Taushet om MA?

[moren til sprett]

Etter flott svangerskap og fødsel da vi fikk den lille superhelten vår i fjor, var vi overlykkelige da vi ble gravide allerede før menstruasjonen var kommet tilbake. Så stas med to tette søsken :-) Dessuten var det jo kjekt for meg å bli gravid igjen mens jeg enda husket alt jeg hadde lest om graviditet i løpet av forrige svangerskap.

 

Så skjer da det merkelige at jeg rundt uke 10 blir svimmel og besvimer. Samtidig forsvinner kvalmen som varte så langt ut i forrige svangerskap. Jeg ble selvfølgelig livredd for at det er noe galt med barnet og var i kontakt med både legevakten og på kontroll hos legen min, men begge steder blir jeg grundig forvisset om om at det ikke var noe galt så lenge jeg ikke fikk ve-smerter eller begynte å blø. Ingen grunn til ekstra ultralyd, altså.

 

Uken etter bestilte jeg likevel en privat ultralyd, og vi så med en gang at det var gått galt med barnet. Verden knuste, og jeg fikk for første gang høre om missed abortion. - Hvorfor i alle dager har jeg ikke hørt om muligheten av dette før når det er så vanlig? Er det bevisst utelatt i gravid-bøkene for å unngå at engstelige gravide skal løpe ned legekontorene, eller har jeg bare lest feil bøker? Og hvorfor sa ikke legen min noe om dette da jeg kom og var engstelig? "Alt er bra bare du ikke har vondt eller blør", liksom? Jeg føler meg så grundig lurt og umyndiggjort! Hvis jeg blir gravid igjen, kommer jeg til å være hyper-engstelig og kommer til å slite veldig med å stole på det legen min sier. - Har noen av dere hatt de samme tankene, eller var dere mer opplyste enn meg da verden braket sammen?

[*Lenn* :-))]

Så utrolig trist at dere mistet i missed abortion! Føler med deg. Vi har akkurat mista i spontanabort.....

 

Jeg vet mye om MA. Vært mye på disse sidene og lest gravidblad og bøker. Syns det er merkelig at ikke legen din sendte deg til UL når du var kommet så langt! Blir rett og slett provosert av de!

Men noe ukjent fenomen er det dessverre ikke.....

Nå da vi endelig hadde lykkes på vårt 3.prøverørsforsøk...fikk jeg blødninger og svake smerter i uke 6......

Alle leger, og gynekologer feide det vekk med at alt var normalt, ja blødninger var normalt og smerter var normalt....... Følte meg ganske liten og fikk ikke sagt helt hvordan jeg følte. Har jo hatt SA før, så jeg kjente igjen symptomene....det gikk jo som jeg forventet, med en SA...

 

Det jeg vil fram til, er at ikke alle leger er like kompetente. Min beste erfaring er at når man er redd og fastlegen ikke tar deg på alvor...ja så møt opp på legevakta (om det finnes en i nærheten av der du bor.....) Jeg opplever iallefall å bli tatt mer på alvor der....

 

Dette ble langt... )

Vil bare sende deg en god klem og masse lykke til videre )

 

Klem fra

[Carina83 ~ termin 05.09.07 ~]

Følte at jeg måtte svare deg. Aller først kjempeleit å høre at du har opplevd en Ma.

Ma/Sa/BO &Exu er ikke ukjent for gyenkologer. Hvorvidt fastlegene vet om alle type aborter skal være uvisst. Men jeg mener at de plikter å ta oss på alvor når vi er bekymret og gi oss en ul.. Om de ikke har bra nok utstyr selv så får de sende oss til sykehuset!! Ma er i mange tilfeller ikke lett å oppdage, for det kan være så forskjellig fra person til person. Jeg for min del hadde alle symptomer på graviditet, blødde ikke, hadde ingen smerter & lille babyen hadde ligget død i mors mage i 2uker. Normalt sett så vil jo kroppen før eller siden prøve å "rydde opp selv" at man får anntydning til blødninger e.l .. men jeg var altså ikke en av dem. Til og med urin min var helt perfekt.. Jeg synes nok at dette er ett tema som burde vært mye mer opplyst til gravide generellt. For den trøkken man får i trynet, når de legger fram statistikken om at dette er veldig vanlig. Så hadde det jo vært kjekt med den type info hos lege/jordmor i begynnelsen av et svangerskap. Slik at man vet at man kan faktsik havne inn i den %.. Det står jo i enkelte gravid bøker at 30% av alle svangerskap ender i abort. Også er det forskjellige prosenter innad fra uke- til uke..

Vil bare sende deg mange gode klemmer.. Håper det snart kommer en liten spire i magen din igjen, om du føler at du ikke har tiltro til fastlegen din lenger så er det kanskje lurt å bytte??

 

 

[*Vetlis*]

Hei Smurfemamma!

 

Jeg hadde heller aldri hørt om MA før forrige tirsdag, da sto jeg plutselig oppi det med begge beina selv!

Jeg merket ingenting jeg, var faktisk kvalmere enn vanlig og brystene var enda vondere enn de hadde vært (trodde det var umulig!!!!!)

 

Men pga min engstelse fra tidligere svangerskap skulle jeg på en tidlig ul i uke 9+5, å det viste seg at spiren var død og hadde vært det i ca 2 uker (

Det var helt jævlig!!!

 

Men når jeg har sett meg litt rundt her inne på BIM, forstår jeg jo at det er mange flere enn jeg hadde trodd som har opplevd det samme!

 

Jeg kan dessverre ikke gjøre annet enn å sende deg en trøste klem!

[jordbærsjokolade]

Hei.

Jeg hadde heller ikke hørst om missed abortion før jeg opplevde det selv føste gang i januar i år. Hadde på forhånd hatt en del små blødninger, men hele TRE leger sa at dette ikke var noe å bekymre seg over, jeg var hos fastlegen min, tok meg en tur på legevakten og til slutt til en gynekolog. Ingen av de foretok udersøkelse og de alle roet meg ned med å si at dette var helt vanlig, så jeg slo meg til slutt i ro med det. De er jo tross alt leger og burde ha peiling på dette.

Ca to uker senere fikk jeg en slags murring i magen som varte et par dager, ringte nok en gang til x antal leger som igjen kunne roe meg ned med at dette var helt normalt. Livmoren min som utvidet seg bare. En natt våknet jeg opp og hadde sterke smerter i magen og da skjønte jeg at det kom til å gå galt. Gikk frem og tilbake på do for det føltes som om noe var på vei til å komme ut. Ble som deg svimmel og holdt på å besvime, rett etter kom det masse blod og da ringte jeg legevakten på nytt. Først da ble de bekymret og ba meg ta en taxi til de. Legevakten sendte meg til sykehuset hvor de konstaterte en ma. Jeg var 11 uker på vei men babyen hadde vært død siden uke 8. Jeg ble gravid igjen i februar men så gikk det galt igjen i mai. da fant ikke legen noe liv under en ul i uke 9. Hadde sett hjertet slå og hørt det slå i uke 6. Så da var det nok en tur på sykehus og alt det andre.

 

Etter å ha tittet litt rundt her inne skjønner jeg at jeg ikke er den eneste med ma, det er mange av oss. Men heldigvis leser jeg mange solskinnhistorier om jenter som har mistet flere ganger men at det til slutt har gått bra.

Det gjør det sikker med oss også,

Klem

[moren til sprett]

Tusen takk for kloke og oppmuntrende svar fra dere. Det er jo ufattelig trist at vi er så mange som kan møtes inne på denne siden med de samme ulykkelige erfaringene, men samtidig kjennes det utrolig godt å ikke være alene om disse tankene. Takk til dere!

[Alba44]

Så trist å høre at dere mistet...

 

Vet dessverre akkurat hvordan det er...Mistet selv i MA i mai og hadde såvidt hørt om det.

 

Sender deg en stor trøsteklem og håper dere tar godt vare på hverandre.

[Maud]

Det var trist å høre! Jeg beveget meg inn på disse sidene for første gang på lenge for å se om det var noe nytt om noen gamle kjente. Hadde ikke ventet å møte gamle kjente på den måten! Jeg mistet to ganger før Tobias kom i fjor, en SA etter 10 uker og en MA etter 9 uker. Den første gangen presterte legen å si at svangerskapsavbrudd er et vanlig fenomen og at alle kvinner måtte regne med å oppleve det! Sikkert sant, men det gjør ikke ting lettere. Alle mister foreldrene sine, men det er også trist. Håper dere tør å prøve på nytt og at Sprett får et søsken om ikke så lenge.

 

Trøsteklem