En hyllest til psykiatrien

[Lillejonas Mekkemikkel]

Jeg har alltid vært et rotehodet så lenge jeg kan huske. Både innenfor meg selv, og utenfor meg selv. Alltid vært rastløs, og hatt en dragning mot alt som er spennende. Alltid vært i opposisjon mot autoriteter, og alltid hatt en enorm trang til å utfordre dem. Jeg har alltid rotet ting til for meg selv (samme hvor mye jeg har ønsket å ikke gjøre det), og blir alltid depressiv etterpå og ønsker noen ganger da å gjøre slutt på alt.

 

Da jeg var en ung voksen, gikk jeg på speed-fester en periode, og det var kjempegøy. Men som alt annet som er moro, utspilte det sin rolle til slutt, og det var ikke så gøy lenger. Festingen opphørte sakte men sikkert av seg selv.

 

Det jeg imidlertid oppdaget i denne perioden, var at hvis jeg tok en bittebitteliten liner (mindre enn den man normalt tar på en fest), forsvant alt kaoset inni meg, og jeg ble i ypperlig stand til å ta meg av alt kaoset utenfor meg selv. Det kunne brukes til noe konstruktivt.

 

Det måtte ikke brukes ofte, men jeg gjorde det ca. hver3.-4. mnd, når jeg følte ting begynte å vokse meg over hodet, og kunne på den måten unngå å føle meg deprimert og ubrukelig.

 

Dette er ulovlig og farlig, og det visste jeg. Som et voksent menneske var jeg nødt til å innse at dette ikke var noen langsiktig løsning, og gjøre noe med det.

 

Jeg gikk til legen, og legen sendte meg til psykiater. Psykiateren sendte meg til testing.

 

Av testingen kunne psykiateren se:"Du har ADHD lille venn, og du trenger speed." Resepten ble utstedt, og jeg kunne løpe og kjøpe.

 

Jeg vil gjerne takke helsevesenet for at jeg ikke lenger har narkotikaproblemer, men nå får medisin.