Motoko Skrevet 20. juli 2006 #1 Skrevet 20. juli 2006 Hei! Jeg er en kvinne på 23 år, er i 24 uke nå, er sjukmeldt da jeg har store plager med ødem, bena mine verker ordentlig og ingen sko passer lenger. For en mnd. siden (i morra, den 21.), døde bestemora mi, som betydde utrolig mye for meg, bare 67 år gammel. Hun døde dagen før jeg var på ultralyd for første gang, hadde lovet å komme innom med bildene, og hun gledet seg veldig. Ble utrolig deprimert etter det brå dødsfallet, ble sjukmeldt 1 mnd først pga. depresjon. (Jeg hadde egentlig tenkt meg til legen den uka uansett, var sterkt plaget med migrene og de vonde beina mine). Nå går det litt opp og ned i bølger, gråter ganske mye egentlig. Det jeg lurer på er om det kan ha noe innvirkning på barnet? Jeg vil jo at barnet mitt skal ha det bra, jeg spiser temmlig normalt, selv om matlysten er laber til tider, er liksom så lite jeg får gjort med at jeg er lei meg..
rødhette* Skrevet 20. juli 2006 #2 Skrevet 20. juli 2006 De sier vel at følelsene våre merkes av livet som vokser inni oss... Men om det har noen innvirkning, vet jeg ikke... Ta en prat med legen din eller jm om dette, fortell hvordan du har det. Jm har ofte bedre tid, så hvis du føler deg komfortabel med henne, syns jeg du skal ta en god, lang prat med henne om hvordan du har det... Sorgen vil jo være der, og det er jo fullt forståelig! Kjempetrist å høre om bestemora di. Men det kan hende det vil hjelpe å prate med en fagperson om dette, få ut alt hva du tenker og alle bekymringer og slikt. bare et forslag...
Motoko Skrevet 20. juli 2006 Forfatter #3 Skrevet 20. juli 2006 takk for det.. jeg var jo hos legen da jeg fikk første sykmeldinga, var helt vrak når jeg var der, men han sa at jeg kunne ikke få noe medikamenter (det er jeg forsåvidt ikke intr. i heller), og at jeg bare måtte prøve å ta det med ro.. Har bare vært hos jordmor en gang, men har ny time der snart, så kan jo spørre da.
Gjest leelu23 venter jente 25.11 Skrevet 20. juli 2006 #4 Skrevet 20. juli 2006 Så trist å høre om- jeg kondulerer. Jeg må bare legge til siden du spurte om det kan ha noen innvirkning på fosteret. Og de sier jo at babyen føler det vi føler- men ta det med en klype salt. Jeg er datter av en psykisk syk mor som hadde en voldsom depresjon under hele svangerskapet hun kunne gråte sammenhengende i en uke- og jeg er og har alltid vært en gla-jente og en solstråle!! Så uansett- så har nok babyen din det bra inni deg stol på kroppen din å lykke til videre! Det er ikke kjekt å være deprimert. klem fra meg:)
Motoko Skrevet 20. juli 2006 Forfatter #5 Skrevet 20. juli 2006 Takk for svar. Jeg går liksom ikke konstant deprimert, det kommer i bølger, er hvis jeg begynner og tenke for mye, møter folk som spør om bestemora mi, kjente henne og slikt. Vanligvis er jeg ei veldig blid og gla' jente som person. Hjelper vel kanskje ikke at jeg har vært i dårlig form stort sett hele svangerskapet hittil. Er nesten aldri syk vanligvis..
Mamma til 3 gullgutter Skrevet 20. juli 2006 #6 Skrevet 20. juli 2006 Hei! Jeg vet hvordan du har det. Min far døde for tre måneder siden og jeg gråter fortsatt nesten hver dag. Det er et stort savn der og også jeg har tenkt på om dette kan skade den lille elsklingen jeg bærer på. Jeg har i løpet av det siste året mistet tre av mine familiemedlemmer hvor min far var den siste. Jeg lurer på når det begynner å bli lettere å takle, for pr i dag så knekker jeg nesten sammen når jeg tenker på at jeg aldri får se han igjen og snakke med han igjen...... det gjør så ubeskrivelig vondt..... Jeg håper den lille i mgen min ikke tar skade av at hans mor er så lei seg hele tiden og for hans del så prøver jeg å se lyst på det. De sier at det som ikke tar livet av oss gjør oss sterkere, men av å til lurer jeg på hvor sterk man egentlig skal være...... Vi får prøve å holde hode over vannet og komme oss gjennom sorgen, fordi om jeg av og til ikke vet hvordan....
Anonym bruker Skrevet 20. juli 2006 #7 Skrevet 20. juli 2006 Kjære hovedinnlegger Så trist å høre at du mistet bestemoren din så tidlig. Som psykolog, tenkte jeg bare jeg skulle si til deg at det er forskjell på en naturlig, sunn sorgreaksjon, og en depresjon. En sorgreaksjon kan selv om den er smertefull også være positiv i den forstand at det handler om savn etter en person du var utrolig glad i, og dette vil også innebære positive følelser og gode minner. En depresjon er noe helt annet, -en følelse av håpløshet, oppgitthet, tunge, negative tanker om deg selv, og en veldig negativ kritikk i forhold til deg selv. Jeg tror ikke din sorgreaksjon vil kunne være til skade for barnet så lenge du ikke faller helt sammen og ikke klarer å ta vare på deg selv. Det er sikkert lurt at du er sykmeldt og tar den tiden du trenger. Bruk den ekstra tiden på å gjøre hyggelige ting og bearbeidet tapet av bestemoren din så går det nok bra skal du se. Føler veldig med deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå