Hjelp meg noen der ute!!! Blir gal snart

[mammatilSarah]

Håper det er noen som har råd til meg, før jeg snart tørner galning... Har ei ellers så søt og snill jente på 3 år og 2 mnd, men har i det siste tatt helt av.. Hun hører ikke etter hva jeg sier I DET HELE TATT, og det begynner jeg å bli vel så sliten av nå...

Som f. eks når hun begynte å gå baklengs ned en trapp, sa jeg at det var farlig og det måtte hun ikke gjøre. Men hun fortsatte bare, og til slutt mistet hun balansen, og holdt på å falle.. da ropte jeg til henne; hva var det jeg sa, hun begynte å skrike og ropte på faren, som hun har begynt med.. (faren var ikke hjemme og det visste hun)

 

Det verste er at hun ikke kommer når jeg roper på henne, og hun svarer heller ikke. Om jeg er på badet og roper "kom hit", hender det aldri at hun kommer.. jeg må rope 10 ganger, for så å gå å hente henne og dra henne på badet...

 

Hun svarer meg også hele tiden, om jeg snakker til henne bestemt. Jeg har begynt å si at det er jeg som bestemmer i håp om at hun skjønner det, men hun svarer tilbake med samme mynt HELE tiden. "Nei jeg bestemmer" kommer det raskt tilbake fra henne..

Det virker som hun har mistet all respekt for meg, og jeg synes det er slitsomt dagen lang å ha en sånn unge å hanskes med....vil ha det koselig og kose meg sammen med henne, men mye av tiden går bort i roping og krangling mellom oss...

 

Hun er så fryktelig sta og egen, som i kveld da hun SKULLE kneppe alle knappene igjen sjøl på nattdrakten, selv om hun var stuptrøtt, og hun plagdes noe forferdelig.. jeg fikk ikke hjelpe, fikk ikke komme i nærheten av henne..så måtte sitte og vente i sikkert 10 min på at hun prøvde og prøvde..

 

når pappaen er hjemme bruker han å si at hun må være snill med mammaen sin, men det hjelper lite.. tror ikke det er så lurt at han blander seg når vi holder på, og det har jeg sagt til han. Hun kan holde på sånn med han også, men ikke i nærheten av å være så ille som med meg...

 

Hva skal jeg gjøre?? tar imot alle råd med takk....!

[Anonym bruker]

Sikkert ikke mye trøst nå, men det går over:)

Trassen har nok slått inn for fult. Vi hadde omtrent på samme vis. Vi har bruktmye klistermerker og timeout. Det fuker om man er konsekvent.

[Mamma'n til Li@m]

Klare grenser som aldri fravikes virker veldig godt her i huset!

Vi snakker tydelig og rolig men bestemt, og hoerer ikke poden maa han sitte paa trappen i 3 minutter og saa be om unskyldning foer han slipper unna.

Det nytter sjeldent aa rope etter et barn man bare ser ryggen paa - faa oeyekontakt; hoerer de ikke saa hold dem i armene eller paa fanget, ro dem ned og gjenta beskjeden tydelig.

[to-prinsesser]

Hei!

Kjenner oss veldig igjen med vår jente som snart er tre. Det jeg synes fungerer er å ikke kommandere, men be henne. F.eks kan du komme å hjelpe meg med xxx el kan du hente xxx for meg. Ikke alltid like lett når en har dårlig tid el lite overskudd.

Hun tror selv hun kan bestemme for tiden hvem som skal sitte hvor, står hvor og det andre har eller gjør må hun også ha.Og hun svarer, fikk en glose en morgen - du dumme jente..... En virkelig tålmodighetsprøve dette. Men tror det er en fase - håper jeg -he,he.

 

De periodene som har vært travlest har det hjulpet med barnevakt en helg eller dag. F.eks hos besteforeldre, så får både hun og vi en pause fra all knåling. Hun er blidere og vi er fått samlet nye krefter.

 

Vet ikke om dette hjelper deg noe, men dere er ikke alene om dette.

Lykke til!

[mammatilSarah]

takk for alle tips, tar gjerne imot flere

[cielo *to barns mamma*]

Skjønner deg veldig godt, har hatt noen sånne runder her i huset også, og det er til å tørne gal av noen ganger ! Det eneste som har hjulpet er at jeg har endret min oppførsel. Som regel begynner det med at hun ikke vil, eller ikke hører og jeg blir sur, oppgitt ol, og snakker mer til henne, maser på henne, kjefter osv. Hun blir da mer trassig og så er den onde sirkelen i gang. Men når jeg klarer å bryte den onde sirkelen, kommer jeg fram til at det var jeg som startet det likevel, hun bare protesterte på sånn som jeg var. Dette skjønte jeg etter at hun ble sååååå utrolig trassig hvis jeg hadde pms feks, eller jeg hører hun begynner sånn mot pappaen sin når han er i dårlig humør. Han klager over at hun er så umulig akkurat nå, mens jeg hører at han starter det med sin litt ukoselig tone i stemmen, han hører det bare ikke selv. Barn er utrolig følsomme og merker sånt med en gang.

 

Driter meg ut på dette gang på gang, men hver gang jeg bryter sirkelen og vi får det fint igjen ser jeg klart hva jeg gjorde feil. Bare ikke så lett å se det når man er midt oppi det, da er det mye lettere å tenke at barnet har feil. Det har det ikke, det bare sier ifra når noe er galt.

 

Dette er nå mine litt vage råd, er ikke fan av time-out og sånne ting. Er veldig fan av Jesper Juul da, anbefaler 'Ditt kompetente barn', er som en bibel for meg )

 

Lykke til !!

[Gjest]

Høres slitsomt ut. Mitt beste råd er: Prøv om du kan slutte å bli sint på henne. Hun vil bestemme og du vil bestemme- ingen av dere kommer til å vinne. Hun må forstå at hun trenger din hjelp, at du er en ressurs hun har bruk for. Noen mennesker hater å bli bestemt over, det virker som om datteren din er en sånn. Det hun trenger er en veileder, ikke en sjef.

Sett av tid til å håndtere problemet, tenk at neste uke (feks) er det bare det dere skal gjøre. Ikke dra på besøk eller noe annet- bare bruk tid på å være sammen. Vær i forkant og sett av god tid til de vanskelige situasjonene. Sett igang legginga tidlig så hun har tid til å baske med pysjen i tjue minutter.

Og en ting til: pick your battles, sa en klok seksbarnsmor til meg en gang. Ikke krangl om unødvendigheter og vær gjerrig på nei-ene. Tenk fort: er dette viktig? før du roper nei. Hvis dere snart er hjemme gjør det ikke noe om hun hopper i en søledam, hvis hun leker med noe bråkete så flytt leken ikke stopp den etc Og når hun ramler ned trappa etter at du har advart henne trenger dere ikke å l

krangle om det etterpå, da har hun fått en lærepenge, hun slo seg. Da kan dere bare snakke om hva som skjedde når hun har roet seg, ikke triumfer over at du fikk rett, det bare sårer henne og skaper avstand mellom dere.

La henne føle at hun betsemmer litt selv. Har dere god tid kan du si: Kan du komme inn på badet når du er klar? Er du klar nå? Gi henne en sjanse til å adlyde uten at hun føler at hun må gjøre det fordi du har bestemt det.

Mange raserianfall kan stoppes med humor om man er tidlig ute.

Prøv å være positiv og reduser konfliktene. Gi masse kjærlighet og ikke vær redd for å si unnskyld om du har sagt noe dumt. Det er ikke noe morsomt å være sinnamamma!

Sorry at dette ble litt langt, men har tenkt mye på dette og nå går det ganske bra med oss.

Les gjerne: Martha og Bill Sears: Discipline book. Den er super!

Hilsen mamman til en gutt som vil bestemme selv.

Lykke til!

[mammatilSarah]

Takk for gode innlegg piv og cielo!!

 

Har tenkt endel på om det er meg det er noe "galt" med, at det er jeg som gjør at det er blitt som det har blitt... Er så enkelt å "skylde" på at hun er i trassalderen, men det er jo ikke sikkert at det er det....

Vet at jeg kan være ganske sur og grinete av og til og det gjør jo bare vondt verre.. skal prøve å smile og flire mer, gjøre ting til en lek..

Har også tenkt på at vi er for streng med henne, min mann og jeg... At vi kjefter for mye, og dirrigerer.. Har sagt til han at vi må begynne å si "nei" mindre, tenke på om vi trenger å si nei, eller om hun kan få lov.. Hun er jo bare 3 år, tror vi tar henne for å være eldre noen ganger, både på oppførsel og det vi forventer av henne...

huff for noen foreldre...