Søker litt medfølelse i dag damer... (syte og klage)

[MorLykkelig]

I dag er det Torsdag 20.juli. Altså er det 13 dager siden min termin. Nå begynner jeg virkelig å bli frustrert...

Samboer sitter enten på pcen og spiller, eller så sitter han å leter etter ny bil. Med andre ord, så er jeg ganske alene her. Det er alt for varmt ute til at jeg orker å finne på noe. Og tar noen kontakt med meg, er det kun for å mase om denne ungen som aldri kommer.... Og alle er jo såååååå spente, og håper noe skjer snart... grrrr....

Skal på kontroll igjen på sykehuset i morgen, men frykter at det skjer det samme som sist. Da bare konstanterte de at alt var bra, og så ble vi sendt hjem uten noe videre mål i sikte.

Alt er bra, og det er jo fint det. Men hadde lissom sett for meg at 14 dager over termin er maks av hvor lenge man går før de gjør noe. Dette viste seg å ikke stemme... Så lenge morkaken min fungerer fint, og jeg ikke er moden, så blir jeg pent nødt til å bare gå rundt her en stund til. Har rier sånn innimellom, men blir aldri til at de bygger seg opp. De kommer gjerne når jeg skal sove, så jeg mister jo nattesøvnen helt. Blir sittende oppe å ta tiden mellom riene, i et desperat håp om at NÅÅÅ kommer de sikkert regelmessig, men den gang ei...

 

Var kjempe frustrert da jeg fant ut at min samboer ikke skulle starte sin 2 uker lange ferie før 17.juli. Hadde som sagt termin 7.juli, og så for meg at jeg måtte gå den første tiden her hjemme alene med babyen. Nå har det hele blitt snudd til at jeg frykter at denne ungen ikke rekker pappas ferie i det hele tatt...

 

Og jo lenger jeg går her hjemme, jo mer tenker jeg på fødselen som kommer. Har ikke vært redd iløpet av hele svangerskapet, men nå kommer ALLE bekymringer som perler på en snor.

Dagen før termin viste det seg at gutten vår lå i seteleie. De fikk snudd han, og alt gikk fint. Men nå er jeg redd han snur seg tilbake igjen, komplisert fødsel osv osv. Har også blitt mer redd for smertene etter at jeg har hatt et par mindre ålreite undersøkelser av underlivet nå som vi er på overtid.... HUFF!!!

Jeg vil bli ferdig med dette her.. Jeg som har hatt det SÅ utrolig bra gjennom hele svangerskapet! Nå har jeg mest lyst til å ikke gjøre annet enn å skru av hele omverdenen og bare grine!!! Skulle dessuten ønske at min samboer kunne være litt sammen med meg... at vi kunne gjøre noe for å få alle timene til å gå litt fortere..

 

Dette ble et skikkelig syte innlegg, men er oppriktig frustrert nå, så det var herlig å bare få det ut....

 

 

[PinkBaby♡]

Hei LilleMor21

 

Jeg skjønner godt at du klager og syter litt. Det hadde de fleste som hadde vært i din situasjon gjort( håper ikke jeg går over). Du får dra samboeren din litt i øra og si at du trenger litt selskap og omsorg. Det var det minste han kunne bidrat med nå som du er veldig veldig gravid.

Lykke til hos legen , jeg har stor tro på at de setter i gang fødselen.

Så lykke til med fødselen, nå får du nok se babyen din snart

 

Stoor trøste klem fra

[Sigbeth]

Og få samboeren din til å svare på alle mase-telefonene!

Folk ringer nok bare for å vise omsorg, men kjenner selv på at jeg ikke er så sosial for tiden, og vil "beskytte" meg litt mot besøk etc. Stresshormonene kommer raskt for tiden......