Gå til innhold

Er barna deres veldig selvstendige og lite kosete?


Anbefalte innlegg

Eller er det bare pia mi som er slik? :-/

Noen ganger lurer jeg på om jeg gjør noe galt eller hva det er. Hun er veldig selvstendig av seg, og har aldri problemer med å være hos andre eller å overnatte. I natt som var lå hun hos bestemor og bestefar fordi de ville låne henne en natt, og da savner jeg henne forferdelig.. Da de kom hjem med henne i dag ville jeg selvfølgelig ha en stoor kos av henne, mens hun skriker "neei".. frustrerende..skal aldri sitte på fanget å kose eller noe..(selv om jeg vil for det er det beste jeg vet). Da besteforeldrene skulle reise hjem igjen etter å kjørt henne hit så griner hun fordi hun vil være med dem hjem igjen.. er hun ikke glad i oss? Gjør vi noe galt? Flere som har det sånn?Må nesten le litt for meg selv når jeg tenker på denne lille, bestemte frøkna våres :-)

Fortsetter under...

Jenta mi er motsatt. Ho er bestemt da, men veldig lite selvstendig, og veldig kosete! Skal helst leie meg hele tiden, Til og med når ho sitter i vognen. Og nå jeg kommer fra jobb, må vi sitte å kose leeenge. Misunner de som har selvstendige barn, selv om det er koselig å kose og klemme da. Men det kan bli slitsomt å reise vekk, når ho henger etter beinet, og roper etter kos, og ikke lar meg gå.

Hei

 

Datteren min er 2,8år.

Hun er ENORMT selvstendig. Sta og rampete.

Men likevel så får hun veklset mellom det. Så hun koser ,susser og klemmer og ramper om hverandre. Så det veies litt opp i opp :-)

Før så var det bare neiii om jeg spurte om kos ( og det er det noenganger enda). Men det kom seg etterhvert.

På en måte er det veldig godt, fordi det er aldri noe problem når hun skal noe sted. Klarer seg fint uten oss. Men jeg savner å ha henne på fanget å kose på kvelden før hun skal legge seg f.eks.. det har hun visst ikke tid til...

 

HI

frøkna mi er litt slik hun og (2 1/2)

Aldri problem å levere i barnehagen (vil helst ikke hjem), kan passes av alle og ikke særlig kosete. Mellomste var og slik, men ikke eldste.

Faller hun og slår seg for eksempel, så gråter hun jo, men tar jeg henne opp for å trøste er det ikke lenge før hun sint vrir seg unna. Tror det er rett og slett at når hun da falt eller slo seg holdt hun på med noe hun ikke fikk til, og er mest sint og gråter fordi hun ikke fikk det til... Så vil hun ned og prøve en gang til.

Slik var også mellomste, mens eldste er så veldig kosete og synes synd på seg selv hvis hun slår seg. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Husker med mellomste at de i barnehagen syntes det var litt "trist" når hun ikke ville trøstes så mye....

Hei HI!

Sånn har vi det også. Han er veldig selvstendig av seg, er ikke slik som må ha oss der hele tiden, eller som skal sitte på fanget eller rundt mamma og pappa hele tiden. Men det er jeg glad for!!:)

Han greier mye mer, og er kjempetøff. Ser mange av barna som han leker med på samme alder må ha hjelp av mamma og pappa til alt. Er også avhengig av at mor skal være med på alt. Skriking når de skal være sammen med andre osv..

Er jo veldig godt å vite at junior trives kjempegodt uansett hvor han er:)

Synes dere har gjort en god jobb me å oppdra barnet deres jeg:) er kjempeviktig at de blir selvstendige.

Selv om junior er selvstendig så kan han kose litt også av og til, spesielt på kvelden når han skal legge seg eller om han kryper opp i sengen vår om natten.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...