Hadde en laaaang prat med sambo i går...... (sikkert heeelt uinteresant for dere, men hadde ingen andre å snakke med..) rotete og litt langt..

[fru furu med kongle]

Har ikke vært så aktiv her inne, siden jeg ikke helt vil innse at vi sliter... Men 2,5 år med prøving er VIRKELIG en prøvelse...

Etter ca.1år snakka jeg med legen, men fikk da det svaret at siden vi er så unge, må vi prøve en stund til, mange som ikke klarer det så raskt..

Har ikke vært på noen form for utredning enda, og grunnen til det er at vi (jeg og sambo) etter over 1,5 år med prøving fant ut at vi ikke var klare for å få vite (i en alder av 23år) at vi ikke kan få barn... Så derfor bestemte vi oss for å fortsette en stund på egenhånd...

Disse 2,5årene har hatt MAAAANGE nedturer... 4 av mine nermeste venninner som begynnte prøvingen over 1år etter oss sitter i dag med små mirakler i armene side... Mange som jeg kjenner har født, uten å ønske det... ja noen tilogmed uten å slutte på pilla... Og det er vanskelig og gang på gang måtte smile og fortelle hvor glad du er for den lykkelige sitvasjonen de er i...

I går rant begeret over for både meg og sambo... Han fikk vite at søskenbarnet ventet barn med samboeren sin... som er 6 år yngre enn meg... Han klarte ikke være glad på deres vegne en gang... Hadde bare masse spørsmål om bla. utdannelsen hennes (hun er ikke ferdig) og hvordan de skulle gjøre det siden ingen av dem har fast jobb...

Etter en utblåsning ble han bare lei seg og begynnte å reflektere over alle som har fått barn i det siste, og hvorfor ingenting skjer hos oss... Han spurte om det virkelig bare er 1-2 dager i måneden man kan bli gravid, og om hvordan prøverør funker... Vi hadde en laaaang prat og ble enige om at til høsten (legen vår jobber på sykehuset om sommeren) skal vi bestille time til utredning, og håpe at det gir positivt resultat.

Takk for at jeg fikk dele tankene med deg!

 

klem fra mei

[Gjest]

Sender deg massssssse klemmer!!

 

Vet du , jeg hadde byttet lege!!! For en dustelege som sier noe sånt.. For ung???

 

 

Håper du og samboern kommer dere litt etter sjokket.

Det fins håp, og du må bare stå på kravene!!!

 

Tar resten på msn vi, er lettere å trøste og klemme da..

 

 

 

[Aprilmor m/gutt i magen]

hei hei vennen.. leeenge siden sist...

 

så fint at dere er klar for å få hjelp. det er en tung vei å gå, det vet jeg...

men når dere har gjort det, er hver dag en nærmere til det store mirakelet.... for jeg vil påstå at sjansene for å lykkes når en får hjelp vil være mye større...

 

selv skal vi på forundersøkelse 14 aug.... og ¨går på p-pilla nå... nå slapper vi av, og koser oss bare med hverandre, og det trengte vi...

 

masse lykke til til dere vennen... og krysser fingre og tær...

 

klemzer fra

[fru furu med kongle]

Bula snuppa mi! Er sååå glad for de samtalene vi har på MSN du hjelper med å se annerledes på ting!!!

 

Masse klemmer!

[fru furu med kongle]

HEEEEEEEEEEEEEEEI Aprilmor!!

Har savna deg masse!!!

Du er vel midt i bryllupsplanlegginga nå!!????

 

Er veldig skummelt, men det blir spennende oxo...

 

Det ordner seg alltid for snille piker er det noe som heter.. og da må det da ordne seg forr oss..

 

Lykke til med undersøkelsen selv!!

 

Håper å treffe deg på MSN en dag!

Masse klemmer!!

 

 

[kirsty*2barnsmamma]

Så positivt at dere fikk snakka ordentelig ut sammen og at dere er samlet om dette!! Ønsker dere masse lykke til med utredningen!! Håper dere får svar og hjelp og det som trengst for at dere får den etterlengta spira også. Dere kommer til å bli kjempegode foreldre!!!!

 

Masse klemmer til dere begge!!!!!!!!!!!

[Moniken, mamma til 3]

Hei du

Jeg er en av de som har vært sliter men som fikk hjelp av legevitenskapen, og som nå er 18 uker gravid.

 

Vil bare si at jeg (som alle andre her) vet hvor frustrerende det er å prøve uten resultat, og jeg anbefaler deg virkelig å bytte lege. Jeg var 25 da jeg tok kontakt, og det var ingen som sa til meg at jeg var for ung. En god lege skjønner at dette ikke er et spørsmål om alder.

 

For oss tok det ca et år fra vi begynte tester til vi var gravide ved hjelp at pergotime (det måtte tre kurer til før det hjalp).

 

Poenget mitt er at det finnes hjelp å få, og at veien frem til prøverør er ganske lang, så dere burde ta kontakt med en ny lege slik at dere kommer igang med stimulering og lignende. Kanskje dere også er så heldige at dere ikke trenger å gå så langt som til prøverør.

 

Masse lykke til videre!!!!