smørblomst og lille Ole Skrevet 21. juli 2006 #1 Skrevet 21. juli 2006 Nå er det bare en halvtime til jeg skal fortelle det til mamma. Jeg gruer meg noe innmari. Jeg kan ikke utsette det mer. Jeg er snart 11 uker på vei, og er redd hun får vite det av andre hvis jeg ikke sier det snart. Det kommer til å bli helt forferdelig. Først skal hun fordøye at jeg har hatt sex med en jeg knapt kjenner, så skal hun fordøye at jeg attpåtil er gravid. Jeg blir alenemor til tre. Jeg har slitt en del psykisk, og hun har hjulpet meg med barna. Hun kommer til å ta dette tungt. Jeg gruer meg så forferdelig at jeg er fysisk dårlig. Måtte bare få ut dette. Takk for at du leste.
smørblomst og lille Ole Skrevet 21. juli 2006 Forfatter #3 Skrevet 21. juli 2006 Det gikk mye bedre enn forventet. Jeg visste hun kom til å si at hun ville stille opp, men jeg trodde reaksjonen ville bli mye sterkere. Jeg trodde hun kom til å knekke sammen. Hun sa at dette ikke var verdens undergang, og at hun elsker dette barnebarnet like høyt som sine andre barnebarn. Jeg er heldig som har en mor som stiller opp på denne måten, og som ikke fordømmer meg, selv om jeg har vært fordømt dum. Nå er jeg lettet. 10 kg er lettet fra skuldrene mine.
Hidjey Skrevet 21. juli 2006 #4 Skrevet 21. juli 2006 Så utrolig bra. Og så heldige vi er både du og jeg som har så fantastiske mødre Jeg har ikke vært så fryktelig smart jeg heller, men som mamma sier. Vi kan bare gjøre det beste av situasjonen.
carib Skrevet 25. juli 2006 #5 Skrevet 25. juli 2006 Hei! Noen tårer dryppet ned på mitt kinn,for jeg ble så rørt av setningen "at hun elsker dette barnebarnet like høyt som sine andre barnebarn"... Så fantastisk å si det trass i situasjonen du har vært eller er i. Håper at jeg en dag kan si det samme til min datter.Hvis jeg er heldig å leve så lenge.....Lykke til med ditt tredje barn
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2006 #6 Skrevet 26. juli 2006 Hei dere.. så det er ikke bare meg... Jeg er 10 uker på vei, gruer meg skikkelig til å fortelle det til foreldrene mine... at jeg skal bli alenemor....igjen. Har en sønn - som jeg fikk når jeg var 18... nå har jeg passert 30.. Men, er like redd for å fortelle det nå som sist gang..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå