Det fins flere barn som vokser opp med kun én forelder, og som klarer seg fint. Tenk over alle muligheten du har, før du tar et endelig valg, slik at du er sikker på at du tar det rette valget for deg.

Akkurat som du må tenke over på om du vil klare å takle det hvis du får barnet, bør du også tenke over om du vil takle det å ta abort.

 

Ønsker deg så masse lykke til. Og ikke sitt med dette alene... du er ei ung jente, og skal ikke sitte med alle disse bekymringene og tankene dine helt for deg selv. Hvis du har et nært forhold til foreldrene dine, syns jeg du skal prate med dem om dette. Ta gjerne med deg en person du stoler på, en i familien eller ei venninne eller noe, når du evt tar kontakt med helsestasjonen, Amathea eller noe lignende.

Ikke gå gjennom denne prosessen alene.. Det er et vanskelig valg uansett, og da er det viktig å ha noen som støtter deg gjennom dette uansett hvilket valg du tar.

 

 

Varme klemmer

[Gjest]

Fru P skrev ovenfor et eller annet om støtte fra familien.. Jeg har fått null og niks, og i august skal vi ha møte med barnevernet ang mødrehjem.. Jeg får ikke fullført utdannelsen min..

 

Jeg vet ikke jeg.. Det er så mange ting som jeg må tenke på en gang til.. Og denne gangen har jeg blitt glad i barnet, det har blitt en stor del av meg.. Men jeg vil ikke at barnet skal få en dårlig oppvekst - på NOEN måte..

[Anonym bruker]

hei

jeg foler med deg og kjonner hva du gar igjennom na og har opplevd det selv, men jeg rader deg a prate med legen eller jordmor for du bestemmer deg.

jeg var selv 16 ar og faren til barnet var ikke helt snill og drakk mye.

og jeg valgte a ta abort, men jeg angrer veldig ettertid fordi jeg kunne ha fatt all den hjelpen jeg trengte til bebyen og meg selv.

 

mitt rad til deg tenk grundig gjennom det, men kjonner ogsa deg hvis velger a avslutte det.

 

onsker deg alt godt og lykke til videre

[rødhette*]

Hvis du har blitt glad i barnet, er det stor sjanse for at du vil angre i ettertid hvis du tar abort...

 

Vær så snill, ta kontakt med Amathea, lege, jordmor.. en eller annen. Ikke sitt med dette alene. Du trenger all støtte, uansett hvilket valg du ender opp med.

 

Får hjelp til å vite hvilke alternativer du har, før du tar det endelige valget.

[Fru P og knøttet, FØDEKLAR!!!]

Da ville jeg ha tatt kontakt med Amathea. Syns ikke dette høres riktig ut. Håper ting løser seg for deg. ( og at familien din tar til vett og gir deg den støtten du trenger)

 

Lykke til.

[Gjest]

Greia er at det er mange som har fått barn i ung alder her i familien.. Og alle kommer bare med moralpreken, blabla, vi angrer og alt sånt..

 

Legetime på mandag.. Får se ann hva som skjer da..

 

Det er så vondt.. For jeg tror jeg kommer til å angre, uansett hvilket valg jeg tar..

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres ut som du tar et fornuftig valg i forhold til din situasjon!!!

 

Lykke til!

[Heidi m beibi=)05.12. <3 <3]

uansett hvilket valg du tar er jeg sikker på at du en gang blir en alldeles flott mor. Om du velger å bli det nå, eller om du venter til ting faller på plass og det faller mer naturlig inn er opp til deg.

 

Det er tøft å få barn ung, ingen tvil om det. Barnet trenger deg 24 timer i døgnet og ungdomstiden får en brå slutt. Samtidig er det det beste som kan skje for mange, selv om jeg faktisk kjenner de som innrømmer det var for tidlig (og de fikk barn mye senere også).

 

Du har endel rettigheter som alenemor som gjør at du klarer å forsørge ditt ufødte barn. Gå inn på trygdekontorets sider og les om overgangstønad, stønad til barnepass, ekstra barnetrygd og utdanningstønad. Du får helt sikkert innvilget utdanningstønad, og får derfor forlenget stønadsperioden i opptill 2 år (overgangstønad i 3 år) for å fullføre nødvendig utdanning.

 

Jeg skjønner deg veldig godt hvis du syns det blir for mye for deg dette og støtter deg uansett hvilket valg du tar.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg må begynne med å si at jeg virkelig føler med deg. Jeg var i samme situasjon som deg da jeg var 16 år. Jeg var sammen med en voldelig gutt på 18 og ble gravid. Jeg ville egentlig ikke ta abort, men han insisterte på det. Jeg er i utgangspunktet ikke så for abort, men jeg har ikke angret ett sekund på det i ettertid! Når jeg endelig klarte å komme meg vekk fra han så skjønte jeg at dette var det beste som kunne skjedd.

[mams06]

Hei,håper du tenker nøye gjennom dette...

En venninne av meg "løy" for seg selv og alle i rundt seg da hun ble gravid.

Da hun var 3mnd.gravid ble det slutt med barnefaren fordi han var utro.

Hun sa ikke at hun var gravid til noen før 14dager før termin. Da sa hun fra til sine foreldre.

Hun var 17,5år og hadde kun lagt på seg 4kg så ingen ante noe.

Hun klarte seg fint og jeg husker hun fikk god hjelp på trygdekontoret/jordmora etterpå slik at hun taklet det økonomiske. Barnefaren var ikke inne i bildet og allikevel klarte hun seg.

Ett år etter gutten hennes ble født,traff hun sin nåværende samboer.

Håper dette er en liten solskinnshistorie om flere som har vært i din båt.

Lykke til uannsett!!!!

[Gjest]

Jeg håper det går alle som får barn i ung alder like vel som det gikk venninnen din.. Men det er ikke lett når jeg stadig får beskjed om at jeg blir ingen god mor, jeg viul være den BESTE mammaen i hele verden for barnet mitt.. Hun eller han skal ikke mangle noen ting. Så jeg vet ikke.. Fortsatt legetime i morgen, enda et døgn å bestemme seg på....

[Anonym bruker]

Jeg blir litt provosert når du skriver:"jeg stadig får beskjed om at jeg blir ingen god mor" Vet du hva? Det er det INGEN som vet noe om. For alt vi vet så kan du bli den BESTE mammaen ungen kan få!! INGEN kan forhåndsdømme hvordan du blir. De gjør det for å tråkke helt ned selvtillitten din. Ikke la de gjøre det. Har lite selvtillit selv, men prøv å bygg den opp. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg blitt sint og tenkt at jammen skal jeg vise de folka at dette klarer jeg.

Som de andre har skrevet over her så får du mye støtte fra det offentlige. Jeg ble alene med 3 barn etter brudd med faren. Du får overgangsstøtte og du får nesten gratis barnehageplass, slik at du eventuelt kan gå på skole selv. Se rundt deg om du har NOEN som støtter deg. Vet ikke hvem du bor sammen med, men regner med det er foreldrene dine. Tror nesten de kommer til å synes det er kos når først ungen kommer. Jeg har ei datter på snart 13 år. Hadde nok reagert om hun kom hjem gravid som 16 åring, men hadde likevel itte "kuttet av" henne hånda for det.

Du må gjøre det du føler mest for selv. Ikke la andre ta avgjørelsen for deg. Er du blitt glad i "nurket" og har lyst til å beholde det, så gjør du det!!! Lykke til. Kommer til å tenke på deg

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

hei HI.

om du går in på snart alenemamma forumet så kan du lese om MANGE som går igjenom det hele alene.

og der er det mye info om støtter du får også.

du får nok fullført studiene dine, du må bare sette de på vent et år.

kr trenger du ikke tenke på. du får kr til og fullføre studiene dine og til og gi babyen din det han/hun trenger.

jeg er 21 år og er alene. har termin i november. men det kommer til og gå fint. det skal gå fint.

du tenger i værtfall ikke beskymre deg for kr og for og ikke få tatt ferdig skolen.

vet ikke om det her hjalp deg noe.

men lykke til uannset

[oesmamma]

Hei du

 

Du må ha det utrolig tøft nå!

 

Selv høres det ut som du er en veldig god mor allerede synes jeg - du er jo glad i barnet ditt og tenker på hva som er best for ditt barn!

 

Og om du er i tvil når barnet blir født - er det mange rundt i landet som ønsker å adoptere din lille engel.

 

Håper familien din tar til vettet og støtter deg - det trenger du nok uansett hva du velger!

 

Lurer på en ting til - får en abort når en er over uke 12 slik som du er uten å søke om det?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det er et utrolig tøft valg du står overfor nå.. ta det valget du føler er rett!

 

Har ei venninnesom skulle ta abort for 4 år siden. Hun var på sykehuset og klar for inngrepet da hun fikk helt panikk. Heldigvis var mamman hennes med, og sa at det ikke ble aktuelt med abort hvis hun ikke selv ønsket det. Hun var 18 år da hun ble mamma, og måtte legge om hele livet sitt, men har klart seg kjempebra!! Uten hjelp fra pappan til ungen.. Nå har hun fått sin 2. gutt med nåværende samboer, og stortrives i mammarollen! Hun har virkelig vist at alle kan legge om livet sitt!

 

Så tro meg - om du ønsker å bli en god mor for babyen din så klarer du det!! Med eller uten hjelp fra familie og venner! Og utdanning er det også fullt mulig å få når man har unger! Skal selv begynne sykepleien neste høst - såfremst jeg kommer inn, og det er med 3 unger... Bekymrer meg ikke for økonomi eller hvordan det skal gå... Har man viljen til å klare det, så klarer man det!! Har foresten tatt den videregående utdanningen som alenemor med 1.ungen vår, og det har gått supert!

[Frk. frustrert med alle de små]

Tenk på deg og babyen......

[Anonym bruker]

hei.. skjønner valget ditt jeg tok abort når jeg var 16år,men vis du er 12+3 er det ikke sikket du får tatt abort 13uker er maks.

[Marie_celina kom 06.02.07]

Hei jessie + baby i magen!

Som alle sier her tenk deg nøye om... Prøv å snakk med noen , og ta rådet om å snakke med dem som er ca samme situasjon.

Vil ønske deg all lykke med beslutningen din.

 

Uansett ta vare på deg selv.

[Leola]

Er det ikke bedre å forlate eks kjæresten enn å ta abort?

Skal love deg at når barnet kommer så vil du ikke angre en dag, og du blir nok en kjempeflink mor:) det kommer med tiden det.

Vet ikke hva andre har svart her, for jeg gadd ikke lese gjennom alle svarene.

Men synes ikke du skal ta abort pga en idiot med psykiske problemer som vil prøve å knekke deg.

[Gjest]

Jeg må nok søke, men har mer enn nok grunnlag til å få gjennomslag..

[Anonym bruker]

hvordan gikk det med deg hos legen?