Frustrert...

[-Frida-]

Etter å ha rundet ca ett år med prøving, begynner frustrasjonen å ta litt overhånd. Ikke så lett å holde motet oppe alltid. Føler det er så mange rundt oss som sliter med å få barn om dagen, at det er lett å tenke negative tanker. Har selv hatt en SA i mars og min beste venninne har nettopp fjernet en eggleder grunnet svangerskap utenfor livmoren. Dette bidrar sikkert til økt stress - som igjen ikke gjør det enklere å bli gravid.. Men hvordan klare å slappe av, er lettere sagt enn gjort. Fikk mensen når jeg stod opp i går, og denne gangen hadde jeg så god følelse. Alt føltes så rett, og jeg hadde flere symptomer... I steden tror jeg dette er symptomer på pms i steden for graviditet (som tydligvis kan være veldig likt), altså vil muligens fremtiden min bestå av sykluser med to uker pms + 1 uke mensen.. juhu.. kan nesten ikke bli bedre. Mulig dette har noe med alderen min å gjøre (er 27), for tidligere har jeg vært veldig lite plaget av pms, og har ikke hatt anelse om når jeg har hatt eggløsning. Dette er også årsaken til at forbruket på eggløsningstester har vært stort. Man vil jo gjerne treffe på rett tidspunkt.. I tillegg har vi jo forsøkt oss på diverse kjærringråd som grapefrukt juice og hostesaft til meg og sinktilskudd til min mann. Men om dette egentlig fungerer er jeg usikker på.. Men man må jo prøve alt, ikke sant. Er det noen som har andre tips til hva som kan hjelpe, så tar jeg imot med stor takknemmelighet.

 

Dette var dagens utblåsning.. noen som kjenner seg igjen? Vi må jo bare prøve å holde hverandre oppe vi som ennå er i dette forumet.

 

Ønsker alle "prøverne" en fin-fin dag!

[Maigutt07 + maijente10]

Hei.

Jeg har ikke prøvd så lenge (4 mnd) og har derfor ikke noen flere råd til deg enn de du allerede vet om, men ville bare si at jeg håper inderlig det ordner seg for deg snart for det må være pyton å prøve så lenge...

Skal krysse fingrene for at det klaffer for deg neste måned jeg!

Masse lykke til:)

[Gjest]

Jeg har svært uregelmessig syklus, og vet egentlig ikke helt om jeg har eggløsning i det hele tatt, tross positive tester. Kjenner jeg begynner og bli stresset etter som tiden går uten at det skjer noe. Nå har du prøvd noen måneder lengre enn meg, men jeg kjenner følelsen som du beskriver....før trodde man at når man ville bli gravid, ja da ble man det, ferdig med det, liksom....Nå vet man bedre...

 

Har du prøvd akupunktur eller fotsoneterapi?? Det koster litt, men kan absolutt være verdt det:) Krysser fingrene for oss begge:)

Lykke til:)

[makkapakka med spire]

Heisann

Jeg kjenner meg så godt igjen i alt du skriver..Vi var prøvere ca 1 år... Til slutt var jeg veldig nerfor, alle venninnene mine begynte å få mager og maste på oss om at vi måtte sette igang vi også slik at barna ble jevngamle.. Det var ingen som visste at vi var prøvere...

<<<<<

Er nå i uke 8 så håper spiren klorer seg fast 7 mnd til....

 

Vi gleder oss helt sinnsykt..........

 

Er sykemeldt nå da... Ekstrem svangerskapskvalme, så har hatt bedre dager.... men før jeg ble gravid så lovte jeg samboeren min at hvis jeg ble gravid så skulle jeg spy med et smil om munnen,,, så det prøver jeg på) hehe men urkh

[kirsty*2barnsmamma]

Heisann!

Kjenner meg godt igjen i det du skriver! Etter min SA i september har jeg hatt sterke graviditets symptomer fra to dager etter el, frem til tr... skjønner nå at dette er pms... to uker pms og 1 uke tr...er mitt liv også! Lurer på om det har noe med SA å gjøre?? Hadde også en SA i mars, en tidlig en...

[-Frida-]

Gratulerer så masse vilde24, akkurat slike historier man trenger når man blir frustrert og tenker for mange negative tanker. Har tenkt mye på det du sier med å kutte utt eggl.tester og andre tips og triks og bare slappe av. Går ut i ferie i morgen, så jeg krysser fingrene for at det kan være løsningen. Vekk fra alt stress og mas på jobben. Takk til dere andre også, godt å vite at flere er i samme båt. Vi får støtte hverandre så godt vi kan og håpe på at vi også snart kan vise frem våre fine og store mager! Klem til dere alle!

[Myggemamma *20.07.2007*]

Æsj, ja det kan virkelig tære på med all ventinga. Vi har ikke kommet så langt i prøvinga enda i denne omgang (er inne i min 4 pp), men før jeg ble gravid med dattera vår så strevde vi i ca. ett år. Da det endelig klaffet og vi hadde ventet så lenge at vi mente det var trykt å spre det lykkelige budskapet, så hadde jeg en MA. Skikkelig nedtur. Da var det på`n igjen. Heldigvis gikk det da bare tre mnd så klaffet det på nytt, og resultatet av det har 2 årsdag i morgen:-)

For meg var det en fattig trøst at det faktisk er veldig vanlig at dette kan ta lang tid. Ikke for ingenting at man ikke blir henvist til noe videre utredning før man har vært prøvere i ett år. Jeg synes i alle fall det er mye trøst å være inne på sidene her sammen med andre prøvere som vet hvor frustrerende det kan være. Vi blir verdensmestere i å smøre oss med tålmodighet!

Ikke gi opp, snart treffer dere blink skal du se,det skal jeg krysse alle fingre og tær for