Nå er jeg helt hysterisk...

[Mamma te 2]

Takk for svar, forstår kjempe godt att du er urolig, men det er så rart å lese om det du skriver om att det svinger. Akkuratt som jeg skulle sakt det selv.

[Heira☆]

Ja, skal si deg det var noen som hoppet høyt når jeg satt med den positive testen i hånda. Eller det var gubben som hadde den, han ville se på den først. Noe jeg ikke nektet, for jeg var helt sikker på at den var neg., men neida, sto positiv med store boksatver der!

Det eneste som er litt negativ, er at jeg har jo vært gravid fra dag èn. De fleste veit jo ikke om det før de venter mensen. Så jeg føler jeg går et elefant-svangerskap. Blir aaaaldri ferdig ) Alle sier jo at det går så fort, men ikke hos denna jenta nei, he he.

Men i disse dager er det jo så deilig da. Når jeg våkner om morgenen og ser ned på magen, og lille Dennis ligger og romstere. Det må du bare glede deg til, blir lissom en enda nærmere kontakt. Også når pappan kan kjenne og se også )

Når var det du skulle ha igjen?

[Iselin79 og 2 nydelige]

Jeg er 16+4 i dag jeg da, har termin 3 januar, så magen har jo begynt å komme. Samboer sa til meg her om dagen at "nå begynner du å bli vakker", dvs at magen begynte å syntes ordentlig og sånne ting da, han syntes forhåpentligvis jeg er vakker ellers også..hehe... Også sa han at vi snart var en ordentlig familie...Det er så godt å høre sånne ting. Blir helt på gråten jeg, når han sier sånn...

 

Jeg også syntes det er lenge til mini kommer, 4,5 mnd igjen liksom.

Men de siste ukene har gått mye fortere enn de 12 første syntes jeg.

Er jo inne på 1 tri enda og leser om folk som er 5 og 6 uker på vei og sånn, og det syntes jeg er lenge siden....

Du har jo enda nesten to mnd før meg da...hehe.... Gleder meg til jeg kan si jeg er 20+...

Men ellers, bortsett fra at du trodde du ikke skulle bli gravid, hvordan har svangerskapet vært ellers?

 

[Heira☆]

Så koselig av samboeren din da )

Mannen min gleder seg også veldig. Han har ei datter fra før, ho er adoptert, så dette er jo hans første-fødte lissom. Han sa her om dagen "hvorfor ser du ut som en traktor`a?", så la han til et stort smil. He he, han liker og leke med ilden. Men så det er sagt, så sier han fine ting til meg også.

Ellers har svangerskapet gått som en lek. Kanskje derfor noe av grunnen til at jeg hadde for meg i begynnelsen at jeg ikke var gravid. Måtte overbevise meg selv maaange ganger. De første ukene tok jeg 6 tester, og lå nesten konstant med BW`ern *rødme*

Så jeg har ikke hatt noen problmer i det hele tatt. I begynnelsen var jeg noe var mot lukter, skulle ikke så mye til før jeg brakk meg. Men har ikke vært kvalm, eller kasta opp, og takk Gud gor det! Føler med de som ligger i 3 mnd, eller mer, og er kvalme.

Ellers har de vært de vanlige symptomene som ømme pupper, oppe om natta for å tisse, og for å ikke snakke om sultfølelsen jeg hadde...

Så visst det fortsetter sånn, skal jeg absolutt ikke klage!

Men for hver dag nærmer fødselen seg, og jeg må innrømme at jeg ikke gleder meg så veldig til den... Men sånn er det jo gjerne, vi gruere oss alltid når vi ikke veit helt hva vi går til.

Men så tenker jeg på alle de andre som har vært gjennom en fødsel, og opptil flere ganger også, så det kan jo ikke være så gæli heller.

Skal nok klare det jeg også. Og jeg vil føde normalt. Tror jeg hadde angret hvis jeg hadde tatt keisersnitt hvis jeg ikke hadde måtte det.

[Iselin79 og 2 nydelige]

Ja, du har vært like heldig som meg du da, jeg har heller ikke vært plager med noen nevneverdig kvalme. Har vært litt sånn innemellom, men skal ikke klage. Ømme pupper og sånn da og tissing, men det er jo ingenting i forhold til de som ligger å vrenger seg på do x antall mnd. Har fortsatt litt sånn ømme pupper faktisk. Men jeg blåser i det.

 

Når det gjelder fødsel gruer jeg meg ikke i det hele tatt faktisk. Jeg har heller aldri født før men, litt smerte tåler jeg. Og hadde aldri valgt frivillig keisersnitt, men må man så må man jo. Men jeg hadde jo nesten samme type operasjonssår etter exu operasjonen og det var helt grusomt, Man ble totalt invalid, Kunne ikke løfte en brus en gang. Å gå var vondt, gå på do var vondt, legge seg og stå opp var vondt....nei, vil heller føde vanlig om jeg kan...Uansett så vondt det ser ut ser det fantastisk fint ut også.... Eneste jeg har litt angst for, som jeg har sett på film og bilder og sånn, er akkurat når man ser toppen av hodet...akkurat da liksom, men det tenker man sikkert ikke på i farta...

 

 

[Heira☆]

Uff ja, det ser jammen ikke godt ut det der. Det er ennå en gåte for meg, åssen det i det heletatt er plass. Jammen er vi finurlig bygd.

Det var ei som sa til meg en gang, at hvis dem spør om jeg vil kjenne når hode til barnet er kommet fram, så skulle jeg si nei. Ho hadde kjent, og da hadde ho tenkt "herregud, skal jeg virkelig få ut den der..??" Og det kan jeg i grunnen skjønne. Men vi er jo alle forskjellige så.. Vi tenker vil ikke helt klart når alt står på som verst.

Ei annen sa at, bare tenk at det skal bli vondere, og plutselig så var ungen ute. Men vi får nå se, de sier at ingen fødsler er like, så vi får bare ta det som det kommer. Jeg gleder meg så vanvittig til den lille bylten har bytta plass til oppå. og ikke inni lenger ) Er nesten vanskelig å se for seg. Er sikker på jeg kommer til å hylgrine jeg, he he. Jeg griner jo bare jeg ser en fødsel i dag, eller noe som har med barn og gjøre. Trenger forresten ikke se heller, holder med å lese det.

Hender jeg kjenner klumpen i halsen kommer når jeg sitter og leser div. innlegg her også. Så litt mer følsom har jeg nok blitt etter jeg blei gravid.

[Iselin79 og 2 nydelige]

Iuuh...kjenne på hodet når det er på vei ut...nei, uff, det skal ikke jeg heller... Det er jo nesten litt makabert. Blir jo som å ta kaffepause midt i fødselen det jo...nei takk...

 

Jeg også griner av det minste, når jeg leser fødelshistorier eller ser på tv, eller ser film av fødsler...hehe.. Kan ikke vente til det blir min tur..

 

Fader, har så vondt i hodet i dag, jeg drikker og drikker, men det hjelper jo ikke jo...argh.... Jeg er trøtt nå jeg, men det er jo litt tidlig å legge seg enda... Samboer jobber i natt. Og jeg sitter å ser på film og Bimmer..

[t-79 og Jakob+ spire:)]

Hei på deg Iselin! er du der???? huff, høres ikke ut som noen koselig opplevelse i dag når du ikke fant hjertet...... huff, unner ingen sånne "skrekk" opplevelser....... har vært litt nervøs selv i dag, for i overigår kjente jeg det første "kraft sparket" fra bebisen, kjente det på utsiden tom ) men i går kjente jeg ingenting.... og tror ikke jeg har kjent noe i dag heller.... :-( har vært i byen m ei venninne i hele dag, så har liksom ikke hatt helt tid til å kjenne etter da men!!! huff, det er så lett å la seg stresse altså, og jeg blir så fort nervøs jeg...... så begynner jeg å tenke og tenke, til dt kverner i hodet mitt, også er jeg helt sikker på at NÅ har noe gått galt...... skal dette ta slutt noen gang(før bebisen kommer ut) tro?????

 

Men jeg ble hoppende glad da jeg så at alt var i fineste orden med mirakelet ditt!!!!!!