Gå til innhold

trist


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

hei.. alle er så glade.. jeg havnet her ved et uhell og er alt annet enn glad.. tenk om jeg ikke føler noe for barnet npr det kommer. Jeg bare gråter og gråter.. de siste dagene har kvalmen kommet og... hvordan klarer dere å ikke få helt sosial angst av å gå p være kvalme? Redd jeg ikke klarer denne hormonkarusellen..

Fortsetter under...

hei hei:)

 

e stortsett uvel hele dagen æ. men æ prøve no å dra på besøk så mye som muli! eller kafe eller nokka. ekje nokka arti å være i dåli form! e du såpass dåli at du helst ikkje vil bevege dæ utførr døra hjemme, kan d være en fordel å få ei go venninna eller kompis på besøk..

 

æ havna åsså her me et uhell. vakje planlagt graviditet væffal!! æ som ska ta vidreutdanning t høstn å alt. men men! æ å kjærestn min prøve no å forberede oss så mye som d går. han bynne åsså på skole igjen t høsten..

 

men no vet jo ikkje æ kossn din situasjon e.. æ bor no enda hjemme os ho mamma!! men vente på at leiliheta dem hold på å bygg her ska rekke å bli ferdi t æ har termin!!

 

d går nok bra skal du se:) klæm t dæ:):)

ikke planlagt.. glemte p-piller hjemme ifbm. en tur og ble det da.. veldig fruktbar tydligvis! så jeg er ikke veldig godt forbredt eller innstilt på det akkurat nå.. er så redd for at ikke jeg skal klare det eller at jeg ikke skal føle noe for barnet? er jo en vannvittig forandring i livet det her.. huff. skal ikke være så negativ, er glad for alle dere som ønsker det og har fått det til! akkurat nå ser jeg selv bare begrensningene desverre..

men takk for oppløftende svar over her! Blir bare så lei meg når alle blir så glade for det her, selv du som ikke hadde planlagt det! mens jeg ikke greier å se det.. enda?

da mamman min gikk med meg, sa alle åå så flott.. og alt slikt. hun følte seg helt for jævlig.. var det en selfølge at hun skulle elske et barn hun aldri hadde møtt.?. bare fordi hun hadde bært det i magen i 9 månder.?. det er jo faktisk et menneske du aldri har møtt før.... så, hun tok det som det kom.. men den dagen jeg ble lakt oppå magen hennes.. var det som om verden rundt ikke eksisterte.. det er ikke alle som føler det samme.. vi er alle forskjellige, og ingen kan fortelle oss hvordan vi skal føle ting. ta det som det kommer.. det gjør jeg. :o)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...