dritt lei......( ang urolig baby 4 uker og litt syyyyte innlegg..)

[*tobarnsmamma*]

er såå lei av å bysse på babyen(4 uker) hele tia.. hu finner aldri roa selv.. og aldri fornøyd bare sitte i fanget.. neeeeii da.. her må vi opp å gå.. og vogna nei den er heller ikke godkjent.. hadde jeg iallefall kunnet trille tur så.. men det går heller ikke.. så her ser det ut som vi bare skal være hjemme heeele tia.. har prøvd å tatt noen turer men går ikke..:-( og hadde hu i alleflall sovet bra men det gjør a ikke.. nei da snakker vi en halv time med å gå og bysse for at hu sover i tja kanskje 10 min... grrr.. i dag har jeg bare vært lei og enda mer lei.. faktsik grått mine tårer her.. dette kan bare ikke fortsette.. har en liten en til som også vil hilse på meg innimellom.. så i den forstand luere jeg på:

 

- kan vi foreta en ferber ligt.. alså begynne legge a rett isenga og gå inn og ut derfra.. for det er ikke bestandig det hjelper vi bysser heller.. som i kveld.. sambo ut å triller a no. regner med det er hyl og skrik til de kommer hjem:-(

 

-kan jeg få a til å like å trille ved å "tvinge" a? alså la a skrike..

 

noen som har opplevd babyer som er like vanskelige?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde samme problem og fikk beskjed av Helsesøster om å la barnet gråte 10min før jeg gikk inn på rommet. Første dagen var grusom. Ikke så mye for den lille, men for mammaen som måtte høre på hylingen. Andre dagen gikk det mye bedre.

 

Det finnes mange meninger om dette. Noen mener barnet ikke bør gråte, mens andre mener at det er helt naturlig at barnet gråter seg i søvn. Jeg mener at du bør gjøre det som er best for deg. Kanskje barnet liker å ligge tett og ikke i en åpen seng. Det finnes puter som man har i sengen for å hjelpe på dette. Ellers kan det være lukten din barnet sovner til. Jeg måtte legge en godt brukt t-skjorte i sengen de første ukene. Gutten min elsket skittentøyet mitt:)

 

Så til slutt: Det blir bedre:)

[moo]

Heisann!

 

Det høres slitsomt ut, klart det er lov å klage litt.

 

Jeg prøver å tenke litt hva som kan hjelpe dere. Har du prøvd å bære babyen i bæresjal eller slynge? Da kan det hende hun finner roen ved kroppsvarmen din, samtidig som du faktisk kan få gjort litt andre ting, så kommer dere ut en tur og du kan gi eldstemann litt oppmerksomhet.

 

Virker det som om hun har det vondt noe sted?

 

Jeg vil anbefale på det sterkeste å gå ifra et så lite spedbarn mens hun gråter, jeg tror neppe det hjelper situasjonen.

 

Denne perioden går nok over fortere enn du tror, hvis det er noen trøst. Lykke til!

[moo]

Ooops, alvorlig skrivefeil: Jeg mente selvfølgelig å skrive: Jeg vil anbefale på det sterkeste å IKKE gå ifra et så lite spedbarn mens hun gråter ...

 

 

[Gjest]

Dette er jo en baby det er snakk om på 4 uker, ferber hadde ikke vært i mine tanker.

De er jo så små ennå og vil jo ha mest mulig kroppskontakt.

Gikk å bar på henne mye den første tiden, tenk de har jo vært i magen i 9 mnd og der har de jo kjent konstant bevegelse.

Var også mye ut på tur i begynnelsen bare for å få henne til å roe seg ned, og litt i bæresele.

 

[Leah & Marcus & Tilda]

Jeg tenkte BabyBjørn med en gang jeg... Vi hadde også samme problemet frem til han var ca 7 eller 8 uker gammel, trodde jeg skulle gå på veggene! BabyBjørn er en genial oppfinnelse må jeg si!

 

Det kommer til å bedre seg, men det virker håpløst når det står på. Gi babyen litt tid så blir det nok fryd og gammen til slutt skal du se!

[Mamoffen :)]

Hei kjære tobarnsmamma

 

Aller først, forstår du er sliten, pust rolig nå.

 

Nå trenger du å få hjelp av noen slik at du får koplet litt av og hentet energi igjen.

 

En baby på 4 uker gråter KUN hvis det er noen behov som ikke er tilfredstilt. Og kanskje kan du ikke tilfredstille alle behovene hennes, feks hvis hun har magevondt, men DU KAN ALLTID VÆRE DER FOR HENNE! Hun trenger å stole på deg, at du vil hjelpe henne. Hun kan ikke vente på behovstilfredstillelse, behovene hennes er her og nå. Du kan ikke gjennomføre en Ferber light!!!! Husk at det i utgangspunktet er henne det er synd på, og dere voksne får samarbeide slik at dere kan hjelpe henne på best mulig måte.

 

Har selv en gutt på 4.5 mnd, som har vært svært urolig, og forstår deg godt, jeg har oxo grått mine tårer, og hatt vanskelig for å innse at jeg trengte avlastning.

 

Har noen andre gode råd da:

Snakk med helsesøster, fortell hva du føler og be om en time med lege.

Jeg fikk som råd å slutte å drikke kumelk i en mnd.Dette hjelper for mange, vet ikke helt om det hjalp oss.

Årsaken til at så små babyer er urolige er som oftest magen.

Forsøk minofom som du kan kjøpe på apoteket,

Ammete kan du gi både til deg og babyen

Kjøp et bæresjal, og bær babyen i dette. Gutten min sov kun 10 min av gangen i senga, men sov 3 timer av gangen i sjalet!!!! DEt gjør godt for magen med bevegelse og nærhet til deg. Syng gjerne mens du bærer, det er beroligende for mange. Hos oss hjalp det oxo å stå ved kjkkenvifta og synge mens han satt i sjalet med puppen i munnen - sovnet momentant Og - med babyen i sjalet kan du gjøre husarbeid, stelle med barn nr 2 etc.Jeg har blitt en racer i å vaske gulv med babyen i sjal.

 

 

Må til slutt si at alt hos oss er MYE bedre nå. Lit tilbakefall og vond mage iblant og da henter vi frem sjalet igjen. Der roer han seg alltid.

 

Lykke til.

[Gjest]

Helt ålreit å syte! Tror vi alle har kjent på den frustrasjonen der;)

 

Jeg ville ikke latt bebisen ligge alene å gråte. Jeg tenker at bebiser gråter fordi de har et behov, aldri for å være "vanskelig". Det kan være så mange grunner..

 

Noe som hjalp her i huset var "nesevarme", støvsuger eller annen jevn dur, eller jeg ammet han i søvn i senga vår. Han sov sammen med oss til han ble to mndr.

[DenherJenta]

sleit også med dette når snuppa var så liten... men bæreslynga og sjal var min reddning!!!!!! bar henne masse i denne liggende liksom. måtte gå med henne i den, for satt jeg meg ned så ble det grining... så da gikk vi masse først inne å når hun var 1mnd å været bedre så gikk vi ute... trur ikke det er heldig for babyen å henge i babybjørn hele dagen...

 

[Gjest]

Hei du.

 

Det lov å erkjenne at man er sliten og lei. Jeg tror vi alle har opplevd den altoppslukende følelsen av å ikke makte mer, og grått har vi nok alle gjort på et tidspunkt.

 

Jenta di er bare 4 uker, og har såvidt begynt på livet. Tenk hvor stort, og sikkert skremmende verden må føles for henne! Klarer du å tenke at hun er helt ny her og at det eneste holdepunktet hennes nå er deg? At hun viser så tydelig at hun trenger å være nær deg er helt normalt, selv om det kan virke meget overveldende. Noen små takler denne verden ganske så greit fra begynnelsen av, og noen er mer sensitive og trenger å være nær, kanskje så mye som 24/7 den første tiden. Ingen kan være forbedret på at en baby kan trenge en så intenst, og jeg skjønner at du er sliten i hodet nå. Men du skal se at det ordner seg, og det uten søvntrening- helt sant! )

 

Og veien til en ny tilværelse tror jeg du kan oppnå ved å bære henne tett inntil deg. Jeg er nesten sikker på at det som føles som et stort problem nå, ville løst seg veldig fort ved å bære, så sant du har utelukket at hun ikke er plaget av noe (vondt). Kunne du vært villig til å prøve et elastisk sjal, f.eks.? Det er veldig lett å lære seg å bruke, du får barnet tett inntil, så tett at det nesten blir en "del" av deg, og du kjenner såvidt vekta av barnet (når de er så små). Du kan ta barnet inn og ut av sjalet uten å måtte løsne det, så det er minimalt med "styring". Ammer du kan du gjøre dette i sjalet, og jenta di kan sove i timesvis i det. I tillegg får du to armer fri til din eldste.

 

Jeg har lyst å gi deg mer info om bæring, for jeg tror det ville hjulpet deg utrolig mye. Er du interessert kan du legge igjen en mailadr i denne tråden, så kan jeg kontakte deg. Jeg har en del erfaring med bæring selv, var heltidsbærer de første 4- 5 mnd fordi jenta mi trengte meg nær i begynnelsen. Bæringen har gitt (og fortsatt gir) meg så mye, jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle kommet gjennom dagene uten den. Eller dvs., det hadde jeg nok gjort på et vis, men frustrasjonene hadde vært større, jeg hadde vært mer sliten og barnet mitt hadde vært mer misfornøyd enn hun trengte å være. Jeg kan med hånden på hjertet si at bæringen har ikke gagnet bare meg og min lille jente, men hele familien.

 

[Sjalabais]

Skjønner godt at du er sliten!!!

 

Hvis du er interessert i å bære? Ta en tur inn på www.tettinntil.com :-) Vi er mange bærende mødre rundt omkring, noen har blitt "tvunget" til det pga krevende babyer, andre gjør det fordi de ønsker den tette tilknytningen bæring gir og andre har andre grunner :-)

[mammaen til G & A]

Hei tobarnsmamma=)

 

Saa klart du har lov til aa vaere sliten... det er krevende aa ha to barn og ikke minst den aller foerste tiden med baby nummer to. Men jeg lover deg at alt blir bedre veldig snart.

 

Foerst og fremst saa ville jeg bare underskrive paa raadet angaaende baere sele eller sjal. Da faar du hendene fri til aa gjoere andre ting ogsaa som aa spise =), eller ta deg av andremann. Skjoenner godt at det er vanskelig - jeg hadde og har vel kjempedaarlig samvittighet for eldstemann siden jeg ikke har all verdens tid til han lenger. Tulla hadde kolikk og ville bare bli bysset hele tiden. Saa jeg ventet til hun moette maalene til baby bjorn selen (med sjalene har du ikke samme dilemma) og saa satte jeg henne i den. Hun var ikke helt fornoeyd med en gang, men saa stoevsugde jeg og hun sovnet... og sov i tre timer. Det hadde aldri skjedd foer. Og siden hun slappet saa godt av inne i selen saa fjertet hun villig vekk, og var sulten og blid naar hun vaaknet.

Etter en liten stund klarte jeg aa lirke henne ut forsiktig av selen og enten legge henne i vogn bagen eller oppaa meg, saa jeg kunne sove ogsaa.

 

Jeg anbefaler ikke ferber metoden enda - hun er i mine oeyne altfor liten og trenger naerhet i begynnelsen. Jeg vil tro hun vil bli mere oppskjoertet dersom du lar henne vaere alene - og dersom hun strever med litt luft saa sluker hun vel mere luft med aa skrike saa iherdig jeg regner med hun kommer til aa gjoere dersom du legger henne alene slik. At hun graater litt paa trilleturer er vel ikke uvanlig.. Den friske luften kan kanskje hjelpe henne til aa sove. Men dersom du bor et sted i Norge hvor det er veldig varmt naa, saa kan varmen kanskje gjoere vondt vaerre for henne...

 

Har du ikke familie som kan komme og hjelpe dere litt? Kanskje de kan ta minsten ut paa tur (spiller nok ingen rolle for dem om hun graater litt - de skal jo gi henne tilbake til dere senere allikevel=))

Da kan kanskje du faa sovet litt eller kanskje kommet deg ut/vaert med eldstemann.

 

Husk - de er smaa en saa utrolig liten tid... At de er krevende i begynnelsen er jo egentlig ingenting - (jada vet det ikke foeles saann naar du staar midt oppe i det), men husk hun er kanskje bare saann i noen faa uker og saa er du ferdig med det mest krevende...

Og jeg anbefaler deg aa ta kontakt med helsesoester og kanskje snakke med henne at du er sliten og kanskje litt deprimert(?) - da kan hun faa deg paa veg til aa faa litt hjelp....

[*tobarnsmamma*]

ser nok ut som det er kolikk her også. hu har hatt to kvelder med intens hyling:-( og da kan det forklare hvorfor hun har vært utrolig fra starten av. endel av meg håper hun har det slik det forklarer hvorfor hun har vært slik og at det ikke er jeg som har gitt henne dålige vaner.. er egentlig ikke for at man skal bysse og bære babyer såfremt det ikke er noe som plager de. Tro meg jeg har bært min del med den første (hadde kolikk..) og så sliten og lei har jeg ikke vært siden. Men man biter tenna sammen.. og nå ser det da ut som lille snupp også har det..(typisk..) men er intr i å høre mere om bæring for deg som villle sende info. adr: [email protected] ( unnskyld fjortis mailadr men har hatt den forever..hehe)

 

 

uansett takk til alle her, må si jeg nesten ikke vet hva skulle gjort uten dere. er herlig å ha en plass å skrive inn sine prob og få støtte:-)

 

takk takk

 

mvh

[Gjest]

Hei *tobarnsmamma*.

 

Har sendt deg mail. )