Når dere ser en baby....

[Sigbeth]

hvordan er reaksjonen. Jeg har naturlig nok vært utover det normale opptatt av babyer i det siste, og hver gang jeg ser en mister jeg fokus på alt annet og bare ser på babyen...hehe

 

men i dag kom det en litt overveldene reaksjon - vi var på stranden, og der var det en bitteliten baby, helt nyfødt, kanskje litt for tidlig født også. Jeg så på at moren ammet og kjælte med den, og plutselig, uten noe forvarsel, sto plutselig tårene i øynene mine. Jeg ble helt satt ut.

 

har vært veldig lettrørt gjennom svangerskapet, men aldri slik som dette, pang uten forvarsel bare snører halsen seg og tårene pipler frem! Tror det var fordi denne babyen var så veldig liten, og så så nyfødt ut!

 

Noen andre?

[Prins-06 +en i vente nov-10]

Jeg har blitt rørt lenge jeg når jeg ser små babyer....Møtte ei dame med to tvillingjenter i ei barnevogn her for noen uker siden..Og høygravide meg stod og titta oppi vogna med tårene i øyene..."Så nydelige de er"var alt jeg fikk fram....

 

Og for noen dager siden var det ei som satt med en liten gutt i armene og kosa...."ååååå" var alt jeg sa da...Da svarte dama; det er vel ikke så lenge til nå vel?Nei, heldigvis sa jeg...Og gikk rørt og fornøyd videre...for jeg får snart se babyen min....hehe

 

Så ja, jeg kjenner meg så absolutt igjen i det du sier ;o)

[Anonym bruker]

Jeg er egentlig litt sånn med alt.. får så lyst å grine for den minste ting plutselig.. jeg som har vært så stabil hele svangerskapet! er vel kanskje mer sliten nå som det nærmer seg slutten..

[August '06]

Jeg har en helt omvendt - og egentlig ganske rar - utvikling. Før kunne jeg ikke se en baby uten å falle helt i staver, mens nå er jeg nesten ikke interessert. Det er veldig rart! Gleder meg vanvittig til min kommer, men klarer ikke helt å mobilisere så mye for andres. Dette høres jo helt sprøtt ut!

[Atrima]

Ikke bare er man lettrørt.

 

Er selv i uke 30, fikk meg en nydelig niese i beg av mai, og når sv-søster ammer lille Anna, prikker og lekker puppene mine, rett og slett melkespreng. MEn det er visst helt normalt har jeg hørt. Jeg gjorde dette ved forrige sv-skap også.

[Dailis]

Egentlig ikke noen voldsom reaksjon....

Eneste reaksjonen jeg har hatt på nyfødte var når jeg så min nyfødte nevø i går, han var så vannvittig liten, og det synes jeg var skummelt...Turte ikke holde han og syntes det var fryktelig skummelt at jeg snart har ansvaret for noe så lite....

[*Udon'tKnowMe*]

Jeg er helt omvendt av hva jeg var før.. før kunne jeg ikke se babyer uten å bli helt tussette, og det var så vidt jeg kunne gi de fra meg viss jeg fikk holde de.. mens nå er det som hun ene over sier, jeg er nesten ikke interessert... synes de er søte såklart, men har ingen behov for å dulle og styre slik som før... men jeg gleder meg til min kommer=)

[Gjest]

åh, kjenner det så godt igjen atte... sitter med tårer i øynene nå når jeg leser om babyene dere har sett.. er vanvittig følsom for tiden, og det svir i hjertet av så mangt i disse dager. klarer nesten ikke å åpne avisene.

[Lindamor og Oliver]

Jeg er heller ikke så tussete..var det da jeg ventet min første mens nå kan jeg ikke si at jeg bryr meg så mye om andres småbarn.Høres jo kaldt ut..men jeg vet ikke hvorfor det er slik.Jeg gleder meg jo til min egen lille skal komme men tror det har med at jeg vet litt mer denne gangen..om all arbeidet og nattevåk og massevis av amming..jeg ammet i to år med dattera mi og var så og si utslitt etterpå..det er verdt det..selfølgelig er det det men som med alt annet er det mye arbeid bak! Jeg tror jeg sier meg ferdig etter denne lille snusken(hvis alt går bra).Jeg ønsker å få gjort noe ut av mitt liv,har enda ikke fått begynne på høyereutdanning og har måttet ta den jobben som var ledig.Ofte dårlig betalt og kjedelige jobber.

 

Her kom det mye som ikke har noe med temaet å gjøre men jeg tror nok det er mest med den første at man føler så mye når en ser et lite nyfødtbarn..Iallefall i min situasjon.